Foto: Lise von Krogh

Jeg har laget mine egne settepoteter fra potetgenbanken.

I vår fikk jeg tilsendt seks ulike gamle potetknoller fra Genressurssenteret. Noen bitte små poteter, miniknoller, som skulle jeg skulle bruke til å lage mine egne settepoteter.

Ny vår og min tredje sesong som grønnsaksdyrker

Selvforsynt i 2016?

Sommeren gikk og potetene formerte seg. Resultatet ble et knippe nye poteter som neste år skal bli min første potetavling med egenproduserte settepoteter. Litt nerdete kanskje, men jeg liker det å gjøre noe spesielt – i dette tilfelle å bidra til bevaring av potetsorter du ikke finner i butikken.

Neste år blir det Jonsok, Fjota, Early Rose, British Queen, Foula Red og Rosenring på tallerkenen min. Jeg aner ikke hvordan de smaker. Jeg må vente enda ett år, fordi årets avling kun var til å lage settepoteter.

De ulike navnene på potetene sier noe om hvor de kommer fra , for eksempel Foula red har navnet sitt fra en øy vest for Shetland.

Kanskje en av disse potetsortene var den som min potetpioner, forfar, general og hoffjunker, Georg Fredrik von Krogh begynte å dyrke som en av de første potetdyrkere i Norge. Hvem vet?

Mettende potetsuppe til ære for potetpioner general von Krogh

Den liten morsom oppdagelse jeg gjorde da jeg høstet settepotetene var at noen av sortene, bl.a. Foula Red, hadde utviklet store og mange potetfrukter. Potetfrukten ser til forveksling ut som en cherrytomat, men er langt fra spiselig. Denne inneholder mye av potetgiften solanin og kan slettes ikke spises.

Jeg påstår!

Jeg skrev nylig en sak på bramat.no om å ikke spise grønne poteter. Da jeg skrev den saken lærte jeg at vi forbrukere helst vil ha rene, pene og lyse poteter – ikke skitne (Les: med jord), mørke poteter med tykt skall.

Denne forbrukeratferden hvor vi helst vil ha vakre poteter bevarer ikke potetgenmangfoldet, tvert i mot. Det gjør at vi får færre ulike poteter å velge mellom og poteter som er mindre robuste. Ikke bra – spør du meg. Det er lett å dra paralellen over til andre matvarer vi dyrker som for eksempel korn. Men også her ser vi initiativ som ivaretar de gamle landssortene.

Hva er miniknoller?

Oppformering av miniknoller skjer fra små planter på reagensrør ved Overhalla Klonavlsenter i Trøndelag. Disse har blitt renset for virus før de ble lagt inn i genbanken. Prosjektet har som mål å virusrense flere gamle potetsorter.

”Det er stor interesse for å dyrke og spise gamle potetsorter, og plantesamlere i Norge har til sammen flere hundre ulike sorter av potet i sine samlinger. Dette er unike genressurser med stor kulturhistorisk verdi, og genbanken opprettes for å bevare sortene for framtidig planteforedling og matproduksjon.” står det på Norsk institutt for bioøkonomi.

Mine nye settepoteter får jeg ikke bytte eller gi. Det kan nemlig bidra til potensiell spredning av virus og andre alvorlige potetsykdommer.

Den som venter på noe godt!

Neste år blir det et historisk sus over åkeren og jeg gleder meg til å smake på disse gamle sortene. Vel vitende om at jeg bidrar til god sak!

I mellomtiden spiser jeg moderne potetsorter og nyter det også. For det spiller ingen rolle om potetsorten er populær eller sjelden, den er like fullt næringstett og sunn.

Tips! Lag snacks av restepoteter – Potetbåter med sennepsdip

Foto: Lise von Krogh.

Sesongsuppe og sesongvariasjon.

Jeg innser at jeg begynner å få er mer og mer sesongbasert kosthold. Dette skyldes i hovedsak at jeg har min lille kjøkkenhage med grønnsaker, men også at jeg kjøper mye økologisk mat som jeg opplever følger sesongen mer enn ikke-økologisk mat.

Jr. spurte her om dagen om han kunne få appelsin i matpakken. Jeg måtte desssverre skuffe ham med at han måtte nok vente til snøen faller og spurte om det er ok med tomat i matpakken. Ja, selvsagt – guttungen elsker tomater.

I huset har nå grønnkålen overtatt rollen som sjefsgrønnsak til middagen, i oktober var det spisskål,  i september var det brokkoli, i sommer salat. Kålroten og poteten ligger lagret. Rødkålen har jeg nylig høstet og mer grønnkål står fremdeles ute sammen med jordskokken . Noe mat er forvellet og frosset ned, tørket og jeg har så smått begynt å eksperimentere med fermentering (som mange andre er mye bedre på enn meg).

Å spise med sesongen byr på kreative matopplevelser og variasjon i kostholdet på et mer langsiktig plan. Eat Seasonably har laget en morsom online kalender som du kan ved å trykke på ulike grønnsaker og frukt finne ut når de er i sesong. Grønnkål har for eksempel sesong fra september til april og salat fra mai til august. Dette varierer jo selvsagt etter hvor du bor.

Dagens rett er i høy grad sesongbetont. Den er en sunn, vegetarisk høstsuppe med gresskar, svartkål, løk og nyplukkede poteter. I suppen brukte jeg også det siste jeg hadde av fersk kjørvel, samt en «isbit» kjørvel i rapsolje. Det var mitt første år med gresskar. Den kalde våren og tidligere frostnetter gav meg små gresskar, men de smakte godt likevel. Svartkålen er en variant av grønnkål og som smaker godt i supper selv om den minster den fine dypgrønne fargen sin.

Glad i suppe? Her er flere deilige suppeoppskrifter!

Oppskrift: Gresskar og svartkålsuppe

Du trenger følgende til 4 porsjoner: 

• 1 rødløk, finhakket
• 1 fedd hvitløk, finhakket
• 2 ss rapsolje
• 2 små gresskar, i biter (ca. 5 dl biter)
• 8 stilker svartkål, renset og strimlet
• 2 poteter
• 1,5 vann med 2 ss grønnsakskraft eller -buljong (du kan også bruke kraft fra dyr)
• 2 laurbærblad
• En bit parmesanskalk.
• Kjørvel
• Salt og pepper
• Eplesider eddik
• Parmesan

Slik gjør du: 

Stek løk og hvitløk i rapsolje til den blir blank. Ha i gresskar, svartkål, vann, kraft, laurbærblad og litt kjørvel. La suppen koke i en halv time til gresskarbitene er møre. Ha i en bit parmesan til kokingen for ekstra smak (ta den ut før servering).

Kok potetene separat og del den i biter som du har i suppen til sist.

Smak suppen til med salt, pepper og eddik. Serveres med revet parmesan.

PS. Dersom suppen ønskes mer fyldig kan du koke puy-linser med kraften. Den kan også tilsettes kokt ris, bønner og rømme.

Foto: Lise von Krogh.

Ta vare på urtene i kjøkkenhagen eller vindusposten.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Grønne ferske urter er både vakre i vinduet og på maten. Du har sikkert kastet ferske urter fordi du ikke brukte dem opp raskt nok. De ble bare stående i vindusposten og visne hen.

Innhøsting av grønne urter

I år har jeg hatt forskjellige urter i kjøkkenhagen blant annet gressløk, koriander, persille, oregano, timian og mynte – og så mye av dem at jeg ikke har klart å brukte opp alle før nattefrosten satte inn. Derfor var det viktig for meg å ta vare på alle disse deilige urtene slik at jeg kunne bruke dem utover høsten, vinteren og våren. Svaret på dette ble dypfrysing. Alle urtene ble tatt inn og renset for stilk og rusk.

Noen urter er sarte, andre tåler mer. De mest sarte urtene har jeg frosset ned med smør eller planteoljer i isbitbrett. Noen har jeg bare fryst ned og noen har jeg tørket. Nå har jeg et solid urtelager som jeg kan bruke til sauser, gryter, supper, potetmos og andre retter.

Smart frysing

Jeg har akkurat fått meg et flunkenes nytt fryseskap med defrost-funksjon og greier. Ypperlig for oppbevaring av mat. Vi hadde en intern diskusjon på om vi skulle kjøpe fryseboks som er mye billigere pr. liter lagringsplass eller et fryseskap som koster mer pr. liter lagringsplass. Jeg fikk trumfet gjennom det siste.

I et fryseskap så ligger maten mer oversiktigelig. I fryseboksen blir fort maten liggende forlenge på bunnen før du plutselig oppdager inntørkede hveteboller og harskt kjøtt på bunnen. Mat kan nemlig gå ut på dato i en fryser også. Urter som er nedfroset er dessuten sarte og bør ikke ligge klemt mellom annen mat.

Jeg tipper at en fryseboks fører til mer matsvinn (les: at du må kaste maten) enn et fryseskap, så kanskje fryseskap ikke er så dyrt i lengden likevel?

Det fine med en slik fryser er at jeg kan sjokkfryse urter slik at de holder seg bedre, dette knepet brukte jeg på gressløken. Rask innfrysing fører dessuten til at næringsstoffene bevares bedre.

Oppskrift: Slik kan du ta vare på urtene

Sjokkfrysing av gressløk og timian

Rens gressløken for rusk og visne deler. Klipp opp eller hakk den til 2-4 mm lange biter. Ha gressløken utover et bakepapir som du har lagt på en egen hylle i fryseskapet. Spre den godt og jevnt utover slik at den ikke blir liggende som klumper. Lukk døren og la gressløken fryse inn i en times tid. Ha så gressløken over i fryseposer som du forsiktig klemmer meste av luften ut av. Jobb raskt slik at den ikke tiner opp men du overføre den til fryseposene. Legg posene flatt i frysen.

Det samme kan du gjøre med timian. Riv av alle de små bladene fra stilkene og sjokkfrys dem på samme måte som gressløken. Jeg tok også vare på noen hele stilker med blader i egen pose som jeg skal ha til suppekoking.

Fettfrysing av grønne urter

Her trenger du isbitbrett til innfrysingen. Rens urtene og hakk dem opp. Fordel dem i isbitbrett og hell over matfett. Frys inn brettene. Når fettet har stivnet løsner du bitene (kan være smart å bruke litt varmt vann under brettet) og har dem i merkede fryseposer. Og legger dem tilbake i frysen. Her er kombinasjonene jeg brukte i år:

• Oregano og olivenolje – olivenolje stivner lett og er praktisk å bruke
• Kjørvel og rapsolje – rapsolje stivner svært langsomt og trenger lengre innfrysingsstid
• Gressløk og smør – smelt smøret og la det avkjøle før du heller over slik at urten ikke blir varmebehandlet
• Persille og rapsolje – her brukte jeg en dansk rapsolje med smøraroma
• Koriander og kokosnøttolje -smelt oljen og la det avkjøle før du heller over slik at urten ikke blir varmebehandlet

Galleri og portrett av hver enkelt grønnsakssort som jeg fikk til i år – og tanker om 2016.

Sesongen 2015 er helt på slutten og det eneste som står igjen i åkeren er grønnkålen. Jorskokken tok Jr. og jeg opp i går. Denne sesongen gikk ikke helt etter planen, men først portrett av heltene i åkerene. Så fine grønnsaker trenger sitt eget portrett!

Mer om fiasko og hell etter galleriet.

Fiaskogulrøtter

Det jeg virkelig skulle få til var gulrøttene. Disse sådde jeg med en gang snøen og frosten hadde gått (slik det står i grønnsaksboken min), men på grunn av en lang og veldig kald vår begynte ikke frøene å spire før etter 2 måneder og da var allerede ugresset skyhøyt. Det ble kun noen få mikrogulrøtter i oktober som vi smørstekte i stekepannen som vi klarte å finne da ugresset begynte å visne. Neste år skal jeg ha duk over slik at klimaet blir litt bedre.

Fargerik middag – glasserte gulrøtter

Ingen løk

Jeg sådde også masse setteløk, men kun to løk ble vellykket. Jeg har ingen annen forklar enn at jeg må ha bommet med gjødslingen.

2 squash og 5 småvokste gresskar

Nattefrosten kom tidlig til lia i høst og det satte en stopper for squash og gresskar som også kom seint i gang. Det ble med to gode squash (og en håndfull minisquash) som ble til squashpai og de små gresskarene brukte jeg til suppe. Hadde det blit en varm sesong burde jeg ha hatt en trillebår full av squash og gresskar. Får håpe på bedre vær neste år.

Jeg gir opp

Jeg gir opp rødbete. Jeg gir opp mais. Jeg gir opp hodekål. Jeg gir opp bønner. Jeg gir opp tomater.

Dette jeg fikk til!

Det jeg fikk til var poteter! På slutten av oktober fikk jeg endelig tid til å spa opp potetene, mandel og odina. Det ble en pen avling! Dessuten har jeg laget settepoteter av gamle potetsorter som jeg skal bruke neste år. Gleder meg virkelig til å plante disse seks sjeldne sortene.

Selv om vanlige reddiker gikk fløyten med den kalde våren, så ble det fine vinterreddiker.

Jeg fikk også til noen kåltyper og disse skal jeg fortsette med neste år:

• Grønnkål og svart kål vokser som bare det og trives virkelig godt her
• Spisskål og rødkål, men ikke hodekål – Spisskålen trenger kortere tid enn hodekål på å bli spiseklar og rødkålen virker mer robust
• Brokkoli, men ikke blomkål – brokkolien har jeg fått så mye av at jeg har også fått forvellet en masse som jeg har i frysen. Blomkålen gikk i dass …
• Rosekål glemte jeg å plante i år, men jeg skal ha den neste år
• Kålrabi er en sikker vinner hvert år, i år hadde jeg to sorter

Salat og erter

Salat er lett å få til og tåler noen frost netter. Plantet masse salat i år og det ble supert tilbehør til mange middager. Jeg hadde seks ulike sorter. Sukkerertene gikk også helt strålende.

Krydderurter

Persille, mynte, oregano, koriander, kjørvel, gressløk og timian skal jeg fortsette med i 2016. Nå er hele avlingen i frysen. Både sjokkfrosset og i terninger med smør og oljer.

Dessuten har jeg nå masse nydelig jalapeño innendørs som i disse dager som skifter farge fra grønn til rød. Chili og jalapeño skal jeg virkelig ha mer av. Jeg tenker å skaffe vekstlys slik at jeg kommer tidligere i gang  og kan høste tidligere.

Disse får ett forsøk til

Pastinakk og fennikel gikk så som så. Pastinakken ble stutt og rar, mens fennikkelen gikk for tidlig i blomst. Jeg gir dem en sesong til, kanskje det går bedre da.

Jeg famler og prøver meg frem. En ting jeg i allefall må lære mer om er gjødsling. Men en ny sesong blir det og jeg lærer og erfarer hele tiden. Følelsen av sunnhet

Se bildene som slideshow

Foto: Lise von Krogh.

Keep It Simple Stupid – for meg er det essensen av sunn og god mat.

I vår plantet jeg mine første jalapeñofrø som jeg hadde kjøpt på Solhatt.no uten å vite hvilken delikatesse dette virkelig er. Det vet jeg nå!

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Innendørs dyrking

Jalapeñoen har stått innendørs hele tiden med god lystilgang. Sesongen ute i kjøkkenhagen er over, men de siste jalapeñoene modnes fremdeles … på badet.

Den er veldig enkel å dyrke, skjønt det har tatt lang tid før den ble moden her hos meg. Som plante er den pen å se på og egner seg godt i et stuevindu. Du trenger altså kun et vindu for å dyrke jalapeño.

KISS – Keep It Simple Stupid

Å tro at du må kunne avanserte oppskrifter for å lage god mat er helt feil! Selvfølgelig kan avanserte retter være utrolig gode, men du kan også få en fantastisk matopplevelse med de enkleste teknikker så lenge du har en god råvare som utgangspunkt.

Når jeg lager mat liker jeg å «koke det ned» til få teknikker og ingredienser. Det fremhever råvarens egensmak. Ovnsbakte jalapeños kun krydret med rapsolje og maldonsalt er et godt eksempel på dette. Fantastisk godt!!! Utrolig søte og gode med en lite sterk snert.

Enkelt er sunt!

Å gjøre det enkelt mener jeg også gjør maten sunnere. Desto mer bearbeidet og utspedd den er, desto mer forringes næringsinnholdet fra den opprinnelige råvaren.

Chilifrukter er litt søtere enn paprika, men innholdet av karbohydrater (sukkerarter) er likevel lavt. Når jalapeño bakes kommer denne naturlige sødmen virkelig frem. Chilifrukter har mye av den samme næringsverdien som paprika og er blant annet en kilde til fiber og svært rik på vitamin C.

Når jalapeñoen spises som en hel siderett til maten så kan påvirke næringsinnholdet i hele måltidet, ved blant annet å øke inntaket av vitamin C og fiber. Det blir ikke de samme hvis du bare drysser en liten klype chilipulver i maten. Tørket chilipulver har nemlig svært lite vitamin C.

Les også Antioksidantmat – Ovnsbakt paprika

Oppskrift: Søt, ovnsbakt jalapeño

Du trenger følgende: 

• ca. 1o stk hel, rød jalapeño
• 2 ss rapsolje
• En klype Maldon-salt

Slik gjør du: 

Ha jalapeñoen i en liten ildfast form. Ha over rapsolje og bland godt. Dryss over salt.

Bakes i ovnen på full effekt (250°C) til jalapeñoen har blitt skrukkete i mørkere i skallet. Den skal være helt myk og nærmest løsne fra stilken. Dette tar ca. 10-15 minutter

Server!

Tips: Dersom du vil gjøre den mildere, så snitter du den langs siden og tar ut frøene før du baker den.

Foto: Lise von Krogh.

Skikkelige pepperkaker har ikke pepper, men masse deilig krydder.

I hele desember har Jr. og jeg benket oss foran fjernsynet kl. 18 for kveldens episode av Julekongen på NRK. Når begynner det å bli skikkelig spennende og det er bare tre episoder igjen. Da vi skulle bake pepperkaker i kveld, var det ekstra kjekt å bruke formene med temaet fra Julekongen som Jr. hadde fått tante Marte. Det ble flotte pepperkaker formet som krone, sverd, hest og stjerne (men ingen hanske). Sammen lagde vi tre brett deilige pepperkaker.

Jeg må innrømme at det er første gang jeg faktisk baker pepperkaker, mens Jr. hadde allerede bakt pepperkaker i barnehagen og hadde full kontroll.

Det mest spennende for førstegangsbakeren var kryddersammensetningen. I stedet for å finne opp hjulet på nytt, så tok jeg utgangspunkt i denne oppskriften Pepparkakor (Swedish Ginger Cookies) på Food52.com og tilpasset den. Jeg elsker krydret mat og det fine med denne var at den har generøse mengder med krydder. Pepperkakene ble full av smak også femåringen likte disse.

Oppskrift: Julekongen-pepperkaker.

Her får du min versjon av pepperkaker.

Du trenger følgende til 2-3 brett pepperkaker:

• 3,75 dl hvetemel
• 1 ts bakepulver
• 1/2 ts allehånde, malt
• 1 ts ingefær, malt
• 1/2 ts kajennepepper, malt
• 1/2 ts kanel, malt
• 2/3 ts nellik, malt
• 1,25 dl smør, romtemperert
• 1,75 dl sukker, 50:50 brunt og hvitt
• 1 egg

Slik gjør du: 

I en bolle blander du sammen mel, bakepulver og krydder.

I en annen bolle så piskes smør og sukker sammen (jeg brukte en kjøkkenmaskin til dette) og deretter tilsettes egget. Piskes videre til røren er luftig.

(I den opprinnelige oppskriften brukes det også sirup og vann, men fordi jeg halverte oppskriften så brukte jeg kun egget som «væske)

Ha de tørre ingrediensene langsomt i røren. Deigen skal bli myk, men ikke hard.

Form deigen til en pølse og pakk den inn i pastfolie. Oppbevares i kjøleskapet i minst 2 timer før den brukes.

Varm opp ovnen til 175°C.

Kjevle ut deigen til den er ca. 0,25 cm tykk. Bruk hvetemel slik at den ikke klistrer seg i bordet eller kjevlen. Trykk ut formene.

Stekes i ca. 8 minutter til kakene er gyldne, men ikke brent.

God jul!

Foto: Lise von Krogh.

Årets julekake er biscotti med de beste ingredienser. 

Jeg er ikke mye til baker, i den forstand at jeg baker sjeldent og velger helst trygge oppskrifter. Det er også utgangspunktet mitt når jeg skal lage julekaker. I år blir det to slag og det får holde. Det ene slaget går vi trolig tom før jul. De ble nemlig alt for gode! Det andre slaget er pepperkaker med seks ulike kryddere. 

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Den gode smaken kommer av gode råvarer

Når jeg baker vil jeg helst bruke gode råvarer, råvarer med den opprinnelige smaken. Det betyr at jeg velger rene krydre som jeg gjerne morter/maler selv. Blandingskrydder har jeg lite til overfor, bortsett fra karri i hvit saus til fiskeboller. Det samme gjelder vanilje. Jeg sverger til vaniljestang og dropper andre smaksvarianter av vanilje. Derfor har jeg alltid et arsenal av «julekrydder» i skapet som også går i middagen året rundt.

Jeg velger også mel med karakter. Det kan bety sammalt mel eller mel av gamle landssorter, bortsett fra når jeg skal lage italiensk pizzabunn, da er det fint 00-mel som teller. Jeg fortrekker smør (my guilty pleasure) og gode oljer, og blander dem selv om nødvendig. Sukkeret er gjerne demarara eller fra sukkerrør eller så bruker jeg honning. Egg er alltid økologiske.

Skjønner? Det er mitt kjøkken. Det er slik jeg baker når jeg vil ha frem den gode smaken og det jeg anser som kvalitet – og det handler ikke alltid om sunnhet, jeg er likså godt opptatt av smak.

Gode råvarer gir bedre næring

Nå er ikke julekaker det de fleste av oss forbinder med god næring. Og det stemmer langt på vei. I desember hamstrer bakeglade (og ikke fullt så bakeglade) nordmenn sukker, mel, smør, margarin osv. Og krydder selvsagt. I butikken kommer det opp lapper som «kun 2 per person». Har du nok smør, sukker og mel, så er julebaksten nesten i mål.

Men det er tre ingredienser som kan gjøre julebaksten litt sunnere:

• Nøtter! Nøtter rike på vitamin E, B-vitaminer, magnesium, fiber, protein, sunt fett og andre vitaminer, mineraler, sporstoff og antioksidanter.
• Sammalt mel! Grovt mel er kanskje ikke det du vil ha i baksten, men velger du fibramel eller finmalte  landssorter som lanthvete så blir baksten litt mer næringsrik. Du trenger ikke bytte ut alt med grovt mel, men du kan f.eks. bruke 1/4 grovt mel og resten siktet.
• Egg! Desto mer egg det er i baksten, desto mer næringsrik blir den. Faktisk kan julebakst med egg bidra til at vi får i oss litt vitamin D nå i mørket.

Derfor smaker kaffekakene ekstra godt!

I mine biscotti brukte jeg økologisk finsiktet Dala lanthvete dyrket like over haugen fra der jeg bor, nemlig av Familien Swärd på Brandbu som driver den biodynamiske gården Aschim Vestre. På pakken skriver de blant annet at dette er en uforedlet hvetesort fra Nordisk genbank med fantastisk smak. Melet kjøpte jeg på Hadeland Landhandel.

Sukker er biscottienes mest usunne ingrediens, men det er mindre sukker i denne julebaksten enn i annen julebakst tør jeg påstå. Jeg brukte et økologisk gyldent rørsukker fra Urtekram dyrket i Brasil. Ikke sukker fra sukkerbete, men fra sukkerrør. Smaken er ørlite mer rikere enn vanlig hvitt sukker, men selvsagt like usunt.

Revet sitronskall, ristede mandler og nymalt anisfrø gav en fantasisk deilig smak. Og fordi biscottiene innholder rikelig med egg og mandler, så er ikke dette bare tomme kalorier, men kalorier med næring. Les mer om mandler på bramat.no

Jeg vil ikke påstå at dette sunn mat, julekakene er fremdeles en kilde til tilsatt sukker. Men akkurat disse julekakene spiser jeg med litt bedre samvittighet – på mange måter.

Oppskrift: Biscotti med mandler, stjerneanis og Dala lanthvete

Oppskriften er tilpasset fra Alice Wates oppskrift i boken The Art of Simple Food. Biscotti er kaffekaker som er smaker aller best når du dypper dem i kaffe (eller te). Og de trenger ikke bare være julekaker. Disse er gode året rundt. Du kan også erstatte stjerneanis (Illicium verum) med anis (Pimpinella anisum L.) for å dempe julesmaken litt.

Du trenger følgene til et brett med biscotti, ca. 40 stykker:

• 3,5 dl mandler (ikke skåldet)
• 5,25 dl finmalt mel, f.eks. av spelt eller Dala Lanthvete
• 1 ts bakepulver
• 3/4 ts malt stjerneanis
• 3 egg, romtempererte
• 2,4 dl sukker
• 1/2 ts revet sitronskall fra økologiske sitroner

Slik gjør du: 

Rist mandlene på en tørr stekepanne. De skal ikke svis, men kun varmes opp til de begynner å dufte svakt. Det tar ca. 5 minutter. Husk å rør om ofte. Hakk mandlene grovt. Jeg støtte dem direkte i jernstekepanne. Du kan også bruke kniv og skjærefjøl.

Bland sammen mel, bakepulver og stjerneanis i en bolle. Pisk godt sammen sukker, egg og sitronskall i en annen bolle – bruk gjerne en kjøkkenmaskin. Ha det tørre i det våte og kjør maskinen til alt er akkurat blandet. Vend inn mandlene.

Del deigen i to på et stekebrett kledd med bakepapir. Form til to lange pølser. Fukt hendene og trykk deigen ned til den er ca. 1 cm tykk. Jevn og glatt ut deigen med fuktige hender.

Stek deigen på 175°C i omlag 25 minutter eller til den har fått farge. Senk temperaturen til 150°C og ta ut brettet og det få avkjøle seg i ti minutter før du kutter opp 1 cm tykke skiver. Vend biscottiene med kuttsiden ned og sett brettet tilbake i ovnen. Stek dem på hver side i ca 5-10 hver.

Smaker spesielt godt når du dypper dem i kaffen!

Årets julemiddag. Foto: Lise von Krogh.

Jeg klarte det! Hemmeligheten bak årets julemiddag.

Det ligger mye hardt og langsiktig arbeid bak årets julemiddag. Her snakker vi skikkelig slowfood.

Jeg begynte faktisk på årets julemiddag i mars. Da sådde jeg noen frø med kålrot og fikk tak i settepoteter. Et av målene med årets avling var at maten skulle vare til jul. Og det klarte jeg. Jippi!!!

Potetene og kålroten ble lagret i et mørkt rom på låven. Kålroten var fremdeles fast og fin da jeg tok den ut på formiddagen på julaften. Potetene likeså. Begge deler økologisk dyrket. Om tre måneder skal jeg begynne på neste års julemiddag.

Kålrot er bra for helsen – Dampkokt kålrabi

Kålroten ble til deilig julestappe, servert med koke poteter og selvsagt skikkelig godt pinnekjøtt og sjy. Her er oppskriften på kålrotstappen, eller kålrabistappe som jeg kaller det. Veldig enkelt og veldig godt!

Flere oppskrifter med kålrot

Oppskrift: Julens kålrotstappe – kålrabistappe

Du trenger følgende til en skål, ca. 4-6 porsjoner: 

• 2 medium store kålrot, skrellet og kuttet i store terninger
• 1 kokt potet
• 1 liten gulrot, skrellet og kuttet i biter
• 2 ss smør (jeg bruker Rørossmør)
• Kremfløte
• Salt
• ca. 1/4 ts muskat

Slik gjør du: 

Kok opp vann med litt salt i en kasserolle. Ha i kålrot og gulrot. Kok til grønnsakene er møre. Hell av vannet og la dem dampe litt av seg.

Ha kålrot, gulrot og potet i en blender sammen med smøret. Du må kanskje gjøre dette i to omganger. Kjør grønnsakene til en puré. Spe gradvis med litt fløte til stappen har fått en fin konsistens, men ikke for flytende. Det er derfor lurt å stoppe blenderen ofte, røre litt i stappen og ha i litt og litt fløte.

Når alle grønnsakene er kjørt en til puré, så smaker du til med salt og muskat.

Serveres til dampet pinnekjøtt, pinnekjøttkraft og nykokte poteter.

Foto: Lise von Krogh.

Lag en enkel, deilig middag av to populære og sunne råvarer.Jeg har inntrykk av at de to mest populære råvarene for tiden er skrei og søtpotet. Og det synes jeg er strålende – dette er nemlig svært sunn mat!

Jeg har brukt søtpotet i matlaging i mange år. Helt fra den gangen jeg flyttet til Grünerløkka på 90-tallet og begynte å utforske innvandrerforetninger. Nå har søtpoteten også kommet i kolonialen på bygda her jeg bor nå. Det virker som om at søtpoteten endelig har fanget nordmenns interesse og det var jammen på tide!

Søtpotet er ikke potet, men den er like sunn

Søtpoteten er ikke en ekte potet, kun en fjern slektning. Begge kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, men i motsetning til vanlig potet dyrkes søtpoteten kun i tropene og varmere strøk. Stivelse, fett og proteininnholdet er tilnærmet likt i begge, men sukkerinnholdet er høyere i søtpoteten. Kanskje ikke så overraskende, den er jo også søtere på smak. Søt poteten inneholder mer fiber enn poteten, men på langt nær så mye vitamin C – i rå tilstand.

Den oransje fargen i søtpoten kommer fra antioksidanten betakaroten. Betakaroten kan omdannes til vitamin A i kroppen. Søtpotet er spesielt rik på dette fargestoffet og inneholder mer betakaroten enn gulrot mens potet ikke inneholder betakaroten i det hele tatt.

(Kilde: Matvaretabellen.no)

Lurt å spise torsk og skrei

Torsk er udiskutabelt sunn. Den er proteinrik, en kilde til vitamin D, omega-3-fettsyrer, jod og selen. Fordi den er mager og inneholder lite fett, så inneholder den også lite miljøgifter. Nå er fisken på sitt beste. Den er rask og enkel å tilberede og smaker nydelig sammen med søtpotet. Les mer om torsk i  Torsk med peanøtt- og papayasalat og sursøt dressing.

Flere oppskrifter med torsk!

Oppskrift: Skrei med søtpotetstappe

Du trenger følgende til fire porsjoner:

• 600 g skrei eller torsk med skinn
• Salt
• 1 ss smør til steking
• 4 store søtpoteter
• 1/ 2 boks rømme
• 3 ss smør
• 3 ss olivenolje
• Muskat, salt og pepper
• 40 ferske aspargesbønner, rensede

Slik gjør du: 

Skrell søtpotetene og del dem i store biter. Dampkok (eller kok) potetbitene til de er møre, ca. 15-20 minutter. Legg aspargesbønnene på toppen de siste 5 minuttene og damp dem møre.

Mens potetene koker salter du fisken med litt grovt havsalt. La fisken ligge med saltet mens potetene koker.

Når søtpotetene er ferdigkokte, heller du av vannet og lar dem så å dampe av seg en stund.

Skyll saltet av torsken og tørk den godt. Del den i 4 like store biter. Brun smøret i en stekepanne. Legg i torsken med skinnsiden ned. Stek torsken på ganske høy varmen i omlag 6-10 minutter avhengig av tykkelsen på filetene. Den er ferdig når fiskekjøttet er blitt hvit og flaker seg. Jeg la lokk over siste minuttet for å få varmen på toppen også. Du kan også snu fisken og steke den litt på andre siden også på slutten.

Mens torsken steker har du i rømme, smør og litt muskat på søtpotetene. Stapp søtpotetene godt og smak til med salt, pepper og olivenolje.

Server stekt skrei med søtpotetstappe og grønne bønner. Ha litt olivenolje på bønnene før du serverer. En ekstra rømmeklatt er også godt til.

Foto: Lise von Krogh.

Korn kan være en næringsrik del av en sunn og energitett salat.

Om vinteren er jeg kanskje mest aktiv, jeg går på ski med hunder og kjører slede med hunder. Da er det viktig for meg å spise næringsrikt og energitett. Og i den forbindelse er korn og meieriprodukter viktige i matveien min. Dette er dessuten sentrale matvarer i norsk kosthold og landbruk. Korn og meieriprodukter gir oss mange viktige næringsstoffer.

Korn som næringskilde

Korn blir ikke alltid like positivt omtalt. Det skyldes det negative fokuset på proteinet gluten, som noen få ikke tåler, samt innholdet av karbohydrater som omtales unyansert. Når jeg omtaler korn som en næringsrik matvare, så mener jeg HELE kornet, ikke bare den hvite melkjernen som brukes i siktet hvetemel. Spiser du mat med hele kornet, enten det er av bygg, havre, rug, hvete, ris eller andre kornslag, så får du i deg en lang rekke viktige næringsstoffer.

I dag bidrar korn med 21 % av proteininntaket vårt, hvilket er en betydelig andel. Det er også en våre viktigste tiamin- og jernkilder, med hele 32 % av inntaket. Og 23 % av folatinntaket kommer fra korn. I tillegg inneholder korn mange andre vitaminer og mineraler. Hadde vi spist mer helkorn så hadde inntaket av disse næringsstoffene blitt enda bedre.

Alle disse næringsstoffene er nødvendige for at hele kroppen skal fungere normalt; immunforsvar,  energiomsetning, nervesystem, oksygentransport for å nevne noe. Spiser du helkorn, så kan dette redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Flere av næringsstoffene i finner i fullkorn kan bidra til redusert risiko for diabetes, kreft og metabolsk syndrom.

Et næringstett måltid

I dette måltidet hvor kornet er hovedingrediensen så tilfører den det meste av karbohydratene (selvsagt!), men ikke minst det meste av fibret, vitamin B1, jern, magnesium, sink, selen, kobber og fosfor. Dessuten gir kornet halvparten av proteininnholdet.

Osten på sin side er viktig for jodinnholdet, alle B-vitaminene, vitamin E. Mens olivenoljen tilfører mye enumettet fett og vitamin E.

Ost er forøvrig langt mer enn bare fett-  og fett er heller ikke ett fett. Les mer om den komplekse osten og hvordan den påvirker helsen.

Egentlig er det ingen ingredienser i denne retten som bare er der for syns skyld, heller ikke persillen. Fordi jeg har brukt så mye persille, så inneholder retten en god del vitamin C. Persillen erstatter salatblader.

En salat kan altså være proppfull av næring for aktive kropper. Er du mindre aktiv og ønsker næringstett mat med lavere kaloriinnhold kan du redusere på olivenolje som jeg har brukt i generøse mengder.

Hele næringsinnholdet i salaten finner du under oppskriften.

Og her har du flere næringsrike salater og velge mellom.

Oppskrift: Energisalat med perlespelt og chevre

Du trenger følgende til en solid porsjon som gir deg 560 kcal: 

• 70 gram perlespelt, perlebygg eller annet helkorn
• 1 sjalottløk
• 1 dl hakket persille
  1,5 ss rødvinseddk
  2 ss olivenolje
• 50 gram smuldret hvit geitost, f.eks. chevre eller feta
• litt nykvernet pepper og maldon salt

Slik gjør du: 

Kok kornene som anvist på pakken. Skyll dem i kaldt vann og la dem renne av og avkjøles.

Ha i eddik, salt og pepper og bland det godt med kornene. Vend inn persille, løk og olivenolje. Til slutt smuldrer du i geitosten og blander forsiktig.

Server!

Foto: Lise von Krogh.

Natron og bakepulver får deigen til å vokse, men hvorfor må natron kombineres med surmelk og bakepulver med helmelk?  

Dette lurte jeg på, da jeg sto der og lagde røre til grove byggmelslapper.

Natron!

Natron er trivialnavnet på natriumbikarbonat,NaHCO3. Når natriumbikarbonat løses i vann reagerer det med melkesyren i surmelk. Reaksjonen som oppstår danner både vann og gassen karbondioksid som fører til heving. I følge Naturfag.no, så er det den samme reaksjonen som skjer nå du legger en sitronbåt i et glass med cola.

Natron og søtmelk er en dårlig kombinasjon fordi søtmelken ikke har så mye av melkesyren. Baksten vil derfor ikke heve seg.

Bakepulver – surmelk og natron i ett

Bakepulver har vi brukt siden 1800-tallet og er en nyere oppfinnelse enn natron. Det fine med bakepulver er at du ikke trenger surmelk, men kan bruke både melk og vann i baksten i stedet for. Bakepulver er på en måte natron og surmelk i ett, bortsett fra at surmelken er byttet ut med syrene natriumdifosfat og monokalsiumfosfat. Disse gjør samme nytten som surmelken. Den kjemiske reaksjonen oppstår når pulveret kommer i kontakt med vann.

Reaksjonen er faktisk totrinns. Den ene syren jobber sammen med natronet i romtemperatur, men den andre setter inn støtet når temperaturen begynner å stige – ved steking. Derfor tåler også deig og røre med bakepulver å stå lengre enn surmelk-natron-røre.

Og hva har dette med ernæring å gjøre? Fint lite, kun kjøkkenkjemi. Les mer her.

Oppskrift: Myke, fiberrike byggmelslapper

Dette trenger du til to stabler med lapper:

• 5 dl kefir
• 2 egg
• 1 dl brunt sukker
• 100 g fiberbyggmel
• 100 g fibramel
• 80 g hvetemel
• 1 ts bakepulver
• 1/2 ts natron
• Smør til steking

Slik gjør du:

Ha kefir, egg og sukker i en bolle og visp til en jevn røre. Tilsett alt det tørre og rør videre til røren er klumpefri. Sett den til side og la den stå og svelle i en halv time.

Smelt smøret i en stekepanne og stek lappene på middels varme. Smaker aller best med syltetøy.

Foto: Lise von Krogh.

Avse 5 minutter og lag et sunt og godt mellommåltid – det har du godt av!

Jeg nyter god mat og jeg elsker å bruke tid på å lage mat, men noen ganger trenger jeg mat fort – særlig når jeg jobber. Det holder konsentrasjonen min oppe slik at jeg jobber bra.

De viktige småmåltidene

Spiser jeg regelmessig, jobber jeg bedre og trener bedre. Et mellommåltid kan løfte energinivået mellom frokost og lunsj, mellom lunsj og middag og før eller etter trening. Det er ofte ikke så mye mat som skal til, men det må være ordentlig mat. Brus og godteri gjør deg ikke til en vinner.

Et mellommåltid kan godt inneholde sukker og karbohydrater som gir deg en liten piff, men sammen med protein eller fiber. Det virker nemlig regulerende på blodsukkeret. Dagens mellommåltid inneholder tre smarte ingredienser som gir rett energi:

• Grapefrukt som både en kilde til fiber og fruktsukker
• Yoghurt gir deg melkesukker og protein
• Havre gir gunstige fibre, protein og stivelse

De beste mellommåltidene smaker så godt, at du har gleder deg til å spise dem. Grapefrukt med honningristede havregryn og yoghurt er så deilig at vanlig godteri blir helt uinteressant og kjedelig. Dette måltidet blir jeg aldri lei av!

Her finner du oppskriften på flere deilige og sunne mellommåltider. 

Oppskrift: Grapefrukt med honningristede havregryn og yoghurt

Du trenger følgende til 1 porsjon: 

• 1 grapefrukt
• 1,5 dl naturell yoghurt
• 3 ss havregryn
• 1 ss flytende honning
• Kanel

Slik gjør du: 

Rens grapefrukten og skjær den i biter (skjær rundt kjernen, den er ikke god å spise). Legg grapefrukt og yoghurt på en tallerken.

Rist havregrynene i en tørr, varm stekepanne. Når havren begynner å få farge og dufte, heller du over honningen. Rør godt rundt mens havren trekker til seg honningen. Dette tar ca 10 sekunder. Spre de honningristede havregrynene over grapefrukten og strø litt kanel på toppen.

Kos deg!

Foto: Lise von Krogh.

Jeg har sommeren i frysen og på veggen og drysser den i maten når jeg vil gjøre den litt sunnere.

I sommer fikk jeg mye grønnkål, gressløk 0g mynte. Grønnkålen ble revet opp i biter og gressløken hakket og begge sjokkfrosset. Mynten plukket jeg da frosten meldte seg og bant i bunter som jeg hang opp på kjøkkenet til tørk.

Det blir det sunn mat av!

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Sunt grønnkåldryss og hakket gressløk

Kjøper du fersk grønnkål, må denne helst behandles slik at den blir lettere å tygge. Men jeg har funnet en smart måte å spise grønnkål på, med minimalt behandling og optimal bevaring av næringsstoffene.

1. Du fryser de ferske, nyvaskede bladene (du trenger ikke forvelle denne) spredt utover et håndkle eller bakepapir i frysen.
2. Når de er frosne så putter du dem raskt oppi fryseposer. Bruk gjerne ziplock, slik at du kan åpne og lukke posen raskt når du trenger litt kål i maten.
3. Deretter knuser du grønnkålen i posen med hånden. Knip den raskt slik at kålen knuses i bitte små biter. Legg posen tilbake i frysen. Viktig å gjøre dette raskt slik at grønnkålen ikke tiner.

Gressløken ble bare hakket og frosset i poser.

Slik bruker du grønnkåldryss

Grønnkålen drysser du i maten rett før servering. Den trenger kun å tine i maten og må ikke kokes. Fordi den er i små biter, er den lett å tygge. Maten ser også litt mer fristende ut med grønt dryss.

Fordelen med å ha grønnkåldryss i maten rett før servering er at tapet av næringsstoffer, særlig vitaminer, blir minimal. Vitamin C og B-vitaminer er ikke glad i varme eller kokende vann, derfor vil denne teknikken spare vitaminene i grønnkålen i motsetning til grønnkål som må koke lengre.

Frossen gressløk bruker jeg på akkurat på samme måte. Jeg bare drysser litt gressløk i suppen, gryten, potetstappen e.l. rett før maten spises.

Flere grønnkåloppskrifter

Hjemmelaget myntete

På veggen på kjøkkenet henger det to bunter peppermynte. Hver morgen plukker jeg noen blader som jeg har i tekannen eller i tekoppen, gjerne med litt grønn te i løs vekt. Mynteteen trekkes flere ganger og smaker friskt og godt til mat eller alene.

Myntete gir en drikk som er både sukkerfri og koffeinfri og kan derfor drikkes både morgen og kveld, kald som varm. Et sunnere alternativ til drikke med tilsatt sukker og syre. Godt på kvelden når du vil ha noe med smak, men samtidig ikke få forstyrret nattesøvnen. Mynte er også godt i mat.

Du kan gjøre det samme med mynte du kjøper i butikken.

Vintermat med sommersmak

En kopp myntete til grønne linser med grønnkål, gressløk og en kjøttrik pølse – det er skikkelig vintermat med sommersmak!

Linsene smakte jeg til med en deilig Sweet and Smoky BBQ Sauce som jeg fikk av the BBQviking en kald og klar vinterdag.

Jeg er forøvrig veldig glad i linser og her er flere oppskrifter med linser

Oppskrift: Grønne linser med dryss av næringsrik grønnkål og gressløk

Du trenger følgende til 1 porsjon: 

• 1 pakke grønne linser
• 2 ts rapsolje
• 1 ss røkt BBQ-saus (kan droppes eller byttes ut med annen saus)
• 2-3 ss finknust frossen grønnkål
• 1 ss frossen gressløk
• salt og pepper

Slik gjør du:  

Varm opp linsene i oljen i en liten stekepanne. Bland inn sausen. Varm opp. Dryss i grønnkål og gressløk og bland godt sammen. Smak til med salt og pepper.

Server linsene med en kjøttrik pølse og en kopp nykoktvann med en liten kvist mynte.

Foto: Lise von Krogh.

Ikke la restene gå til spille.

Restene trenger ikke mugne i kjøleskapet. Rester av fisk og grønnsaker kan gratineres med ostesaus og bli til en deilig middag som de fleste liker. Selv en liten pølsesnabb eller en liten bit bacon kan sette smak på maten og passer veldig godt sammen med linser som er min favoritt.

Har du brune bananer liggende så kan du lage banancookies. Noen kokte poteter kan stekes i ovnen og serveres med dip. Gammelt brød kan bli armeriddere til lørdagsfrokosten. Tacorester kan bli spennende og mettende salat.

Det er i det hele tatt utrolig mye du kan lage av små og store rester fra middagen. Noen retter blir til og med bedre dagen etter.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Behandle restene riktig

Rester bør avkjøles og oppbevares i lufttett beholder i kjøleskapet. Da bevarer de smak, konsistens og næring bedre. Ikke la restene stå på kjøkkenbenken over natten. Sett dem i kjøleskapet så snart måltidet er over og ikke er for varme. Når de varmes opp igjen, bør de bli gjennomvarme.

Jeg pleier ha som en gylden regel at restene brukes innen fire dager og varmes opp igjen kun én gang.

Det sørger for at maten blir trygg å spise samtidig som næringsinnholdet bevares best mulig. Det er umulig å forhindre et visst tap av næringsstoffer, men serverer du maten gjennomvarm uten at den overkokes så er den fremdeles næringsrik. Det er først og fremst vitamin C og B-vitaminer som kan tapes. Protein, fett, karbohydrater og mineraler holder seg godt.

Fremtiden i våre hender har laget en huskeliste som er smart å ta en titt på om du vil redusere matsvinn

Her finner du flere nettsteder som har fokus på restemat:

• ToGoodToGo
• Restemat
• Holdbart
• Matvett
• Matprat om restemat

Oppskrift: Restefiskegrateng med ostesaus

I denne oppskriften er det brukt til sammen 6 dl fisk og kokte grønnsaker. Har du lite fisk, så bruker du mer grønnsaker og vis a versa.

Du trenger følgende til 2 porsjoner:

• Ca. 1-3 dl kokt fisk og/eller skalldyr
• Ca. 1-3 dl kokte grønnsaker
• 1 dl finhakket grønnkål (kan droppes)
• 1 ss timian
• 1 ss gressløk
• 1 ss smør
• 1 ss hvetemel
• 1,5 dl revet ost
• 2 dl melk
• Litt muskat eller kajenne

Slik gjør du:

Sett ovnen på 225°C.

Legg lagvis fisk, grønnsaker og grønnkål i en ildfast form.

Smelt smør i en kasserolle. Ha i krydder, mel og rør det godt inn. Hell i litt og litt melk, mens du rører om. Kok opp. Ha i osten. Når sausen tykner er den klar. Smak også til med litt salt og ha i timian og gressløk.

Hel sausen over fisk og grønnsaker. Gratineres i nederst ovnen til osten har fått farge.

Foto: Lise von Krogh.

Som ernæringsbiolog har jeg den «uvanen» med å prøve å gjøre finbakst litt grovere. Disse «bollene» ble en kjempesuksess, sunne og gode.

Når blir boller til rundstykker? Er boller alltid fine og søte mens rundstykker grove og usøte? Ikke godt å si. Jr. er derimot helt klar på at dette er boller.

Disse «bollene» er søte og grove. Det grove kommer fra havregryn og litt sammalt mel. Sødmen kommer fra litt honning, eple og rosiner. Dette er boller etter grovkarbo-prinsippet. Mat med kvalitet. Her er grovkarbo-maten.

Jeg må alltid endre på oppskrifter, jeg klarer rett og slett ikke la vær. Forandring fryder og utfordrer og som regel går det bra. Dagens oppskrift ble inspirert fra boken Nybakt skrevet av Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn. Her er originaloppskriften Eplerundstykker.

Tvinnet rugbrød med rosmarin- og eple er også kjempegodt! Og her har du en smule sunnere eplekake.

Oppskrift: Grove boller med honning, eple, havre og rosiner

Du trenger følgende til 16 oppskrifter:

• 6 dl ekstra lettmelk
• 1 pakke gjær
• 1 ss honning
• 1 ts salt
• 1 ts støtt kardemomme
• 1 rødt eple, revet
• 2,5 dl havregryn
• 2 dl rosiner
• 250 g sammalt hvetemel, grov
• 700 g siktet hvetemel
• 1 ss rapsolje
• Melk til pensling

Slik gjør du:

Smuldre og rør ut gjæren i kald melk. Ha i resten av ingrediensene unntatt oljen. Elt deigen godt til den slipper bakebollen. Ha i oljen midtveis i eltingen. Hev deigen under plast i et lunt og godt hjørne i en halv time.

Del deigen i 16 like store emner som trilles til boller. Fordel bollene på to stekeplater med bakepapir. La dem etterheve til dobbel størrelse. Pensle bollene med melk og stek dem midt i ovnen på 225 grader i 12 minutter.

Serveres med godt syltetøy eller eplegelé.

Foto: Lise von Krogh.

Foto: Lise von Krogh.

Optimistisk økologisk vekst i Hurdal.

Her om dagen var det Spark-VM i Hurdal. Et arrangement som er med å sette Hurdal på kartet. Det er mye som skjer i Hurdal for tiden og som kommer til å gjøre bygda i skogen enda mer synlig, attraktivt og et bra sted å leve i fremtiden.

Trass i nedslående nyheter fra Riksrevisjonen om at det er urealistisk å nå målet om at 15 prosent av matproduksjonen- og forbruket i Norge skal være økologisk innen 2020, så går det fremover på denne fronten i Hurdal.

Bærekraftkonferansen og -festivalen 2016

Bærekraftkonferansen arrangeres 23. og 24. juni på Hurdalsjøen, mens Bærekraftfestivalen starter rett etterpå, 24. og 25. juni 2016. Mat og helse blir ett av tre hovedpilarer i år og jeg sitter i ressursgruppen som skal bidra til en festival med god og bærekraftig mat, foredrag og aktiviteter. Les mer konferanse og festival her.

Fremtiden er lysegrønn

Nyåpnet økologisk bakeri

Endelig har vi fått et ordentlig bakeri i Hurdal. Den 29. januar åpnet Kjøkkenhagen bakeri, kafe og landhandleri. Her serveres det økologiske bakevarer, pizza og småretter i trivelig atmosfære. Alt melet som brukes er økologisk og males i en virvelmølle bak i bakeriet. Alt bakes i en stor vedfyrt ovn som kan steke opptil 300 brød daglig.

Etter at Økolandsbyen kjøpte gamle Kjerkekretsen skole, som nå heter Fremtidssmia Økologiske Næringssenter, har bygget blitt pusset opp og lagt til rette for mange aktiviteter fremover, inkludert egen landhandel som akkurat har åpnet, samt kurs, konferanser o.l. I samme hus har også Hurdal birøkterlag sitt slyngerom for honning.

Rødbeten Økologiske catering

Ekstra hyggelig er det å ha blitt kjent med to nyinnflyttere til Hurdal, Therese Sara Morén og Vegard Merdem Andersen som driver Rødbeten Økologiske catering og matkurs. På spark-VM hadde de egen stand hvor de serverte deilig gulrotsuppe og rødbetesuppe med råtørket garnityr av jordskokk, gulrot og rødbete, bakevarer og sportsdrikke med solbærsaft, kardemomme og ingefær.

Økologisk kornproduksjon

Kornbonde Erland Lundby har lagt om til økologisk produksjon fra 2017 og skal dyrke havre og gamle landsorter av emmer og spelt. Kornet dyrkes bare et par hundre meter unna bakeriet, så her snakker vi virkelig kortreist mat dersom vi får en god sesong.

Økolandsbyen

Så må vi selvsagt ikke glemme Økolandsbyen som vokser med antall innbyggere og stadig utvider. Her er det mange positive mennesker som er med å bidrar til en økologisk utvikling.

Grønnsaksproduksjonen i økolandsbyen vokser også. Og økobonden Piet starter sesongen med en nybygget Wallipini, som er et nedgravet drivhus som kan trosse det kalde klimaet, slik at grønnsaksdyrkingen kan starte opp tidligere på våren.

Hurdalsmat SA

Matprodusenter i Hurdal har også samlet seg i samvirket Hurdalsmat. Her er tanken at mat som lages i Hurdal også skal spises i Hurdal. Hurdalsmat samler både produsenter og utsalgssteder.

Selv om ikke alle produserer økologisk, så er det flere som produserer mat med færrest mulig innsatsmidler og leverer maten lokalt, f.eks. produksjon av kjøtt fra høylandsfe og honningproduksjon. I bygda finnes det også produsenter av villsau, spjælsau og alpakka. Hurdal er en skogsbygd med beiteressurser, særlig utmark. Her går bufe fritt og beiter. Dette gir et godt grunnlag for bærekraftig matproduksjon og er et bedre fôralternativ enn soya fra Sør-Amerika.

Dersom bygdas innbyggere kan få bedre tilgang til lokalt produsert mat, så er vi også et skritt nærmere en bærekraftig bygd.

Jeg er også medeier i Hurdalsmat, ikke fordi jeg er en produsent eller selger, men fordi jeg vil være der det skjer og fordi jeg har ernæringsfaglig kompetanse. Men hvem vet? Kanskje jeg en dag også blir produsent? Jeg har jo tross alt 28 mål å boltre meg på her inni skogen. Akkurat nå gir jeg gresset til naboen som driver med sau. Drømmen er å kunne dyrke mer mat, få i gang honningproduksjon (har startet med én bikube), gjenoppta kaninavl og kaninkjøttproduksjon som morfar drev med og ha noen høner. Først og fremst til eget bruk, men hvem vet hvor det bringer meg?

Foto: Lise von Krogh.

En god smoothie er som godteri, bare mye sunnere. Tilsetter du litt krydder blir den bare enda bedre!

Smoothie er en utmerket måte å få i seg frukt og bær på. Til og med grønnsaker kan egne seg i en smoothie. Men for meg holder det ikke med bare frukt og bær. Jeg trenger en smoothie som nærmest kan erstatte et måltid og som gir meg sammensatt energi og næring. Derfor sørger jeg for at den inneholder protein, fett, karbohydrater og fiber ved å velge de rette ingrediensene. De samme ingrediensene er også rike på vitaminer, mineraler og antioksidanter.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Er en smoothie med kanel og kardemomme enda sunnere?

I denne smoothien har jeg gjort en vri, jeg har nemlig tilsatt malt kanel og kardemomme. Dette er to krydder som passer veldig godt til både blåbær og kefir som jeg har brukt i denne smoothien.

Kanel og kardemomme tilfører ikke mye næring i klassisk forstand, men disse krydderene er svært antioksidant rike, særlig kanel. Antioksidantnivået kan måles i noe vi kaller oksygenradikal absorbanskapasitet (ORAC).

I tabellen under sammenlignes antioksidantnivået (ORAC-verdi) pr. 100 gram matvare og pr. faktisk mengde brukt.

Ingrediensene i denne smoothien har følgende ORAC-verdi (kefir er ikke inkludert):

Kilde: U.S. Department of Agriculture, Agricultural Research Service. 2010. Oxygen Radical Absorbance Capacity (ORAC) of Selected Foods, Release 2. Nutrient Data Laboratory Home Page: http://www.ars.usda.gov/nutrientdata/orac

Kanel er en av de mest antioksidantrike næringsmidlene vi kjenner, men hva betyr det egentlig? Det betyr kanskje noe hvis du bruker ingrediensen regelmessig og mye. Denne smoothien inneholder generøse mengder kanel, 1 ts. En teskje høres kanskje ikke så mye ut, men siden dette er et tørket krydder så er dette faktisk ikke så rent lite. Men i tabellen ser vi at blåbær bidrar mest og at banan også gir overraskende mengder med antioksidanter.

Utdrag fra Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer (Nasjonalt råd for ernæring, 2011): Et fellestrekk ved de aller fleste frukter, bær og grønnsaker og andre matplanter er at de innholder mye fytokjemikalier, dvs. bioaktive planteforbindelser slik som polyfenoler, salisylater, fytosteroler, saponiner, glukosinolater, monoterpener, fytoøstrogener, sulfider, terpener og lektiner. Mange av disse planteforbindelsene, som har viktige funksjoner i plantecellene, kan også påvirke biologiske funksjoner i kroppen. Det er estimert at det finnes omkring 100.000 forskjellige fytokjemikalier, og at et enkelt måltid med mye matplanter kan inneholde opp til 25.000 forskjellige fytokjemikalier.

Et plantebasert måltid vil derfor vanligvis resultere i et inntak av relativt små mengder av mange forskjellige fytokjemikalier som sannsynligvis kan påvirke cellene i kroppen via et stort antall mekanismer. Det er sannsynlig at den samlede effekten av mange av disse fytokjemikaliene kan bidra til å forklare helseeffektene som observeres ved inntak av frukt, bær og grønnsaker. De aller fleste fytokjemikalier er antioksidanter og har derfor potensial til å dempe oksidativt stress. Mange fytokjemikalier kan også påvirke viktige cellulære prosesser som signalsystemer, cellesyklus, reparasjonssystemer, betennelsesreaksjoner enten via deres egenskap som antioksidanter eller via andre alternative mekanismer. Fytokjemikalier kan derfor påvirke cellenes funksjoner via mange forskjellige mekanismer.

Ikke undervurder vanlige matvarer

Jeg mener at mange trauste og vanlige matvarer har størst betydning for kostholdet vårt. Ikke nødvendigvis enkelte, spesielle ingredienser med et særlig høyt næringsinnhold eller antioksidantinnhold, f.eks. ingredienser som enkelte vil kalle supermat. Billige matvarer som potet, gulrot, løk, epler, pærer og appelsiner er vel så viktig for både næringsstoff- og antioksidantinntaket vårt som goji-, açaíbær og annen supermat.

Denne smoothien er et eksempel på dette. Kanel og kardemomme bidrar minimalt med næringsstoffer, men tilfører en viss mengde antioksidanter. Men det er de trauste ingrediensene som virkelig har en betydning her, fordi de ikke bare tilfører antioksidanter, men en lang rekke essensielle næringstoffer som kan bidra til et bedre sunnere og balansert kosthold.

Dersom jeg drikker hele muggen med denne smoothien, som jeg vanligvis gjør, så vil jeg – kvinne midt i livet – få dekket hele dagsbehovet mitt for fiber, vitamin E, B6 og C, 27 % av proteinbehovet og jeg har fått et rikelig påfyll av alle andre næringsstoff, bortsett fra vitamin D som ikke er tilsatt i kefir.

Dette er det som virkelig teller og ikke antioksidantene fra kanel og kardemomme. Krydderene tilfører derimot en fantastisk smak som selvfølgelig er viktig og som igjen stimulerer appetitten.

Så, kanskje det er på tide å bruke opp blåbærene du har i frysen eller de modne bananene på kjøkkendisken?

Glad i smoothies? Jeg har flere oppskrifter her du sikkert vil like!

Oppskrift: Blåbærsmoothie med kanel og kardemomme

Du trenger følgende til en mugge smoothie:

• 2 dl økologisk kefir
• 400 g blåbær
• 2-3 bananer
• 2 ss havregryn
• 1 ts kanel
• 1/2 kardemomme

Slik gjør du:

Ha alt i en blender. Kjør smoothien til den er glatt og fin.

Foto: Lise von Krogh.

Spareribs av geitekilling er så usannsynlig godt!

Jeg er så heldig at jeg har fått meg en ny kjekontakt. Altså en bonde som driver med geiter. Ole Øvrejordet tok kontakt med meg her om dagen, fordi han så jeg har skrevet litt om kje tidligere. Heldige meg, så hadde han mer kjøtt igjen og noen dager seinere så hadde jeg favnen full av ribber, sadel og nakkestykker. Det fineste kjøttet. Nyslaktet. Rett fra Hallingdal. Dette blir det god mat av.

Det første måltidet var superenkelt. Marinert ribbe servert med kokt potet, grønn salat, rømme og karamellisert løk. Bedre kan det neste ikke bli. Dette er svært enkel mat å lage, med liten innsats. Men ikke forhast deg. Det beste kjøttet får du om det får steke lenge på lav temperatur.

Jeg har også laget ramsløkmarinerte kjekoteletter, einerrøkt kjelår, leirgrytestekt kjelår og spareribs med egen krydderblanding servert med grønnkålchip.

Oppskrift: Kjeribbe

Beregn 1-2 ribbersider per person:

• 1 ribbe av kje
• Grillsaus/-marinade, kjøpt eller hjemmelaget. Jeg brukte denne: Sweet and Smoky BBQ Sauce til the BBQviking

Slik gjør du: 

Marinaden pensler du på begge sider ribben og lar den ligge å godgjøre seg i 1-3 timer.

Stikk et termometer inn i den mest kjøttfulle delen av ribben og pakk den inn i aluminiumsfolie. Stek ribben på 120 til 130 grader til den har fått en kjernetemperatur på 70 grader, senk ovnstemperaturen til ca. 80 grader og la kjøttet steke videre med samme kjernetemperatur (70 grader). Desto lengre det får steke, desto mørere blir kjøttet. Beregn 1,5-3 timer. La kjøttet få noen få minutter under grillen på slutten, men pass på så det ikke blir brent.

Server med kokte poteter, revet grønn salat, rømme og karamellisert løk.

Foto: Lise von Krogh.

Spiser du gulrot? Ja, er du sannsynligvis sunnere.

Søtpoteten er svært populær kan det virke som, men vi spiser trolig langt mer gulrot enn søtpotet. Gulrot er så vanlig at vi kanskje ikke helt tenker over hvor bra grønnsak dette er for oss. Den er på en måte like vanlig som melk og brød. Mitt inntrykk er at gulrot er den vanligste økologiske grønnsaken du finner i butikken.

Gulrot kan brukes til de fleste måltider og passer like godt til hverdags som til fest. Alle liker den, og den er allsidig og lett å gripe til. Slik sett inngår gulrot som en vanemessig og ureflektert del av kostholdet (Wittersø et al., 2006).

Den er billig, lett tilgjengelig, barn liker den og den er en fin introduksjon til grønnsaker for spedbarn. Og den er også sunn når den varmebehandles.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Gulrot er først og fremst veldig godt og en grønnsak som virkelig smaker godt rå, men er kokefast og kan inngå i nærmest hver eneste rett. Du kan smørsteke og ovnsbake den, bake brød og muffins med den. Den passer på pizza, i gryterett og i en hverdagssalat. Og du kan putte én enkelt gulrot i matpakken, enkelt og greit knep for å gjøre matpakken sunn og god.

En sunn grønnsak!

Gulrot er mager og har få kalorier, men den er en super kilde til fiber, vitamin A i form av betakaroten og antioksidanter. Dessuten har den også mindre mengder av en rekke andre viktige vitaminer og mineraler. Et smart tips er å spise gulrot med litt fett. Fordi fettet øket opptaket av vitamin A og antioksidantene.

Grønnsaker kan forebygge koronar hjertesykdom, hjerneslag og høyt blodtrykk, metabolsk syndrom og kreft i munn, svelg, strupehode, spiserør og magesekk. Fordi gulrot er en fin kilde til fiber, vitamin A og kalium, kan den også bidra til å forebygge kreft i tykk- og endetarm, bukspyttkjertel og spiserør samt hjerte- og karsykdom, hjerneslag og høyt blodtrykk.

Vitamin A som omdannes fra betakaroten er svært viktig for kroppen og sørger for at immunforsvaret, synet, huden og slimhinnene fungerer normalt.

Gulrotspisere er trolig sunnere!

En ny metastudie viser at personer som spiser gulrot regelmessig har 26 % lavere forekomst av magesekkreft. Og det er ikke så mye som skal til, 2-4 ganger gulrot i uken eller 25 gram om dagen (1/3 gulrot). Vi vet at gulrot er sunn i seg selv, men denne undersøkelsen kan ikke si om det er en direkte sammenheng mellom gulrot og magekreft, kun en assosiasjon. Likevel tror forskerne at gulrotens antikreft egenskaper skyldes innholdet av antioksidantene karotenoider og fenoler. I tillegg kan gulrotspising være knyttet til en generelt sunnere livsstil som inkluderer mer fysisk aktivitet, mer frukt og grønt, mindre salt, lite alkohol og tobakk. Personer som spiser gulrot er altså mer opptatt av egen helse.

I en annen studie fant man at hver 25 g økning av gulrot, ca. 1/3 stk, var assosiert med 32 % redusert risiko for hjerte- og karsykdom.

Gulroten (og potet) er kanskje ikke så spennende som søtpoteten, men i det store og hele så bidrar den mer til helsen vår. Gulrot er også vår vanligste dyrkede grønnsak i Norge (søtpotet kan ikke dyrkes på friland i Norge og må importeres).

Så ikke overse og glem en gammel traver, den kan være langt viktigere for deg enn hva du aner!

Kilder:

• Wittersø, G., Rødbotten, M., Veflen Olsen, N. & Dragland, S. Forbrukeres oppfatninger og bruk av gulrot og kålrot. Bioforsk FOKUS 2006;1(3):88-89.
• Kostholdsråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Nasjonalt råd for ernæring, 2011.
• Matvaretabellen.no

Oppskrift: Gulrotsuppe

Du trenger følgende til 2 porsjoner:

• 1 ss smør eller rapsolje
• 1 rød løk, hakket
• 500 g gulrøtter, grovhakket
• 2 ts gurkemeie
• en klype salt
• 7 dl kylling- eller grønnsakskraft/-buljong eller vann
• 1 ss revet ingefær
• Kokoschips som garnityr

Slik gjør du det:

Varm oljen/smøret i en kasserolle. Stek løken myk på medium varme. Ha i gulrøttene og gurkemeie og surr mens du rører jevnlig i 5 minutter. Ha i væske. Kok opp og la suppen småkoke til gulrøttene akkurat er møre.

La suppe avkjøle seg litt og ha en i en blender. Kjør blandingen til den er helt glatt og klumpefri. Du kan også bruke en stavmikser til dette. Ha i ingefær helt på slutten.

Smak til med salt.

Rist litt kokoschip på en tørr stekepanne og dryss det på suppen før servering.

Foto: Lise von Krogh ©.

Lag en nærende smaksbombe av en kyllingsuppe på rester.

Rester fra kylling, høne og til og med kalkun kan du lage en supergod suppe på. Alt du trenger er restene og en boks hermetiske linser, løk, olivenolje, selleri og grønne urter.

Du har sikkert opplevd at det alltid blir litt rester til overs etter en kyllingmiddag, særlig om du har hatt hel eller halv kylling, eller høne for den del. Noen lårbein med litt kjøtt på. Litt av brystfileten. Eller noen kjøttslintrer på skroget.

Slike kyllingrester ser kanskje ikke så appetittlige ut, men ta vare på disse restene til neste dags middag. Koker du kjøttrester sammen med beinrester så får du en suppe med fantastisk god smak! Du koker nemlig en enkel kraft på disse restene. Og du trenger ikke mye kjøtt for å få en smakfull suppe så lenge du har i bein.

Dersom du ikke har beinrester, kan du ha i kjøpt kyllingkraft i vannet i stedet for, men da holder det å koke suppen til sellerien er mør.

Kombinerer du rester av kylling med linser, så får du en protein- og næringsrik suppe. Her er flere oppskrifter med linser.

Oppskrift: Kyllingrestsuppe

Du trenger følgende til 4 porsjon: 

• Rester fra en kylling, høne eller kalkun med bein
• 1 gul løk, hakket
• 1 ss olivenolje
• 2 stilker selleri, skivet
• Vann
• 1 boks linser
• Grønneurter, f.eks. løpestikke, estragon eller persille
• Salt og pepper

Slik gjør du: 

Bruk fingrene og rensk av så mye kjøtt fra beinene som du får til.

Ta en gryte og stek løken myk i olivenolje på middels varme. Ha i kjøtt og bein. Hell på vann slik at det nesten dekker maten. Ha i selleri og grønne urter. Kok opp og la suppen koke i 15-30 minutter.

Fisk ut beinrestene. Ta av kjøttrester legg dem tilbake i suppen. Ha i linser, litt mer grønne urter og smak til med salt og pepper. Kok opp og server.

Spises med nybakt brød (eller ikke). Vel bekomme!