Foto: Lise von Krogh ©.

Jula varte helt til påske i år og siste porsjon pinnekjøtt ble servert i asiatisk stil.

 Vi har fremdeles litt pinnekjøtt igjen fra jul og nå er det på høytid å spise det. Pinnekjøtt til påske høres kanskje sært ut, men serverer du det utradisjonelt så blir det en helt ny opplevelse.

Dette er også en gylden anledning til presentere et fantastisk godt produkt. Pinnekjøttet til denne middagen kommer fra gården «Bjerkenga» hvor det har vært drevet med sau i flere generasjoner. Pinnekjøttet på dette fatet ble født på Ask ved Hønefoss hvor lammene tilbrakte de åtte første ukene. Deretter fikk de beite hele sommeren på nordsiden av Hallingskarvet på mellom 1000 og 1500 moh. Et stort beiteområde på ca. 26000 mål, naturlig avgrenset av av skarvet i bakkant, elver på hver side, og Strandavatnet nede ved setra.

Vi som bønder trives med å få jobbe i et flott fjellområde. I tillegg er det ingen rovdyr, og veldig lite tap av dyr på beite. Det gode beitet i fjellet gjør at vi har lite behov for kraftfor, og smittepresset er lavt fordi dyra får gå på et veldig stort område, forteller Einar og Hanne Hovden, Bjerkenga gård.

Store deler av dette beitet er nasjonalpark, og dyrene på dette beitet får tilsyn fra beitelaget hele sommeren helt frem til første helgen i september. Fjellammene trives veldig godt til fjells, de får svært god slaktevekt og klassifisering. Og kjøttet – det smaker simplethen bare utrolig godt!

Oppskrift: Honning- og chiliglasert pinnekjøtt til påskemiddag

Du trenger følgende: 

• Pinnekjøtt
• Honning
• Chilipulver

Slik gjør du: 

Du lager pinnekjøtt på vanlig måte. La det ligge i vann i minst 12 timer, bytt vann et par ganger under veis. Kok pinnekjøttet på bjørkepinner i 3-4 timer.

Sett stekeovnen på 200 °C.

Smelt honning og rør i chilipulver. Jeg brukte 3 ss honning og 1 ts chilipulver.

Ha pinnekjøttet i en ildfast form. Pensle pinnekjøttet godt med chilihonningen. La det steke i ovnen til det får en sprø overflate. Det tar omlag 5 minutter, men ikke la det bli for tørt. Du kan gi det et ekstra strøk med chilihonning før servering.

Serveres med poteter eller ris, grønn salat og pinnekjøttsjy blandet med resten av chilihonningen.

Foto: Lise von Krogh ©

Det er to matvarer som virkelig begeistrer meg – nemlig honning og kje. 

Hekta på honning!

Honning har jeg rett og slett dilla på. Ikke bare fordi det er søtt, men fordi det har en spennende smak og lukt som avhenger helt av hvilke blomster biene har hentet nektaren fra. Honning er et perfekt krydder i matlaging fordi det runder sterk smak og gir en myk aroma til retten. Vanlig sukker bruker jeg nesten aldri, det er nemlig mye kjedeligere i smaken.

En annen side ved honning er jo at det er lokalt, og snart egenprodusert, sukker fra flittige bier. Jeg er fersk birøkter og har akkurat pustet lettet ut over at biene mine har overlevd første vinter her i Skrukkelia. Det blir en spennende fremover nå som biene har våknet til live. De er allerede ute og henter pollen fra or og kommer flyvende hjem med lysegule poser på beina. Jeg håper på en god honningsesong.

Det kommer til å bli enda flere oppskrifter med honning i bloggen min fremover. Men her har du noen oppskrifter hvor honning brukes.

Kje fra kjentfolk!

Kje er ikke akkurat noe du får tak i på butikken. Jeg er så heldig at jeg har et par kontakter for kjekjøtt. Det er jeg veldig glad for. Dette er et fantastisk produkt. Mørt og godt. Prisen er nok høyere enn kjøtt fra superen, men det er en pris jeg med glede betaler – fordi pengene går rett til bonden som har produsert kjøttet.

Hvis du har lyst å få tak i kjekjøtt, så har Økoguiden på Ren Mat en oversikt over produsenter av kje og geit.

Og her har du mine oppskrifter med kje og flere skal det bli!

Oppskrift: Chipotle- og honningmarinert kjesadel

I denne retten kan du erstatte chiptolen med chilipulver eller kajenne eller droppe det helt.

Du trenger følgende per porsjon:

• 1 stykk sadel av kje
• 1/4 dl tørket kantarell eller annen sopp
• 1 rødbete, skrelt og delt i 4 båter
• 2 kokte poteter, delt i båter

Marinade rekker til 1-3 kjøttstykker:

• 1 tørket chiptole chilipepper (eller bruk vanlig chili)
• 2 hvitløk, knust
• 2 ss eplesidereddik
• 2 ss honning
• Juicen av 1/2 sitron
• 1 ts sitronzest
• Litt salt og pepper

Slik gjør du: 

Mal chipotlen grovt i en morter. Bland alle ingredienser til marinaden og smak til med salt og pepper.

Legg sadelen i marinaden og la den marinere i minst 1 time, gjerne over natten.

I en ildfast form legger du tørket sopp, heller over resten av marinaden og legger kjøttet på toppen.

Sett et steketermometer inn midt i sadelen. Stekes i ovnen på 180 °C til det får en kjernetemperatur på 58-65 °C. Sett grillen på når kjøttet er nesten klart å la det å en rask bruning. Ta kjøttet ut og la det hvile i et kvarter før servering.

Legg potet- og rødbetebåter i hver sin/eller samme ildfaste form. Ha på litt olje, salt og pepper. La grønnsakene steke sammen med kjøttet.

Serveres!

Foto: Lise von Krogh ©

Om du har krydderrester i kjøkkenskapet kan disse bli en del av en spennende krydderblanding. 

Jeg har fryktelig mange forskjellige kryddere i kjøkkenskapet. Det er få kjøpte krydderblandinger, bortsett fra karri. Stort sett bruker jeg bare rene kryddere i matlaging.

Men ikke alle kryddere blir like fort brukt opp, mange blir bare stående, særlig noen av julekrydderne. Kjenner du deg igjen?

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Hjemmelaget krydderblanding er sunnere!

Du så kanskje Matkontrollen forleden hvor de avslørte at sitronpepper, inneholder faktisk mest salt (og ikke pepper) og at Chili Explosion kun inneholder 20% chili. Vet du hva du kjøper når du kjøper en krydderblanding i butikken?

Litt salt gjør at maten smaker bedre, men smaken trenger ikke kun avhenge av salt. Det er mange andre krydderslag som kan bidra til en fantastisk smak og gjøre maten sunnere å spise. Bruker du mindre salt og mer av andre rene krydderslag så blir maten rett og slett sunnere. Det skyldes selvsagt at du får i deg mindre salt og dermed reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom.

Selvlaget krydder smaker mye bedre enn kjøpte krydre synes jeg. Og du vet hva du spiser og hvor mye salt du bruker. Hjemmelaget kryddermikser inneholder heller ikke smaksforsterkere. Noen smakesforsterkere inneholder også salt, dvs. natrium, f.eks. E621 mononatriumglutamat.

Fra julebakst til middagsmat

I dag hadde jeg lyst på en rett med orientalsk smak. Heldigvis hadde jeg både malt ingefær og kokos fra julebaksten igjen. Det ble til en herlig kryddermiks sammen med flere andre kryddere fra kjøkkenskapet.

Det er en fordel med en god morter når du lager kryddermikser, men det er ikke alltid nødvendig. Det kommer an på om du har hele eller malte kryddere.

En god morter er uansett veldig kjekt å ha. Jeg har en sold steinmorter som jeg bruker mye! Det særeste jeg har malt i den er kaffebønner en dag jeg var tom for kaffe og måtte ha morgenkaffen min. Den funket til dette også, problemet var bare at jeg hadde malt chili i morteren dagen før. Så den morgen var kaffen ekstra oppkvikkende for å si det slik…

Slik bruker du kryddermiksen

Varm opp litt olje og stek 1-2 ts med kryddermiksen i oljen noen minutter. Deretter har du i fisk, kjøtt, bønner, linser eller grovhakkede grønnsaker som du steker i miksen sammen med litt hvitløk. Du kan også ha litt vann, kokosmelk, hakkede tomater eller fløte og lage en deilig krydret saus som kan koke sammen med maten.

Oppskrift: Orientalsk kryddermiks

Du trenger følgende til et lite glass orientalsk kryddermiks:

• 3 ts kokosmasse
• 1⁄2 ts malt spisskummen
• 1 ts nykvernet pepper, du kan også bruke malt svart eller hvit pepper
• 1-2 ts malt chilipepper
• 1 ts knuste limeblader, eller 5 hele tørkede limeblader
• 2 ts havsalt
• 1 ts hvitløkspulver (kan droppes)
• 1 ts tørket, knust peppermynte eller 7 tørkede blader
• 2 ts malt ingefær
• 1 ts brunt sukker

Slik gjør du:

I en tørr steke panne rister du kokosmassen på høy varme. Rør i den ofte til den har fått litt farge. La kokosmassen få avkjøle seg litt.

Ha i alle kryddere i morteren sammen med kokosmassen. Mal krydderene. De må ikke være helt fintmalte. Grovkornet krydder er like godt.

Passer til kjøtt, fugl, fisk og vegetariske retter.

Foto: Lise von Krogh ©

Hva gjør man når regnet bøtter ned på 1. påskedag? Jo, vi lager en deilig dessert sammen!

I dag har været vært nitrist. Det har regnet hele dagen. Det tristeste er at den deilige snøen forsvinner og det fine sledeføret renner bort. Men det nytter ikke å gråte over spilt melk, da får vi heller finne på noe hyggelig i stedet for. I dag ble løsningen å lage en deilig påskedessert sammen med husets snart 6-åring. Og etterpå plantet vi masse kål-, salat- og urtefrø i små potter. Våren er med andre ord i gang.

Oppskriften fant vi i siste utgaven av mitt favorittmagasin Nord, hvor frilansjournalist og forfatter Per Asbjørn Risnes Jr. presenterer en rekke deilige og enkle desserter. Siden vi hadde to appelsiner igjen, så ble appelsincarpaccio en perfekt regnværsaktivitet og dessert til tre. Retten er veldig lett å lage slik at barn kan bli med på kjøkkenet.

Det har allerede vært nok sjokolade denne påsken og da er det godt med litt frukt også. Visste du at 1 appelsin dekker 132 % av dagsbehovet for vitamin C og er en fin kilde til fiber, kalium, B-vitaminene tiamin og folat.

Og den er helt naturlig søt! En appelsin (195 gram) inneholder like «mye» sukker som seks sjokoladebiter (30 gram). Det er altså sukker i appelsin, men du må spise mye mer appelsin enn sjokolade for å få i deg samme mengden sukker. Les mer om hvor sunt det er med appelsin i artikkelen til klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius på bramat.no: Spis flere appelsiner

Oppskrift: Appelsincarpaccio

Tilpasset etter oppskrift i Nord, vår 2016, nr. 1, s. 77.

Det beste er å bruke økologiske appelsiner i denne retten fordi du skal bruke skallet. Hvis du ikke har dette, så er det best å skrubbe og skylle appelsinene godt før bruk.

Du trenger følgende til 3 porsjoner: 

• 2-3 appelsiner, helst økologiske
• 2 ss brunt sukker
• 3/4 dl vann
• 1 vaniljestang
• 1 liten kanelstang
• 1 liten stjerneanis
• 2 nellikspikre
• frosne blåbær

Slik gjør du: 

Kok opp vann og sukker i en liten kasserolle. Rør til sukkeret har løst seg og ha i frøene av 1 vaniljestang og vaniljestangkapselen, kanel, stjerneanis og nellik. Kok opp og la det småkoke i ca. 10 minutter

Bruk en ostehøvel eller skalljern til å høvle av tynne strimler av appelsinskallet. Det skal bli helt tynt, nesten gjennomsiktig slik at det hvite under ikke kommer med. Når sausen har kokt ferdig så tar den av platen og har i appelsinskallet. La sausen stå og avkjøle seg litt mens du gjør klar appelsinen.

Skrell appelsinen, enten for hånd eller med kniv. Fordelen med å bruke kniv er at du får skåret bort alt det hvite ytterst. Skjær appelsinene på tvers i tynne skiver.

Legg appelsinskivene på et fat. Dryss over frosne blåbær. Og øs over med den lune sausen (vi valgte å ta ut appelsinskallet, mens i den opprinnelige oppskriften er dette med i serveringen).

Server med en gang!

Skrei tilfredsstiller alle mine krav til smak, sunnhet og bærekraft – det er det få proteinkilder som gjør.

Skrei er en fantastisk god torskefisk som er lett å tilberede. Det faste muskuløse fiskekjøttet gjør at du kan bruke den i retter som du vanligvis bruker kylling og kjøtt – det er rett og slett bare å bytte ut kjøttet med skrei. Og du kan spise den med god samvittighet på mange måter.

Skrei er sunt!

Nå er det jo slik at vi anbefales å øke inntaket av fisk og redusere på kjøttinntaket. Og bytter du ut kjøttet med skreien så øker du inntaket ditt av omega-3-fettsyrer, jod, selen, vitamin D og vitamin B12, samtidig som inntaket av fett og mettet fett går ned. Proteinkvaliteten til skrei er minst like god som kjøtt.

Dessuten er skrei en mager fisk. Dette betyr at den har lavt innhold av miljøgifter, som kadmium, kvikksølv, dioksin og PCB.

Skrei kan i aller høyeste grad inngå i et sunt kosthold.

Spise skrei nå!

Skrei (Gadus morhua) en vandretorsk som svømmer mellom oppvekstområdet i Barentshavet og gyteområdet ved norskekysten. Det er tre gode grunner til at du bør spise skrei nå:

1. Skrei er sesongvare og er tilgjengelig fra januar til april.
2. Fisken kommer fra verdens største torskebestand som er forvaltet på en bærekraftig måte
3. Den fiskes langs norskekysten fra Stad til Finnmark.

Spis skrei med god samvittighet

Dersom du er opptatt av å spise fisk som har levd et naturlig liv og hvor det stilles krav til foredling, så bør du spise skrei!

Skrei og torsk fra Barentshavet er MSC-sertifisert og bærekraftig fisket. Dette er et av de absolutt beste valgene i fiskedisken. Kilde: WWF Norge.

Det er nemlig bare gytemoden norsk arktisk torsk med minst 3 kilo rund vekt som får lov til merkes med kvalitetsmerket for skrei. Den er ikke fóret og den er villfanget fisk. Skreien kan kun fiskes mellom 1. januar og 30. april i de naturlige gyteområdene innenfor norsk økonomisk sone.

Produksjon av filetprodukter og pakking kan kun skje i Norge innen 24 timer etter fangst.

Skrei er rett og slett skikkelig kvalitetsmat som du kan spise med god samvittighet. Les mer om skrei på Godfisk!

Oppskrift: Spicy skrei!

Du trenger følgende pr. porsjon: 

• 1 ss rapsolje
• 1-2 ts orientalsk krydderblanding (klikk for oppskrift) 
• 4 tomater, i terninger
• 1/2 dl vann
• 1 filet skrei, i store biter

Slik gjør du: 

Varm opp oljen i en passelig stekepanne. Ha i krydderblandingen og la den få frese litt i pannen. Ha i tomatbitene og la dem frese noen minutter mens du rører. Ha i vann, bland godt og kok opp. Legg i fiskebitene, senk varmen og legg på lokk. La fisken trekke i sausen til den er kokt.

Server retten med ris og salat. Risen får en ekstra god smak om den får koke opp med litt olje, litt gurkemeie, en stjerneanis og noen nellik spikre.

Foto: Lise von Krogh ©

Nasjonalbiblioteket er et skattekammer av gamle kokebøker på nett. 

Jeg kjøper sjelden kokebøker. Jeg bruker nesten bare de gode gamle kokebøkene jeg har arvet fra min mor og mormor og Simple food-kokebøkene til Alice Waters og selvsagt Internett når jeg vil finne inspirasjon til nye oppskrifter. Men nå har jeg funnet et skattekammer av kokebøker, nemlig Nasjonalbiblioteket. På hjemmesiden deres kan du nemlig lete og bla en rekke gamle kokebøker (og andre bøker selvsagt), helt gratis!

Fascimile fra Nasjonalbiblioteket.

Her finner du første utgaven av Ingrid Espelid Hovigs Den rutete kokeboken (1982), Folkeskolens kokebok (1914), Matlære : kokebok for barneskolen (1916), Frk. Mathilde Schønbergs kokebok for hver dag i aaret (1914), Amerikansk mat (1947) og mange, mange flere gamle og noen nyere kokebøker.

Selvsagt finnes det mange andre bøker i arkivet og hvis er du interessert i dyrking så finnes også et hav av spesialiserte bøker på det feltet. Jeg skal snart i gang med kaniner og på Nasjonalbiblioteket finnes det flere bøker om kaninavl som også tar for seg kjøttkaniner som er det jeg skal drive med. Selv om bøkene her er gamle, så inneholder de svært mye og detaljert informasjon som er like gangbar den dag i dag. Den gangen disse bøkene ble skrevet var man også nærere til hvor maten kom fra og den var naturligvis mer eller mindre fremstilt økologisk.

Back to basic!

Dagens rett «Fransk ertesuppe» er hentet fra Frk. Mathilde Schønbergs kokebok for hver dag i aaret. Oppskriften illustrerer noe av grunnen til at jeg velger å gå bakover i tid når jeg lager mat. Nemlig enkelheten.

Oppskriftene jeg finner i slike bøker opplever jeg vier mer plass til råvarene og hvordan utnytte disse best mulig. Ofte er det få ingredienser i disse rettene. Oppskriftene er i stor grad uten teknisk finesse (og det er jeg også) og er derfor enkel å lage. Det eneste jeg gjør med disse oppskriftene er å tilsett litt mer krydder. Kryddervariasjonen er nemlig beskjeden.

Norsk ertesuppe lages ofte med svineknoke, mens andre vegetariske varianter har et indisk preg. Jeg ville lage en enkel ertesuppe med tørkede gule erter – no more, no less – og da måtte jeg altså over 100 år bak i tid.

For å være ærlig, så var jeg litt skeptisk til denne oppskriften og tenkte at den kan da umulig smake så mye. Men der tok jeg helt feil. Den var full av smak og smakte fortreffelig med ristet brød med smør på. Enkelt, sunt og godt!

Oppskrift: Fransk ertesuppe

Tilpasset fra originaloppskriften i Frk. Mathilde Schønbergs kokebok for hver dag i aaret fra 1914. En liten skål gir ca. 125 kcal og er en god kilde til fiber, sink og vitamin B1. Suppen metter godt og egner seg både til lunsj og forrett.

Du trenger følgende til ca. 6 porsjoner: 

• 2 dl gram gule erter
• ca. 1,5 liter vann
• 1 stor sjalottløk, hakket
• 1 ss Rørossmør
• 1 ss hvetemel, siktet
• 1 ts salt
• 1 ts sukker
• Litt pepper
• Grønne urter, f.eks. persille, basilikum, kjørvel eller koriander

Slik gjør du: 

Vask ertene og legg dem i bløt i iskaldt vann over natten slik at vannet akkurat dekker ertene.

Kok opp ertene i bløtleggingsvannet sammen med løk. Hell på mer vann om nødvendig. Ertene skal ikke koke tørre. Kok ertene til de er møre, det tar ca. 1/2 time. Sil suppen gjennom et dørslag og ta vare på kokevannet (og ertene selvsagt).

Varm opp smør og mel i en tykkbunet kasserolle og la det steke seg helt brukt mens du rører. Pass på at det ikke svir seg. Vær tålmodig, det blir helt brukt etter hvert. Når smørblandingen er brun, så sper du forsiktig med ertekraften. Kok i ca. 5 minutter. Ha i erter, salt, sukker og pepper. Spe på med mer vann til du får en passelig suppekonsistens.

Serveres med et dryss av hakkede grønne urter, ristet brød og smør.

Foto: Lise von Krogh ©

En liten purre. Foto: Lise von Krogh ©

Å tre inn i drivhuset på Vang gård, er som å komme til et økologisk paradis. Aldri har jeg sett så mange økologiske planter under ett tak før!

På Vang Gård driver Per Odd Gjestvang med økologisk grønnsaksproduksjon. Akkurat nå spirer hele … økologiske småplanter. Småplanter som snart skal flytte ut og gradvis herde seg mot klimaet på Toten før de plantes i jorden. Her blir det mye mat!

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Da jeg svingte inn på tunet til Vang gård, ante jeg ikke hvor stor driften var. Men når jeg fikk komme inn over en kaffekopp på det store kjøkkenet med en enorm fra-gulv-til-tak-peis, begynte jeg å ane at her har vi en bonde som tenker stort.

– Vi produserer vi rundt 3200 tonn grønnsaker, fortalte Gjestvang. Og det hele starter med et bitte lite frø. Det er en fantastisk produksjon!

Det tilsvarer mange store hus stappfulle av spiseklare grønnsaker. Klarer du å forestille det hvor mye mat dette er? Det klarer nemlig ikke jeg.

På Vang Gård blir mer og mer av driften økologisk. Per Odd, som startet omleggingen til økologisk for 6-7 år siden, har stor tro på verdien økologisk mat som en del av den fremtidige matproduksjonen i Norge. Han har også troen på at forbrukeren er mer moden for økologisk mat idag enn tidligere, fordi forbrukeren stiller mer krav til maten nå – den skal ikke bare gjøre deg mett.

– Frukt og grønt er bra og viktig! En energiøkonomisk produksjon som er sunn og dersom den i tillegg er økologisk så er det enda bedre, sier Per Odd.

Økologisk blir hi-tech

Og den som trodde at økologisk grønnsaksproduksjon er gammeldags og bakstreversk i driften, må tro om igjen. Skal man drive stort så kan man ikke ty til manuelt arbeid til f.eks. luking. Her brukes maskinell radrensing.

– Teknologiske fremskritt vil gjøre det det lettere å dyrke økologisk, forteller Per Odd.

I fremtiden vil økologisk drift bli mer intelligent og teknologisk avansert, slik at det blir lettere å drive økologisk. Kravet til plantevernfri drift er en pådriver til teknologisk utvikling av matproduksjonen.

Jeg vil ha nærhet til maten

Når jeg handler på mine små lokale dagligvarehandler her på bygda i Hurdal, så har økologiske frukt og grønnsaker en eget lite skap eller monter. Maten kan ha reist kort eller langt og utvalget er begrenset (ikke bare nå i april, også ellers i året). Drar jeg til Oslo så er utvalget mye bedre. Men det er jo ikke i Oslo maten lages. Paradoksalt nok bor jeg mye nærmere der maten lages i dag enn da jeg bodde i Oslo, men tilgangen min er dårligere.

Jeg blir mer og mer opptatt av hvor maten kommer fra. Den må på død og liv ikke være 100 % økologisk, men jeg ønsker å vite hvordan den er produsert og hvem som har produsert den. Jeg vil ha innsikt og åpenhet.

Mange driver nær økologisk, men mangler det lille siste som kreves for å få Debio stempelet. For meg er det like viktig at maten ikke har reist land og strand rundt før den havner på matfatet mitt som at dyrene har hatt det bra, at lokale ressurser brukes osv. Likevel, kan jeg velge økologisk, så er det førstevalget mitt.

Kale-agenten

Nærhet til maten er noe av årsaken til at jeg dyrker litt selv, men også bakgrunnen for at jeg havnet på kjøkkenet til Per Odd Gjestvang og fikk omvisning i drivhusene. På Vang Gård finner jeg lokal, økologisk mat som fremstilles med lidenskap og kunnskap. Det ble en match made in heaven. Per Odd er mer enn villig til å vise meg hvordan han produserer og jeg vil gjerne vite.

Du har kanskje fått med deg at det har kommet en ny kål, rosettkålen. Vang Gård har agentur og enerett på denne nye kålen som er utviklet av Tozer Seeds.

The award winning Flower Sprout is the product of 15 years of hard work and dedication (using traditional breeding techniques!) from the British vegetable seed house Tozer Seeds. The inspiration behind the idea came from a desire to create a Brussels sprout with a more subtle flavour which was versatile and looked great. The result – a brand new vegetable which looks a little like a tiny cabbage with green frilly leaves and streaks of purple. Kilde: Tozer Seeds.

På Vang Gård nøyer de seg ikke bare med å produsere den vanlige grønne krusete grønnkålen og rosettkål. Her produseres også den delikate italienske svartkålen Cavolo nero samt stangselleri, knollselleri, sommerkål, høstkål, vårløk og purre.

Alle disse matplantene vil noe av fokuset på bloggen fremover. Etter hvert som grønnsakene høstes, så kommer det oppskrifter og inspirasjon for hver og en.

Spis grønt – Stay tuned!

Foto: Lise von Krogh ©

Grillet og krydret kjeribbe er snaddermat du spiser med hendene.

Kjeribbe må du spise med hendene og da gjelder det å kaste fisefine hemninger fra seg og heller kaste seg over maten. Kjeribbe er noe av det beste jeg får og jeg spiser det snacks.

Noen ganger uten tilbehør, bare kjøttet – og det er nærmest som å banne i kirken som profesjonell ernæringsbiolog. Kjeribben bringer på en måte frem urkvinnen i meg. Derfor prøver jeg stort sett å ta med en grønn salat som sunt tilbehør, bare for å fremstå litt mer sivilisert. Grøn tilbehør gir meg også bedre samvittighet etter maten og gir selvsagt hele måltidet en sunnere balanse. Kjekjøtt er forøvrig magert og proteinrikt, en fin kilde til vitamin B2 (riboflavin), vitamin B12, jern og sink.

Renmat.no har en oversikt over hvor du får tak i kje og geit.

En kjeribbe er akkurat nok til en person, i allefall om det skal være et helt måltid. Deler du ribben på to så egner den seg som en forrett, lunsj, kveldsmat eller som en passelig stor middag dersom du serverer den med godt tilbehør som poteter, grønnsaker, f.eks. svartkål (cavalo nero) surret i olivenolje og hvitløk.

Denne gangen lagde jeg et hjemmelaget grillkrydder til kjeribben. Kje er i utgangspunktet svært mild på smak og grillkrydder fungerer veldig godt med den. Hvitløk, sjalottløk og krydderblandingen ble gnidd på og gav kjøttet deilig smak.

Selv om det ble brukt mye chili og kajenne i grillkryddere, så blir ikke maten brennende heit. Den får heller en deilig liten snert. Når du har sukker i kryddermiksen, så dempes chilistyrken noe mens smaken forøvrig fremheves – det har min malaysiske svigermor lært meg.

– Blir chilien for sterk, så ta i litt sukker, sier hun.

Jeg brukte fersk hvitløk og sjalottløk i denne oppskriften, men du kan også tilsette hvitløkspulver og løkpulver i grillkrydderet så slipper du å stå der å grine mens du moser løken i morteren.

Oppskrift: Kjeribbe med hjemmelaget grillkrydder

Denne krydderblandingen rekker til ca. 3-4 grillmiddager.

Ingredienser til krydderblandingen: 

• 1 ss spisskummen 
• 1 ss paprikapulver
• 1 ss chili pulver
• 1 ss brunt sukker
• 2 ss havsalt
• 1 ts kajennepepper
• 2 ts sort pepper
• (1 ss hvitløkpulver og 1 ss løkpulver – som erstatter fersk løk)

Øvrige ingredienser: 

• 2 kjeribber til 2-4 personer
• 2 hvitløk, hakket
• 1 sjalottløk, hakket

Slik gjør du: 

Krydderblandingen lager du ved å rett og slett blande krydderne. Blandingen rekker til et lite syltetøyglass.

Mos hvitløk og sjalott i en morter. Ha i 2-3 spiseskjeer av grillkrydderet og mos til du får en glatt krem. Hvis du ikke har morter, så kan du finhakke løken og blande den med grillkrydderet.

Smør krydderkremen over hele ribben. Bruk hendene.

Legg ribbene på en stekeplate og dekk dem med aluminiumsfolie. Stek på 200 °C i 45 min. Ta av folien og stek videre i en halv time. Snu ribbene midtveis. Sett på grillelementet. Grill ribbene på hver side i ca. 5 minutter – til de har fått farge og sprø overflate.

Når ribbene er ferdigstekte kutter du annen hver av enden av ribbene med skarp og solid kniv. Bøy ribben slik at den får en kroneform og sett den på tallerken.

Dryss salat rundt og server. Du kan også drøye retten med å servere den med små poteter.

Klar brokkolisuppe. Foto: Lise von Krogh ©

Forvelling og innfrysing er en smart metode for bevaring av mat, som jeg har nytt gleden av i hele vinter.

Jeg spiser fremdeles av fjorårets avling. Tjuefemten var året da brokkoli noe av det jeg fikk best til og jeg høstet flere kilo deilig, grønn og sunn brokkoli, mer enn hva vi klarte å spise unna. Løsningen ble å forvelle brokkolien og fryse den ned. Hjemmelaget frossen grønnsak altså.

Når jeg tiner opp brokkolien er den overraskende delikat og lekker grønn, med en frisk smak. For fin til å moses i en kremet brokkolisuppe. Derfor lagde jeg heller en klar brokkolisuppe med kraft. Helt nydelig!

Uglesette frosne grønnsaker

Frosne grønnsaker er på en måte lavstatusmat. Jeg har flere ganger fått spørsmålet om frosne grønnsaker er like sunne som ferske. Og svaret er stort sett ja! Det sunneste du kan spise er jo nyhøstede grønnsaker rett fra jorden som plukkes på sitt mest modne. Da er nemlig næringsinnholdet optimalt. Dette kan vi nyte godt av om sommeren og på høsten.

Resten av året kan vi velge å spise importerte ferske grønnsaker, norske lagrede grønnsaker eller frosne grønnsaker (i tillegg til hermetiske, syltede og tørkede).

Men det er ingen grunn til å styre unna frosne grønnsaker, særlig ikke om vinteren eller på våren. Dette er nemlig forvellede grønnsaker som er sjokkfrosset for optimal bevaring av næringsstoffer og kan de i mange tilfeller ha høyere næringsinnhold enn langreiste eller langtidslagrede grønnsaker.

Det var på 1920-tallet at Clarence Birdseye utviklet denne teknologien etter å ha sett hvordan eskimoer oppbevarte fisk ved å sjokkfryse den i is og hvordan fisken fremdeles smakte fersk etter å ha blitt tint opp. På 1940-tallet så ble forvelling inkludert i prosessen og frosne grønnsaker ble fort en stor industri.

Lurt med forvelling

Hvis du dyrker litt selv, så anbefaler jeg at du forveller og fryser ned grønnsakene.

Forvelling av ferske grønnsaker er en smart metode som krever liten innsats. De aller fleste grønnsaker kan ikke fryses direkte, men må forvelles først. Forvelling gjør nemlig at maten holder seg lengre i frysen uten å bli dårlig, det vasker grønnsaken ordentlig og forsterker fargen. Forveller du maten rett så ser den både lekker og frisk ut etter opptining (se bilde).

Skal vi spise med sesongen så krever det av vi konserverer maten på en eller annen måte og ikke kjøper mat fra Langtvekkistan. Frysing av maten regnes som et bedre alternativ enn både hermetisering/sylting og tørking/dehydrering fordi metoden bevarer den sensoriske og ernæringsmessige kvaliteten bedre.

Fordelen med å forvelle grønnsakene

Forvelling kan minne litt om pastaurisering som vi gjør med melkeprodukter. Varmen som påføres maten «dreper» mange av mikroorganismene som er på/i maten. Dersom du ikke forveller, kan mikroorganismene overleve ødelegge maten selv i nedfrosset tilstand og ved tining.

Forvelling inaktiverer også naturlige enzymer i maten. Enzymer er små proteiner som finnes i alt levende, både i dyr og planter. Enzymer fungerer som katalysatorer som får reaksjoner til å gå raskere og mer energieffektivt, de er for eksempel nødvendige for at planten skal vokse og modnes. Ved forvelling inaktiveres enzymer som kan ødelegge og endre grønnsakens farge, smak, lukt, tekstur og redusere næringsinnholdet.

Derfor må du forvelle maten raskt!

Varme og oksygen kan ødelegge vitamin C, B-vitaminer og visse antioksidanter. Og koking kan få vitaminer og mineraler til å lekke ut i kokevannet. Derfor skal du ikke forvelle lengre enn nødvendig og avkjøle grønnsaken raskt slik at du bevarer så mye av næringsinnholdet som mulig.

Frys også ned maten raskt, slik at du får liten dannelse av iskrystaller. Iskrystaller ødelegger smak og tekstur på maten og gjør at den taper seg ved opptining. Det er viktig at temperaturen er stabil i frysen for at iskrystaller ikke skal få sjansen til å vokse.

Undersøkelser viser at optimal forvelling (3 min for brokkoli) bevarer innholdet av totale antioksidanter, fenoler og vitamin C veldig godt når grønnsaken tines opp igjen. Frysing av rå, uforvellede grønnsaker fører til en dramatisk reduksjon i vitamin C-innhold i brokkoli etter opptining (Patras et al, 2011):

• Fersk: 374 mg/100 g
• Forvellet, fryst ned: 373 mg/100 g
• Ikke forvellet, fryst ned : 63 mg/100 g

I en annen undersøkelse så vises det til at 4 minutters forvelling av brokkoli fører til ca. 19 % tap i vitamin C.

Slik forveller du brokkoli

Forvelling er veldig enkelt. Jeg kuttet av det hardeste på stilken og skreller resten av stilken. Deretter kutter jeg den nyvaskede brokkolien i små buketter med stilk. Stilken er jo spiselig, så det er ingen grunn til å kaste denne.

1. Legg brokkolien først lagt i saltlake (1 ts salt pr. liter vann) i 5-10 minutter for å fjerne insekter. Skyll godt.
2. Forvell brokkolien i små porsjoner i fosskokende vann i presis 3 minutter fra vannet koker opp igjen. Bruker du for mye brokkoli pr. gang så blir vannet for kaldt og bruker lengre tid på å koke opp.
3. Fisk opp brokkolien med et dørslag, sleiv eller kurv. Skyll brokkolien i kaldt vann og legg den i isbad øyeblikkelig for hurtig avkjøling slik at kokeprosessen stopper helt opp i grønnsaksvevet.
4. Renn av brokkolien og tørk den lett med kjøkkenpapir eller et rent kjøkkenhåndkle.
5. Legg brokkolien i små ziplock-poser som du klemmer luften ut av. Prøv å spre brokkolien flatt utover i posen så fryser den raskere. Posene legges i frysen og tines opp ved behov.

NB. For kort forvellingstid stimulerer enzymaktiviteten og er faktisk verre enn å ikke forvelle i det hele tatt. Forveller du for lenge så kan det ta fargen, smaken, vitaminer og mineraler.

Glad i brokkoli? Sjekk ut oppskriftene mine!

Kilder: 

Kyureghian G, Stratton J, Bianchini A, Albreht J. Nutritional Comparison of Frozen and Non‐Frozen Fruits and Vegetables: Literature Review. The Food Processing Center, University of Nebraska, 2010.

Patras A, Tiwari BK, Brunton NP. Influence of blanching and low temperature preservation strategies on antioxidant activity and phytochemical content of carrots, green beans and broccoli. Food Science and Technology 2011;44:299-306.

Oppskrift: Klar brokkolisuppe

Du trenger følgende til 2 porsjoner:

• 1 ss olivenolje
• 1 hvitløksfedd, finhakket
• 1 sjalottløk, finhakket
• 1/2 ts spisskummen
• 1 dl storfe- eller grønnsakskraft
• 4 dl vann
• 1 liten gulrot, strimlet
• 250 g brokkoli, fersk eller frossen (forvellet)
• Litt salt og pepper
• 2 ss finhakket koriander

Slik gjør du:

Varm opp olivenolje i en tykkbunnet kasserolle. Ha i hvitløk og sjalottløk. Stek løken blank, ha i spisskummen og stek i 1 minutt til.  Ha i kraft, vann og gulrot og kok opp.

Kutt br0kkolistilken i 1 cm store biter og ha den i suppen. Bruker du fersk brokkoli, skal den koke til den blir mør. Forvellet brokkoli trenger kun å bli gjennomvarm. Ha deretter i brokkolibukettene og kok dem møre (hvis ferske) eller gjennomvarme.

Smak til med salt og pepper og dryss over finhakket koriander.

Serveres med ristet brød som har fått rislet litt olivenolje over seg og et dryss av parmesan.

Foto: Lise von Krogh ©

En sunn middag du trenger verken hakke eller skjære. Kun krydre og sette i ovnen. 

I dag fikk jeg en idé om at middagen skulle bestå i ferdigkjøpte biter. Små biter som det ikke var nødvendig å kutte opp eller skjære i mindre biter, samtidig som maten skulle være sunn og god. En rett i ovnen-middag som alle i familien liker og så kan man plukke sine favorittbiter.

Jeg kjøpte cherrytomater, sjampignon, rosenkål, små poteter, kinesisk hvitløk og de minste fiskekakene jeg fant. Hadde jeg funnet minipaprika og ferske minimais, så hadde jeg kjøpt det også. Alt ble slengt i ovnen og servert med hjemmelaget kald saus. Perfekt middag i en travel hverdag. Og mens maten lager seg, så kan du gjøre noe helt annet.

Oppskrift: Rett i ovnen-hverdagsmiddag med grønnsaker og fiskekaker

Du trenger følgende til 4 porsjoner: 

• 1 pakke fiskekaker
• 1 pakke rosenkål
• 1 pakke cherrytomater
• 1 pose småpoteter
• 1 boks sjampignon
• 1 pose kinesisk hvitløk
• 2 ss peanøtter eller andre nøtter
• 1 ss gurkemeie
• 1 ss paprika
• 1 ts salt
• 1 ts spisskummen
• Litt olivenolje

Kald saus:

• 1/2 boks crémè fraîche
• 1 ss Djion-sennep
• 1 ss honning
• 1 ss sitronjuice

Slik gjør du: 

Børst soppen ren for jord, rens rosenkålen og vask grønnsakene. Legg alle grønnsakene på en ildfast form. Bland sammen paprika, gurkemeie, salt og spisskummen og dryss krydderne over grønnsakene. Risle litt olivenolje over tilslutt og bland godt.

Stekes i ovnen på full effekt i ca. 25 minutter. Når potetene er nesten ferdige, drysser du over peanøtter og legger du fiskekakene på rist over grønnsakene og la dem få steke med i 10 minutters tid. Noen stekeovner trenger lengre tid, så følg med på potetene. Når de er ferdige, så er maten klar.

Bland sammen ingrediensene til sausen og server den ved siden av.

Foto: Lise von Krogh ©

Gartneren Piet Vijverberg starter sesongen tidligere med nedgravd drivhus.

I fjor, før rett før vinteren satte inn, begynte Piet å grave i jorden. Etter at alle grønnsakene var tatt opp og etter at de første frostnettene sneket seg på. Han gravde seg 1 meter og 10 cm ned i jorden på åkeren til Hurdal Økolandsby og bygget et underjordisk drivhus. Motivasjonen hans var å kunne vise at det går an å starte grønnsakssesongen tidligere.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

– Fordelene med en walipini fremfor et tradisjonelt drivhus er at du får en lengre sesong uten bruk av energi. Og trolig bedre innendørs temperatur om sommeren, sier Piet som ser frem til sin første walipinisesong.

Da det ble mars måned og snøen lå fremdeles på bakken og gradestokken viste minusgrader, begynte Piet å så frø i senger inni walipinien. Her var det nemlig allerede plussgrader og vår.

Ordet walipini er aymarask og betyr en varm plass.

Og nå, i midten april, spirer og gror det i walipinien. Spinat og reddiker er godt i gang, sammen med lavendel, asparges, grønnkål, blomkål, chili, gulrøtter, dusksalvie, salat, sukkererter, mais, agurk og asiatisk salat, mange ulike urter vokser og spirer det i «graven».

Dette er en walipini

En walipini er et drivhus som ligger lavere enn bakkenivå. Jordgulvet ligger 1,1 m ned, dvs. lavere enn hva telen går. Veggene er kledd med plank. Bakre vegg er rundt 2,2 m høy mens fremre vegg når opp til bakkenivå. Piets walipini har et flatemål på 2 m x 6 m, men både større og mindre walipini kan bygges. Se eksempler på andre walipinier

Drivhuset ligger solvendt og det skrå taket fanger opp lys og varme. Når walipinien bygges, så legges utgravingsmassen bak bakre vegg. Den vil fungere som et varmeelement om våren og høsten, og som kuldeelement om sommeren. Dette skyldes at jorden fanger opp solvarmen, men vil aldri klare å bli varmere enn 15°C og vil derfor fungere som en naturlig termostat.

På den ene sideveggen passeres det en dør og taket kan trekkes med plast. Inne i walipinien er det fint å ha et termometer som også registrer luftfuktigheten som bør ligge mellom 60-80 %.

En walipini er rimelig å lage – du trenger kun plank, plast og skruer. Du kan bruke resteplank til å bygge veggene rundt. Ved å la plankene stå 20 cm ned i jorden (under jordgulvet), så vil de stå støtt. Kun rammeverk er nødvendig rundt langs øvre del av veggen. Plasten på taket også rimelig. Dessuten er det god trening å spa ut jorden.

Les mer om bygging av en walipini.

Tips fra Piet!

Du bør vite hva slags jordsmonn du graver i, fordi hva skjer når snøen smelter? Dersom du velger feil plassering, kan vann sige inn på våren. Drenering under med pumpe kan være nødvendig. Eller bygge den i en skråning. Piets walipini står på sandbunn som ligger naturlig under jorden i økolandsbyen.

Foto: Lise von Krogh ©

Mat som stekes langsomt blir ekstra god og faktisk sunnere!

Å lage mat langsomt er egentlig ikke mer tidkrevende enn mat som straks skal bli ferdig. Snarere tvert i mot. Jeg synes at langsom laget mat krever mindre enn kjapp mat, fordi kan du du bruke tid på annet mens maten gjør seg.

Langtidssteking (og koking) er noe jeg bruker på kjøttstykker med bein, f.eks. kjøtt fra Skotsk høylandsfe. Det fine er da at når kjøttet løser fra beinet så vet du at maten er klar til å spises.

Matens egensmak blir mer fremtredende og både kjøtt og fisk blir saftigere om du gir det gooood tid. Dessuten blir kjøttet sunnere.

Sunnere kjøtt med lavere temperatur

Kjøtt og fisk varmebehandles i de aller fleste tilfeller før vi spiser det. Dette gjør at maten maten blir god og lettere å spise, men samtidig kan også varmebehandling, f.eks. steking og grilling, gi opphav til de helseskadelige og uønskede forbindelsene polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske aromatiske aminer (HA).

Både høy steketemperatur og varigheten av varmebehandlingen er forbundet med høyere risiko for kreft. Les mer i Kjøttkonsum og kreftrisiko – hva sier forskningen? på Bramat.no

PAHer og HAer inneholder flere gentoksiske og kreftfremkallende stoffer og kalles gjerne stekemutagener. Disse stoffene øker med høy og langvarig varme og derfor er grilling den «verste» måten å tilberede kjøtt og fisk på. Men selv steking i stekepannen på høy temperatur er heller ikke heldig. Det dannes mindre helseskadelige stoffer når maten varmebehandles ved lavere temperatur.

Forenklet kan man si at jo høyere temperatur ved tilberedning, jo mer mutagener dannes. Vitenskapskomiteen for Mattryggghet, 2007.

Allerede fra 150 °C øker mengden uheldige stoffer. Og desto høyere temperaturen blir, desto mer av stekemutagenene dannes. Derfor er den en fordel å bruke lang tid og steke ved lavere temperaturer. Da kan du nyte kjøtt med litt mindre dårlig samvittighet. Denne retten er et eksempel på en slik gunstig varmebehandling av kjøttet. Stykket ble stekt i oven på 80°C i syv hele timer og fikk kun en rask runde under grillen de par siste minuttene for å gi det en crispy overflate. Den lange steketiden gjør kjøttet også ekstra mørt.

Oppskrift: 7-timers krydret høyrygg i ovnen

Du trenger følgende til 4 porsjoner: 

• 3/4 eller 1 kg høyrygg eller kjøtt med bein fra storfe, f.eks. Skotsk høylandsfe
• 2 ss krydderblanding
• 3 ss olivenolje

Slik gjør du:

Gni krydderblandingen godt inn i kjøttet. Legg kjøttet i en ildfast form og ha på olivenolje.

Sett kjøttet inn i en forvarmet ovn på 80 °C og la det steke i 7 timer. En gang i blant kan du øse litt olje over kjøttet. Når kjøttet er ferdigstekt, får det en rask runde under grillen slik at overflaten blir sprø.

Ta ut kjøttet og la det få hvile i 10 minutter før du skjærer det i passende biter.

Serveres med kokte poteter, rømme og grønnsaker.

Foto: Lise von Krogh ©

En lettlaget og deilig potetsalat til vår og sommermaten.

Jeg er ikke så begeistret for kjøpepotetsalater. Jeg synes de er for tunge og mangler både friskhet og ferskhet. Derfor lager jeg som regel min egen til vår- og sommermiddagene. Denne passer både til kjøtt og fisk eller vegetarretter for den del.

En frisk potetsalat med noen få ingredienser som gir en frisk, men mild potetsalat som de fleste liker. Til denne serverte vi ovnsbakt laks og en råkostsalat. Guttungen som ikke ville ha fisk denne dagen nøyde seg med «kun» potetsalat og salat.

Potetsalaten er laget med tanke på at barn skal like den. Derfor har jeg ikke i rå løk og pepper. Da dette er smaker som noen barn kan oppfatte som sterke. Men potetsalaten kan selvsagt oppgraderes og varieres slik at den får mer spenst i smaken.

Denne potetsalaten har færre kalorier, mindre fett og mer protein enn standard potetsalater.

Oppskrift: Enkel, sunn og god potetsalat

Du trenger følgende til en skål potetsalat:

• 1/2 kg små, lyse poteter
• 1 boks Drømmelett
• 1 dl frisk basilikum, hakket
• 2 ss olivenolje
• 1/4 ts salt og litt pepper

Slik gjør du: 

Kok potetene møre. Hell av vannet og la dem dampe seg tørre i 10 minutter og slik at de ikke er så heite. Del potene i to. I en skål blander du potetene med olivenolje. Ha så i hele boksen med Drømmelett, basilikum, salt og en klype pepper. Vend alt sammen!

Tips til variasjon: 

• Bytt ut Drømmelett med ekstra lettrømme, mager kesam eller lett Crème Fraîche.
• Bland 1 fedd presset hvitløk med rømmeproduktet før du blander det med potetene.
• Ha i mer grønne urter, f.eks. hakket gressløk, persille, timian og kjørvel.
• Hakk sjalottløk, rødløk, vårløk eller sommerløk som du blander med potetene men de fremdeles er varme før du har i resten av ingrediensene.

Foto: Lise von Krogh ©

Å spise både bærekraftig og sunt kan by på visse utfordringer. Få oppskrift på brenneslepesto. 

Jeg tenker når jeg planlegger mat og lager mat. Da jeg gikk ut for å plukke brennesle her om dagen så tenkte jeg at brennesle har mange positive sider ved seg som både tilfredsstiller krav til sunnhet og bærekraft. Og mens jeg lagde brenneslepesto så bestemte jeg meg for å presentere hva de Nordiske kostholdsrådene faktisk sier om dette temaet.

I 2012 kom det et nytt kapittel inn i de Nordiske kostholdsrådene, Nordic Nutrition Recommendations (NNR), nemlig bærekraftlig matforbruk. NNR setter standarden for hva hver enkelt av de nordiske landene skal anbefale sine innbyggere, heriblant Norge.

Et bærekraftig levesett inkluderer hensyn til miljøet og egen helse. Kostholdsrådene vektlegger at vi spiser en variert kost og ikke overspiser. Vi skal både dekke behovet vårt for næringstoffer og opprettholde en sunn kroppsvekt. Men er dette forenlig med et miljømessig bærekraftig kosthold?

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Under får du et sammendrag av hva NNR sier om bærekraftig matforbruk:

Hva er egentlig bærekraftig matforbruk?

For at et matforbruk skal være bærekraftig, må det være både trygt og sunt i både kvantitet og kvalitet. Dette må oppnås gjennom midler som er økonomisk, sosialt, kulturelt og miljømessig bærekraftig samt at avfall og forurensning må reduseres. Forandringen i matforbruket må på et individuelt, nasjonalt og regionalt nivå ikke påvirke andre negativt.

Endringene mot et mer bærekraftig matforbruk må være innen for de biologiske grensene til de naturlige ressursene, særlig med hensyn til jord, vann og biologisk mangfold. Måten vi velger å konsumere mat på påvirker miljøet målt i klimaendringer, forurensning, biologisk mangfold, eutrofiering, forsuring, arealbruk og arealendringer samt vannforbruk.

Vi bør kaste mindre mat!

Mindre matsvinn betyr mindre CO₂-utslipp pr år. I NNR vises det til at vi forbrukere i Europa og Nord-Amerika kaster 95-115 kg mat i året hver (pr. husholdning) og at 1/3 av dette sannsynligvis er spiselig mat og unødvendig matsvinn. Kan vi redusere matsvinnet med 25 kg, så tilsvarer dette 50 kg CO₂-utslipp i året og utgjør 2,5 % av klimaeffekten fra mat.

Spise mer plantebasert

De fleste fagfolk, innen miljø og helse, er enige om at hovedsakelig plantebasert kosthold foretrekkes fremfor et kosthold som domineres av animalske råvarer. Beregninger som det henvises til NNR viser at klimapåvirkningen fra matproduksjon kan reduseres med 40-50 % i kombinasjon med endringer i forbruk og produksjon, dersom hver og en av oss kan redusere vårt årlige CO₂-utslipp med 0,5 tonn årlig (det understrekes at dette tallet er svært usikkert).

Reduserer du inntaket av kjøtt og melkeprodukter så kan dette være gunstig for miljøet sammenlignet med normalkosten til «folk flest». Med et vegant kosthold kan klimapåvirkningen halveres.

Danske tall viser at kjøtt og melkeprodukter bidrar med ca. halvparten av klimaeffekten fra kostholdet vårt. Samtidig får vi i Europa 2/3 av proteinet vårt fra denne matvaregruppen – dette er langt mer enn det globale gjennomsnittet. Svenske analyser viser at belgfrukter er den mest effektive proteinkilden med hensyn til CO₂-utslipp:

• Belgfrukter: 160 g protein pr. kg CO₂-utslipp
• Egg: 53 g protein pr. kg CO₂-utslipp
• Kylling: 50 g protein pr. kg CO₂-utslipp
• Storfekjøtt: 10 g protein pr. kg CO₂-utslipp

En reduksjon i kjøttforbruket er også i tråd med helsemyndighetenes kostholdsanbefalinger. Å redusere på kjøttinntaket og samtidig øke inntaket av vegetabilske proteinkilder, dvs. bønner, erter og linser, vil redusere inntaket av mettet fett og øke inntaket av kostfiber, folat og karbohydrater og flere andre viktige næringsstoffer.

Spise balansert

Dersom vi samtidig skal en god ernæringsmessig balanse i et mer bærekraftig kosthold er det noen endringer som er viktige. Et balansert kosthold forutsetter at du velger mat fra flere matvaregrupper og ikke overspiser. Ulike matvarer bidrar med viktige næringsstoffer i ulike mengder, derfor er kombinasjonen av matvarer viktig. Desto færre matvaregrupper du spiser, desto vanskeligere er det å få et kosthold som er ernæringsmessig balansert og tilstrekkelig.

Endringen må gjøres i hele kostholdet, dvs. et redusert inntak at noen matvarer må føre til økningen av andre. Studier viser at de som spiser mer i tråd med anbefalingene har et kosthold med mindre miljøpåvirkning. Blant annet viser en dansk studie at ved å følge de danske kostholdsrådene (som er svært lik norske) så kan klimaeffekten reduseres med 4 % sammenlignet med gjennomsnittskosten. Dersom det i tillegg velges mat med lavt karbonavtrykk i matvarer grupper som kjøtt, grønnsaker og frukt, så var reduksjonen hele 23 % sammenlignet med gjennomsnittskosten.

Et sunt kosthold i en mer bærekraftig retning som samtidig er ernæringsmessig balansert innebærer blant annet:

• Spise hovedsakelig plantebasert mat og redusere inntaket av animalsk mat – dette kan redusere klimaeffekten med 25-50%
  • Mer bønner, linser, erter og korn
  • Spise i hovedsak frilandsgrønnsaker, rotgrønnsaker, poteter, frukt og bær som lagres godt
  • Mat som ikke kan lagres lenge bør spises i sesong
  • Velge av kjøtt og fisk med mindre miljøpåvirkning
• Redusere matsvinn – dette kan redusere klimaeffekten med 15%

Konflikt mellom sunn mat og bærekraftig mat?

Vi anbefales med hensyn til inntaket av ulike næringsstoffer å øke inntaket av fisk og sjømat og redusere inntaket av melkefett og kjøtt for helsens skyld. Fisk er blant annet en viktig kilde til vitamin D, selen, jod og langkjedete omega-3-fettsyrer. Problemet med fisk er at vise fiskebestander er overbeskattet og mens eutrofiering er et problem som følger oppdrettsfisket. I tropiske farvann er kystavskoging et voksende problem. Og fet fisk bør vi spise mer av, men heller ikke formye pga. innholdet av miljøgifter. Melkeprodukter bidrar også med viktige næringsstoffer, blant annet jod som noen av oss kan få litt for lite av. Og smør kan være mer bærekraftig enn palmeolje, men begge er kilder til mettet fett. Her er en «liten» konfliktoversikt:

• Mindre rødt kjøtt reduserer inntaket av mettet fett og kreftrisikoen, men fører også til lavere inntak av jern og sink. Selv om drivhuseffekten blir mindre, så kan reduksjonen gå utover det biologiske mangfoldet pga mindre utmarksbeite og gjengroing.
• Mindre melkeprodukter og smør reduserer inntaket av mettet fett, men gir lavere inntak av kalsium og jod (smør er også tilsatt vitamin D). Det kan bli vanskelig å få i seg nok kalsium og jod om inntaket reduseres. Selv om drivhuseffekten blir mindre, så kan reduksjonen gå utover det biologiske mangfoldet pga mindre utmarksbeite og gjengroing.
• Mer villfanget fisk og sjømat fører til økt inntak av omega-3, vitamin D, selen og jod, men øker også inntaket av miljøgifter (gjelder fet fisk og innmat i skalldyr). Dette kan også øke belastningen på visse fiskebestander og bifangst av uønsket, truet fisk, samtidig som kjølesystemene på fiskebåtene avgir drivhusgasser
• Mer oppdrettsfisk fører til økt inntak av omega-3, vitamin D, selen og jod og mer plantebasert fôr kan brukes. Utfordringen er fisk som rømmer og blander seg med med villfisk og kan svekke genstammen til villfisken samt føre til spredning av sykdom. Eutrofiering fra konsentrasjonen av fisk.
• Egg er en god kilde til mange næringsstoff, men ha ha en negativ klimaeffekt. Soya i fôret er en pådriver av avskoging i Amazonas. Soya kan derimot erstattes av lokalt dyrkede belgfrukter.
• Mer frukt og bær øker inntaket av fiber, folat og andre næringsstoffer og har lav klimapåvirkning. Men det brukes plantevernmidler i produksjonen. Mye av denne maten importeres og transporteres over lange avstander (også med fly) under klimatiserte forhold.
• Mer frilandsgrønnsaker inkl. rotgrønnsaker øker inntaket av fiber, folat og andre næringsstoffer. Men det brukes plantevernmidler i produksjonen. Her bør vi velge grønnsaker som lagres godt og spise med sesong.
• Mer belgfrukter er proteintett mat med lavt fettinnhold og kan øke inntaket av fiber og andre næringsstoffer. Sunn mat, men som kan gi luft i magen og inneholder anti-næringsstoffer. Fordelen er at disse fikserer nitrogen i jorden og det er gunstig ved vekselbruk, men også her brukes det plantevernmidler. Tørkede belgfrukter lagres godt.
• Mer korn øker inntaket av fiber, vitaminer og mineraler når det velges helkorn fremfor raffinert. Korn er utsatt for mugg, men har lavere klimapåvirkning enn enn ris. Det brukes gjødsel som fører til nitrogen utslipp under produksjon og kan føre til eutrofiering i jorden. Det brukes plantevernmidler.
• Mer økologisk, dette trenger ikke ha noe å si for næringsinntaket ettersom det erstatter tilsvarende ikke-økologisk mat, men det brukes mindre plantevernmidler ved økologisk produksjon. Det er gunstig for jorden og fremmer biologisk mangfold. Ulempen er mindre produksjon per areal.

Det er rett og slett en hake ved alt!

Uten å konkludere, så avslutter jeg med Helsedirektoratets kostholdsråd nr. 1 og legger til at velger du i tillegg lokalt og økologisk, så er vi iallefall på vei i riktig retning:

Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.

Oppskrift: Brenneslepesto

Her finner du flere oppskrifter med brennesle.

Du trenger følgende til et lite glass pesto: 

• 1 liter blader brennesle
• 3 ss valnøtter
• 3-5 ss olivenolje
• 1 fedd hvitløk
• Litt salt
• Sitronjuice
• 3 ss parmesan, revet

Slik gjør du: 

Plukk brennesle (med gummihansker selvfølgelig) og rensk bladene fra stilken.

Ha blader, valnøtter, olivenolje og hvitløk i en morter og mos alt godt. Ha i olivenolje til du får en passe konsistens. Bland i parmesan og smak til med sitron og salt.

Kjefrikassé. Foto: LIse von Krogh ©

Deilig kjefrikassé med grønnsaker og urter inspirert etter oppskrift fra Tom Victor Gausdal.

Denne uken fikk jeg meg en ny kokebok. Kokkelære til Tom Victor Gausdal. En fantastisk flott bok med utrolig mange oppskrifter, faktisk hele 1555 oppskrifter. Det jeg virkelig liker med denne boken er hvor grunnleggende og omfattende den er. Her er det teknikker, råvarer, tilberedningsmetoder og grundige forklaringer. Dette er blir en kokebok kommer til å utfylle (ikke erstatte) favorittkokebøkene mine.

Få deg en kjekontakt!

Kokkelære har nesten alt, bortsett fra én råvare, nemlig kje/geit. Uten at jeg vet hvorfor, så kan det kanskje være at kje er det ikke så mange som spiser eller få tak i. Jeg har to kjekontakter, nemlig Knut C. Milde i Bergen og Ole Øvrejordet i Hallingdal, som jeg får kjøtt fra. For øvrig har Renmat.no har en oversikt over hvor du får tak i kje og geit. Har du lyst på kje – finn deg en geitebonde, du vil ikke angre. Dette er nemlig utrolig godt kjøtt.

Lam eller kje?

I oppskriftene mine hvor jeg bruker kje, kan du bytte dette ut med lam. Og jeg bruker kje i oppskrifter hvor det er lam. Og det var nettopp det jeg gjorde da jeg skulle lage kjefrikassé, jeg tok utgangspunkt i Gausdals oppskrift på lammefrikassé tilpasset den til kje og byttet noen ingredienser med det jeg hadde tilgjengelig.

Flere oppskrifter med kje. 

Oppskrift: Kjefrikassé

Her får du min variant av denne deilige retten. I denne retten har jeg brukt frikassékjøtt fra geitebonden Ole Øvrejordet.

Du trenger følgende til 4 porsjoner: 

• 1 kg kjekjøtt, frikassékjøtt med bein
• 4 gulrøtter, renset
• 1/2 sellerirot, renset
• 1 stor purre
• 3 laurbærblader
• 3 dillstilker
• 1 dl persille, hakket
• 1 kvist løpestikke, kan erstattes av dill

Saus: 

• 2 ss smør
• 2 ss hvetemel
• 7 dl kraft fra gryten
• 2-3 ts Dijon-sennep
• 1-2 ts eddik
• Litt revet pepperrot eller litt wasabikrem
• 1 dl matfløte
• Salt og pepper

Slik gjør du: 

Jeg pleier alltid la kjøttet ligge i kaldt vann med en skvett eddik en halvtime før matlaging. Slik at jeg får av overflødig blod. Eddik hjelper også på mørningen.

Legg kjøttet i en jerngryte eller annen stor gryte. Ha på 1/2 ts salt og nok vann slik at det akkurat dekker kjøttet. Kok opp. Legg hele gulrøtter, store biter sellerirot og skivet purre på toppen. Demp varmen slik at gryten såvidt småkoker. Grønnsakene blir dampet når de ligger på toppen av kjøttet.

La den stå og småkoke i ca. 2 timer eller til kjøttet løsner fra beina. Underveis, ta av gulrøtter og sellerirot når disse er ferdigkokte og legg dem til siden og la gryten trekke videre. Skru av varmen når kjøttet er mørt og start på sausen.

I en egen kasserolle varmer du opp smør og rører inn hvetemel. Øs av ca. 7 dl kraft fra gryten som du sper mer. Visp sausen jevn. Kok opp, demp varmen og la den småkoke i ca. 20 minutter, men du rører/visper av og til slik at den ikke svir seg. Ha i eddik, sennep og smak til med pepper, salt og pepperrot (eller wasabi). Ha i fløten og kok opp.

Del gulrøttene i skiver og legg dem tilbake i gryten sammen med selleriroten. Hell over sausen.

Dryss over rikelig med hakket persille og hakkede blader løpestille (eller dill).

Serveres med poteter.

Foto: Lise von Krogh ©

Lag en sunn dessert til 17. mai og når du vil unne deg noe godt med god samvittighet!

Plutselig var mai her med alle sine fridager, soldager og høytider. Og med denne herligheten følger det med godsaker som kaker og iskrem. I stedet for all den sukrede maten, smaker det like godt med fruktsalat. Du kan servere den etter middag, som snacks eller et lite måltid. Til og med 17. mai-frokosten kan godt ha en fruktsalat!

En fruktsalat smaker friskt og er naturlig søt. Den er noe du kan glede deg over uten dårlig samvittighet. Dette er også en rett som barn er veldig glad i. I prinsippet kan du ha i all slags frukt og bær, men i denne er det kun økologisk frukt fra en helt vanlig butikk.

Som tilbehør til fruktsalaten, kan du ha et dryss revet sjokolade over (som er min favoritt) eller hjemmelaget vaniljesaus, vaniljekesam, litt krem eller en liten kule iskrem. Husk at et måltid med iskrem er sunnere dersom den spises med frisk frukt.

Spiser du en skål fruktsalaten så har du allerede fått i deg 2 av fem om dagen. Sukker blir det som regel nok av i mai. Frukt inneholder også sukker, men ikke på så langt nær så mye som i godteri.

Visste du at en skål av denne fruktsalaten (200 gram) gir 20 gram naturlig fruktsukker og like mye sukker som i:

• 7 seigmenn, eller
• 2 biter sjokolade á 20 gram, eller
• 4,5 marshmallow, eller
• 4 biter smågodt

For 20 gram sukker er det jammen ikke mye godteri du kan spise, men du verden så mye fruktsalat du kan spise. Sannsynligvis vil du være mye mer tilfreds etter en stor skål fruktsalat enn etter 4 biter smågodt. Dessuten gir fruktsalaten deg fiber, hele dagsbehovet for vitamin C samt en rekke vitaminer og mineraler. Godteri gir deg kun tilsatt sukker … Om med tanke på en lett og frisk sommer, så er det ikke tvil om hva som er best for vekten og helsen.

1 skål fruktsalat inneholder:

• Energi 441 kJ / 105 kcal
• Fett 0,5 g
• hvorav mettede fettsyrer 0,1 g
• Karbohydrater 26 g
• hvorav sukkerarter 20 g
• Fiber 4,2 g
• Protein 2 g
• Vitamin C 73 g

Oppskrift: Fruktsalat

Du trenger følgende til 1 skål fruktsalat:

• 2 bananer
• 2 appelsiner
• 2 faste pærer
• 1 stort eple
• 3 kiwi
• 1/2 sitron

Slik gjør du:

Del all frukt opp i biter. Klem sitronjuice over epler og pærer slik at fargen holder seg. Legg all frukt i en skål lett blandet. Klem appelsinskallet over salaten slik at appelsinjuicen renner over salaten.

Server salaten med revet og hakket mørk sjokolade.

Stekt purre. Foto: Lise von Krogh ©

Jeg har vært på minipurreslang og laget en deilig og enkel rett med minipurre.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Vang Gård. 

Her om dagen var jeg på nytt besøk hos Per Odd på Vang Gård – bare for å plukke purre. Men ikke hvilken som helst purre, men minipurre.

Nå er nemlig minipurren like om hjørnet i butikkene, men jeg har vært så heldig å få tyvsmake på denne lille herligheten – egenhendig plukket.

Mini purren strutter rad på rad i åkeren på Vang Gård akkurat nå. Her er det utrolig mye minipurre som skal høstes. Høstingen foregår maskinelt og det er jammen bra. Det var ikke uten grunn at denne gamle barnevisen dukket opp i hodet mitt da jeg skulle plukke minipurren …

Gubben og Gamla lå og dro,
og ikke fikk opp rota
Men hadde vi hatt han Enball her,
så hadde vi fått opp rota.

… for selv om purren har en kort liten dusk til rot, så sitter den utrolig godt og dypt i jorden. Og gjett hvem som dro, med begge hendene og rumpa rett opp? Men med litt lirking og luring så fikk jeg minipurren opp, en etter en. Ikke rart minipurren står støtt gjennom vinteren.

Når du kjøper en minipure, så kan du se på grønnsaken hvor dypt den har stått i jorden. Det hvite er nemlig den del av grønnsaken som står under jorden og det grønne står over.

Hva er minipurre?

Minipurre er en purre som har overvintret. Den ble plantet i fjor sommer og har vokst gjennom høsten, stått gjennom vinteren og når snøen forsvant våknet den fra vinterdvalen og vokste videre. Og akkurat nå er den klar til å spises.

Minipurre er litt mindre enn vanlig purre, omtrent på størrelse med vårløk. Den er mørere, mer delikat og må behandles mer varsomt når du lager mat med den. Den er mild på smak og har mindre tyggemotstand enn vanlig purre. Du kan til og med spise den rå og ha den i salat.

Min første rett med minipurre ble servert til søndagsfrokosten med deilig eggerøre og godt brød.

Oppskrift: Stekt minipurre med sitron, parmesan og persille

Du trenger følgende:

• 4 minipurrer
• 1-2 ss rapsolje
• en skvis sitronjuice
• 1-2 ss parmesan
• 1 god neve kruspersille, hakket
• Litt flaksalt og pepper

Slik gjør du: 

Rens og skyll minipurren. Del den i 2 på langs.

Varm opp olje i en liten stekepanne. Ha i minipurren og stek den til den blir myk. Det gjør ikke noe om den blir litt svidd. Men rør i den en gang blant slik at den ikke blir for mye svidd. Det skal ikke ta mer enn 5 minutter å stek den.

Klem over litt sitronjuice, ha på parmesan og smak til med salt og pepper.

Server den med omelett og godt brød.

Quinoa- og kyllingsalat. Foto: Lise von Krogh ©

Tre alternative kosthold kan bremse økningen av klimagassutslipp og bedre helsen vår. 

Bærekraftkonferansen nærmer seg lokalt og jeg tenker globalt! Om noen uker går bærekraftfestivalen og -konferansen av stabelen her i Hurdal. Jeg skal blant annet delta i debatten Grønn fremtid – her og nå. I forkant av arrangementet har jeg bestemt meg for å gå litt grundigere til verks i sakene jeg skriver og tar derfor for meg viktige artikler på området om bærekraftig matforbruk.

Den andre artikkelen jeg vil presentere er en artikkel i Nature fra 2014: Global diets link environmental sustainability and human health av David Tilman og Michael Clark. Den første artikkelen kan du lese her: Kan vi leve både sunt og bærekraftig?

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Et trilemma

Artikkelen i Nature viser at dersom vi beveger oss bort fra dagens vestlige kosthold hvor vi spiser ”alt” og mot et sunnere tradisjonelt middelhavskosthold, et pescetarisk kosthold (vegetarisk med fisk) eller et vegetarisk kosthold (med melk og egg), så kan vi både øke levetiden og livskvaliteten vår samtidig som økningen av klimagassutslipp reduseres og truede arter kan spares.

Å spise kun for egen fornøyelse er i et fremtidig perspektiv ignorant. Det er nemlig både en sammenheng mellom det du spiser, helsen din og klimagassutslipp. For slik vi spiser i dag er verken optimalt for miljøet eller helsen.

Fremtidens kosthold, bør ikke kun fokusere på egen helse, men hele kosthold-miljø-helse-trilemmaet. Trilemmaet er som et kinderegg. Et kinderegg som ligger i våre hender. Du kan ha et sunt kosthold uten at det er bra for miljøet og vis a versa. Utfordringen er å spise et kosthold som både gir oss og kloden god helse.

Bedre økonomi og økt urbanisering

Det globale kostholdet endrer seg i ugunstig retning. Når økonomien bedres og urbaniseringen øker så spiser vi mer kjøtt, mindre belgfrukter, flere tomme kalorier (fra raffinert fett, sukker, alkohol og oljer) og flere kalorier totalt sett i kostholdet. Dette kostholdet skylden i den økte forekomsten av overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og andre livsstilssykdommer vi ser i dag.

Fortsetter denne utviklingen vil vi, sammenlignet med i dag, i 2050 spise:

• 15 % flere kalorier totalt og 61 % flere tomme kalorier
• 11 % mer protein
• 2,7 % mindre planteprotein
• 18 % færre porsjoner med frukt og grønt
• 23 % mer svin og fjærkre
• 31 % mer storfekjøtt
• 58 % mer melk og egg
• 82 % mer fisk og sjømat

Helsen vår vil også bli dårligere i takt med denne globale kostholdsutviklingen.

Men analyser fra åtte store studier med 10 millioner person-år-observasjoner viser at middelhavskost, pescetarisk kost og vegetarkost redusere forekomsten av:

• diabetes type 2 med 16-41 %
• kreft med 7-13 %
• død fra hjerte- og karsykdom med 20-26 %
• totaldød med 0-18 %

Maten har ulik utslipp av klimagasser

Å spise kun for å redusere klimagassutslippet betyr ikke at du nødvendigvis spiser sunnere eller får en bedre helse. Du kan nemlig spise usunne matvarer som gir lavere klimagassutslipp, f.eks. matvarer med mye sukker, fett og karbohydrater og lite protein.

Det er godt kjent at plantebasert mat gir lavere CO2-utslipp enn animalsk føde.

• Storfe og lam per gram protein har det høyeste CO2-utslippet – hele 250 ganger høyere enn planteproteiner fra belgfrukter.
• Spiser du protein fra egg, melk, sjømat som er fanget uten bruk av trål, ikke-resirkulerende akvakultur, fjærkre og svin blir utslippet lavere.
• Det lønner seg også å velge korn fremfor ris, fordi korn har 1/5 av klimagassutslippet til ris målt per gram protein.

Dersom vi spiser mer frukt, grønnsaker og belgfrukter og samtidig moderere inntaket av proteinrik mat vil utslippet av klimagasser bli lavere. Legger vi om kostholdet kan klimagassutslippet fra matproduksjonen reduseres sammenlignet med det forventede usunne 2050-kostholdet.

Et sunnere kosthold som gir både lavere klimagassutslipp og god helse

Det er spådd at verdens befolkning i 2050 har økt med 36 % fra 2009 og dersom hver og en av oss øker utslippet vårt med 32 % i samme periode så vil dette totalt sett føre til en beregnet 80 % økning i klimagassutslipp fra matproduksjonen. Dette vil også kreve mer avskoging til landbruk og dermed kunne true visse dyrearter.

På den andre siden, dersom vi legger om til et middelhavsk, pescetarisk eller vegetarisk kosthold så vil det ikke bli en global økning i klimagassutslipp innen 2050. Dette kan også dempe kravet til økte jordbruksområder.

Så dersom du i dag spiser vegetarisk med eller uten fisk eller har et middelhavskosthold så spiser både for deg selv og planeten.

Hvis, ikke så er det på tide å legge om kursen. Og forresten – husk å spis opp maten din og reduser matsvinnet!

Kilde: Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature. 2014 Nov 27;515(7528):518-22. doi: 10.1038/nature13959. Epub 2014 Nov 12.

Oppskrift: Quinoa og kyllingsalat med grønn urtedressing

Du trenger følgende til 2 porsjoner:

• 1,5 dl quinoa
• 1 stor kyllingfilet, økologisk
• 1 ss rapsolje
• 1 vårløk eller minipurre,finsnittet
• 2 stilker stangselleri, finsnittet
• Havsalt og nykvernet pepper

Dressing av:

• 3 ss olivenolje
• 1 ss hvitvinseddik
• en klype salt
• minst 5 ss hakkede urter, f.eks. persille, basilikum, løpestikke, dill og koriander

Slik gjør du: 

Kok quinoaen som det står på pakningen.

Stek kyllingen i rapsolje. Ta den av stekepannen og la den avkjøle seg litt før du skjærer den i fine «pinner».

Vask, rens og kutt opp grønnsakene.

Bland quinoa, kylling og grønnsaker i en bolle. Smak til med salt og pepper

Ha dressingingrediensene i et glass og rist godt. Her kan du ha forskjellige urter og så mye du får plass til i dressingen. Server dressingen ved siden av salaten.

Sunt og godt på et blunk! 

En fiskepakke er lavterskel mat som nesten ikke kan bli annet enn perfekt. Du trenger bare noen få grønnsaker, urter, olje og salt og pepper – i tillegg til fisk selvsagt. Og du kan egentlig bruke hvilken som helst fisk også eller en blanding av ulike fiskebiter.

I denne fiskepakken har jeg brukt filet av økologisk laks og nyplukket minipurre, selleristang og litt brokkoli. Godt og sunt på en gang.

I samarbeid med Vang Gård. 

Varier grønnsakene

Du kan ha i mange slags grønnsaker i en fiskepakke. Prøv paprika i forskjellige farger, sopp, asparges, squash, grønne bønner, sukkererter, fennikel, staver av gulrot og rotgrønnsaker, vårløk, rødløk, salatløk, hvitløk, spinat, brokkoli, blomkål, cherrytomater osv. Ønsker du mer futt i sakene, så kan du ha på hakket chili eller revet ingefær.

Og alle slags grønne urter fungerer. Bare ta en neven av de grønne urtene du har eller har lyst på. Du kan bruke olivenolje, rapsolje osv.

Med andre ord, skal du lage en enkel fiskepakke så trenger du bare:

fisk, grønnsaker, urter, olje, salt & pepper

Oppskrift: Fiskepakke med laks og minipurre

Du trenger følgende per pakke/porsjon:

• 1 filet fisk
• 1 sellerstang, skivet
• 1 minipurre, hakket
• 1 ss rapsolje
• Koriander
• Havsalt og pepper

Slik gjør du:

Ha litt olje i aluminiumsfolie. Legg på fisk, grønnsaker og koriander. Dryss over en klype salt, litt pepper og resten av oljen.

Pakk aluminiumsfolien tett og lett rundt maten slik at den formes som en slags pose med åpningen opp. Da vil ikke kraften renne ut mens den stekes. Kraften smaker veldig godt og serveres sammen med maten.

Stek pakke i ovnen på ca. 200 °C til fisken er ferdig. Det tar 15 minutter.

Du kan også legge pakken på grillen eller bål.

Kan serveres med ris, poteter, pasta, salat. Jeg serverte denne med potetsalat.

Granskudd i lake, eddik og olje. Foto: Lise von Krogh ©

Få smaken av skogen på glass med tre raske oppskrifter.

Fra å være en vestlending som helst ville ha en synsrekkevidde på flere mil, har jeg nå blitt svært glad i å se rett inn i en granskog. Jeg bor nemlig i Skrukkelia, Hurdal, og her er det utrolig mye gran.

Jeg bor på et lite småbruk i  hvor vi, i tillegg til å ha en trekkhundkennel, har dyrket opp et kvart mål grønnsakshage med mange forskjellige grønnsaker som ble plantet nå i helgen, en liten bikube som skal bli til tre kuber i løpet av sesongen og to kaniner hvor av en snart får kaninunger (håper jeg). Det er med andre ord litt å henge i fingrene i tillegg til min jobb som næringsdrivende ernæringsbiolog. Maten er mitt virke og min hobby – rett og slett en livsstil.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Granskogkommunen

Noen ganger kunne jeg tenke meg å bo i et varmere strøk slik at jeg kunne holde på i åkeren hele året rundt. Men samtidig setter jeg også stor pris på sesongene i Hurdal med stort sett varme, tørre somre og kalde, snøfylte vintre. Å gå på tur i granskogen om sommeren og på ski mellom snødekte grantrær om vinteren gjør godt for både kropp og sjel. Grankonglen er også i kommunevåpnet og bedrifter som Flaen Sag & Høvleri og SuperWood driver med gran her i Hurdal. SuperWood har til og med utviklet et hefte med granoppskrifter i samarbeid med Nature Foods i Danmark. SuperWood har utviklet og patentert en teknologi til gjennomimpregnering av tre uten bruk av tungmetaller og oppløsningsmidler.

Granskuddmat

Skogen gir også mat og nå er det tid for å plukke granskudd her i strøket. I dag hentet jeg meg en porsjon granskudd rett fra et lite skogholt her på gården. Faktisk fra greinene som sto igjen på stammen jeg tok juletreet fra.

Å plukke granskudd i skogen til matlaging er sesongmat. Å kunne å plukke mat rett fra naturen harmonerer med hva befolkningen er opptatt av. I følge Norske Spisefakta 2016 er 81 % av oss opptatt av maten skal være fersk. Vi vektlegger bl.a. følgende ved kjøp av mat:

• Naturlige råvarer: 59 %
• Er sunt: 53 %
• Lav pris: 46 %
• Produsert i Norge: 43 %
• Økologisk dyrket: 19 %

Disse faktorene passer til mat med granskudd – den er naturlig, gratis og norsk, men om granskudd er direkte sunt kan jeg ikke gå god for. Det skyldes at jeg ikke har en pålitelig kilde på næringsinnholdet her. Men de fleste av oss opplever at det er en direkte sammenheng mellom naturlighet og sunnhet; hhv. 32 % og 41 % mener dette stemmer meget eller ganske godt. Jeg er nødvendigvis ikke helt enig her, naturlig mat trenger ikke å være sunt. Ta for eksempel granskuddsirup. Den er laget på sukker og «krydret» med granskudd. Selv om sukkeret skulle være økologisk, så er granskuddsirup først og fremst en sukkerkilde (eller sukkerbombe som visse tabloide medier ville ha kalt den).

Men granskudd gir derimot god smak til maten. Lager du granskuddolje, kan du bruke den i en deilig dressing med sunne fettsyrer. Faktisk lager vi nordmenn nå like ofte hjemmelaget dressing som vi kjøper ferdig dressing på flaske. Jeg er veldig glad i rapsolje til dressing, og i følge Spisefakta så har rapsoljen virkelig fått en oppsving og blitt mer populær hos nordmenn. Og legger du granskudd i eddik, så har du også en sunn ingrediens til matlaging.

Snart bugner skogen av bær og deretter sopp. Så spring ut og plukk granskudd før det er for seint. Du trenger nyutsprugne når du skal bruke dem i matlaging. 

Tre raske oppskrifter med granskudd

Tilpasset fra heftet Gran opskrifter. Nature Foods i samarbejde med SuperWood.

Graneddik

Til sauser og dressinger.

Du trenger følgende: 

• Granskudd
• Brun eddik

Slik gjør du: 
For hver dl eddik bruker du 100 gram granskudd.

Eddiken helles over granskuddene, f.eks. i en flaske eller i et syltetøyglass. La blandingen stå i romtemperatur i 5-10 dager. Deretter siler du av granskuddene og heller eddiken over på en ny flaske. Du kan beholde noen granskudd i eddiken som pynt.

Syltede granskudd

Godt som tilbehør til middagen, f.eks til grillmat, fisk eller vilt.

Du trenger følgende: 

• ca. 2 dl granskudd
• 2,5 dl vann
• 1 ss salt
• 1,5 ss honning

Slik gjør du: 
Kok opp vann med salt og honning.

Bruk et lite syltetøyglass og fyll det med granskudd. Hell over laken. La det stå i ett minutt. Granskuddene blir nå myke. Etterfyll med enda flere grannskudd til glasset er fullt

La glasset stå til neste dag. Da kan du helle av væsken og bruke granskuddene.

Granskuddolje

Brukes i dressinger og til å steke eller marinere fisk og vilt i.

Du trenger følgende: 

• Granskudd
• En god, nøytral matolje, f.eks. solsikke eller rapsolje

Slik gjør du: 

Bruk en flaske med ganske åpen flaskehals (dersom du skal bruke flasken flere ganger). Bank granskuddene litt først, helst i en morter. Dytt ned så mange granskudd du får plass til i flasken. Hell over med olje.

La oljen stå i ca. 3-5 uker før bruk.