Foto: Lise von Krogh
Jeg har laget mine egne settepoteter fra potetgenbanken.
I vår fikk jeg tilsendt seks ulike gamle potetknoller fra Genressurssenteret. Noen bitte små poteter, miniknoller, som skulle jeg skulle bruke til å lage mine egne settepoteter.
Ny vår og min tredje sesong som grønnsaksdyrker
Selvforsynt i 2016?
Sommeren gikk og potetene formerte seg. Resultatet ble et knippe nye poteter som neste år skal bli min første potetavling med egenproduserte settepoteter. Litt nerdete kanskje, men jeg liker det å gjøre noe spesielt – i dette tilfelle å bidra til bevaring av potetsorter du ikke finner i butikken.
Neste år blir det Jonsok, Fjota, Early Rose, British Queen, Foula Red og Rosenring på tallerkenen min. Jeg aner ikke hvordan de smaker. Jeg må vente enda ett år, fordi årets avling kun var til å lage settepoteter.
De ulike navnene på potetene sier noe om hvor de kommer fra , for eksempel Foula red har navnet sitt fra en øy vest for Shetland.
Kanskje en av disse potetsortene var den som min potetpioner, forfar, general og hoffjunker, Georg Fredrik von Krogh begynte å dyrke som en av de første potetdyrkere i Norge. Hvem vet?
Mettende potetsuppe til ære for potetpioner general von Krogh
Den liten morsom oppdagelse jeg gjorde da jeg høstet settepotetene var at noen av sortene, bl.a. Foula Red, hadde utviklet store og mange potetfrukter. Potetfrukten ser til forveksling ut som en cherrytomat, men er langt fra spiselig. Denne inneholder mye av potetgiften solanin og kan slettes ikke spises.
Jeg påstår!
Jeg skrev nylig en sak på bramat.no om å ikke spise grønne poteter. Da jeg skrev den saken lærte jeg at vi forbrukere helst vil ha rene, pene og lyse poteter – ikke skitne (Les: med jord), mørke poteter med tykt skall.
Denne forbrukeratferden hvor vi helst vil ha vakre poteter bevarer ikke potetgenmangfoldet, tvert i mot. Det gjør at vi får færre ulike poteter å velge mellom og poteter som er mindre robuste. Ikke bra – spør du meg. Det er lett å dra paralellen over til andre matvarer vi dyrker som for eksempel korn. Men også her ser vi initiativ som ivaretar de gamle landssortene.
Hva er miniknoller?
Oppformering av miniknoller skjer fra små planter på reagensrør ved Overhalla Klonavlsenter i Trøndelag. Disse har blitt renset for virus før de ble lagt inn i genbanken. Prosjektet har som mål å virusrense flere gamle potetsorter.
”Det er stor interesse for å dyrke og spise gamle potetsorter, og plantesamlere i Norge har til sammen flere hundre ulike sorter av potet i sine samlinger. Dette er unike genressurser med stor kulturhistorisk verdi, og genbanken opprettes for å bevare sortene for framtidig planteforedling og matproduksjon.” står det på Norsk institutt for bioøkonomi.
Mine nye settepoteter får jeg ikke bytte eller gi. Det kan nemlig bidra til potensiell spredning av virus og andre alvorlige potetsykdommer.
Den som venter på noe godt!
Neste år blir det et historisk sus over åkeren og jeg gleder meg til å smake på disse gamle sortene. Vel vitende om at jeg bidrar til god sak!
I mellomtiden spiser jeg moderne potetsorter og nyter det også. For det spiller ingen rolle om potetsorten er populær eller sjelden, den er like fullt næringstett og sunn.
Tips! Lag snacks av restepoteter – Potetbåter med sennepsdip
