Når en ikke får tak i norsk asparges på bygda, må en ta skjeen i en annen hånd.
Hver vår blir jeg litt frustrert. Ikke mye, bare litt! Frustrasjonen skyldes at alle skriver om den deilige norske aspargesen, mens jeg kun få tak i utenlandsk asparges her i bygda. De to små butikkene står åpenbart ikke øverst på aspargeslisten. Og midt i den norske aspargessesongen, så spiser jeg omtrent ikke asparges fordi jeg synes det blir å gå over bekken etter vann å spise utenlandsk asparges når jeg faktisk kunne ha spist norsk. Men om tre år er denne frustrasjonen en saga blott, fordi nå har jeg bestilt meg aspargesplanter!
Asparges er næringsrik
Asparges er både en sunn og næringsrik grønnsak som vi burde spise mer av. Asparges er rik på vitamin K og en kilde til jern, kobber og folat.
Vitamin K er et vitamin som blant annet sørger for normal blodlevring og som vi trolig bør øke inntaket av. Jern og folat er er begge viktig for de røde blodcellene våre. Mens jernet sørger for at blodcellene kan transportere oksygen, sørger folat for at blodcellene faktisk blir modne. I tillegg er folat nødvendig for normal fosterutvikling. Mens kobber fungerer som bl.a. en antioksidant i kroppens celler og den inneholder også mange andre antioksidanter. Asparges er også en fin fiberkilde og inneholder litt protein.
Prøv en deilig salat med asparges.
Hæ, kan jeg dyrke asparges?
Da jeg var innom de Haes Gartneri i vår, som du kanskje har lest om i sakene Skikk og bruk med vekstskifte, En liten ABC i oppal av grønnsaksplanter! og Dette bør du vite før du starter våronna, så oppdaget jeg at de dyrker økologiske aspargesplanter i drivhuset til salgs.
Den er opprinnelig en strandplante, forteller agronom Arvid Udo de Haes, men det er jo kål også. Den er nemlig mer hardfør enn den ser ut til, men den trenger mye varme for å gi god avling og skuddene tåler dårlig frost.
Når jeg tenker på asparges, så tenker jeg varme kyststrøk, sanddyner og åpne landskap. Og slettes ikke skog, lange vintre eller mørk jord – som her i Skrukkelia. Men så feil kan man ta. Arvid forteller, til min store overraskelse, at det er ingen grunn til at jeg ikke skal kunne dyrke asparges inni skogen.
de Haes dyrker asparges i sin egen kjøkkenhage. I Langdalen som både ligger høyt, inni en skog på samme måte som Skrukkelia, stortrives aspargesen.
Når den først har etablert seg, så har du den i mange, mange år forklarer agronom Birgitte Udo de Haes – akkurat som rabarbraen.
Be om en avlegger
Kjenner du noen som har asparges i kjøkkenhagen sin, kan du kanskje be om en avlegger. På samme måte som rabarbra, skal ikke asparges høstes første sesongen. Næringen skal få lov til å gå tilbake i røttene. Andre sesongen kan du høste den litt forsiktig. Først den tredje sesongen kan du høste den fullt ut. Regelen er at du kan høste alle skudd fram til St. Hans, så må du la planta få vokse opp for å samle krefter til neste års aspargessesong.
Glad i asparges, men liker ikke lukten?
Omlag halvparten av oss får illeluktende urin når vi har spist asparges, men det er ikke sikkert at vi klarer å lukte det selv. En regner nemlig med at 76-90 % av oss ikke er i stand til å kjenne den svovelaktige lukten som kan oppstå fra urinen etter at vi har spist asparges. Hvis du synes urinen lukter råtten kål etter et deilig aspargesmåltid, er du en av få uheldige som klarer å lukte noen partikler som trolig dannes etter at du spist asparges. Selv om det lukter vondt, så er det helt ufarlig og asparges er fremdeles sunt for deg.
Les mer på bramat.no
Tagged: asparges, grønnsak, hjemmedyrket
