Foto: Lise von Krogh ©

Vi feirer helg og 10 års bryllupsdag!

Lyst på en god drink på verandaen i helgen? Da foreslår jeg en Lynchburg lemonade. Husbonden disket nylig opp med denne lekre saken. Forfriskende og søt.

I dag skal vi på Maaemo og spise lang lunsj. Det er 1o år siden vi var på Bagatelle og 10 år vi har vært gift. Det er med andre ord duket for litt feiring – dessuten har husbonden bursdag. En god anledning til å rykke opp fra én Michelin-stjerne i 2006 til tre Michelin-stjerner i 2016.

Vi bruker heller noen kroner på en reise i et måltid enn en reise til syden – noen feriepengene blir altså svidd av i morgen. Men vi synes det er verdt det og forhåpentligvis får vi et minneverdig måltid som vi vil huske resten av livet. Forventningene er store.

Fotografiapparatet skal få lov til å bli igjen hjemme. Dette skal bli et måltid som skal nytes – ikke fotograferes. Skjønt et mobilbilde blir det nok, vi må jo tross alt dokumentere hendelsen. Maaemo here we come!

Skål og hurra for oss!

Oppskrift: Lynchburg lemonade

Du trenger følgende: 

• 2 deler Jack Daniels
• 1 del sitronjuice
• 1 del sukkersirup (50:50 sukker og vann)
• En skvett soda eller farris
• (Noen dråper angostura bitter)
• Isbiter

Slik gjør du:

Ha alt i en shaker og rist godt. Server i høye glass.

Oppskriften er inspirert etter Mixologist JJ Goodman sin oppskrift som du kan se i denne videoen:

Foto: Lise von Krogh ©

Dette er en rett du kan spise som forrett, til kveldsmat og når du har lyst på noe sunt og godt.

Hvis du er glad i egg og løk. Ja da er dette en perfekt rett for deg. Du kan servere den som en spennende forrett og oppskriften kan lett dobles. Spiser du den som hovedrett kan du servere den med litt brød ved siden av.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Vang Gård. 

Flere grunner til å spise minipurre

Minipurren er en frisk og delikat liten purre som har overvintret på Vang gård på Skreia og er derfor en spennende vårgrønnsak – i motsetning til vanlig purre som er typisk høstmat.

Purre er svært rik på vitamin K og folat, men også en fin kilde til vitamin B6 og vitamin C. Typisk for grønne grønnsaker er nettopp at de rik på vitamin K og folat og  desto mer grønt på purren desto mer av disse to vitaminene kan vi forvente. Purre er også rik på fiber.

Både vitamin K er viktig for normal blodlevring og et normalt skjelett. Folat spiller en viktig rolle i celledelingsprosesser som sørger for normal dannelse av røde blodceller og at fosteret hos gravide utvikler seg normalt særlig i de fire første ukene da ryggraden dannes.

Spiser du en porsjon av denne retten så har du fått i deg godt med disse nyttige vitaminene. Sammen med egg blir dette en næringsrik og deilig rett.

Prøv også Stekt minipurre med sitron, parmesan og persille eller Lettlaget fiskepakke med minipurre.

Oppskrift: Minipurre med hakket egg og sennepsdressing

Du trenger følgende til 2 porsjoner:

• 5 minipurrer
• 1 hardkokt egg
• 1/2 dl hakket persille eller kjørvel

Dressing: 

• 1 ss rødvinseddik
• 1/2 ss Djion-sennep
• 3 ss olivenolje
• Litt salt og pepper

Slik gjør du:

Kok egget hardkokt.

Vask minipurren godt. Dampkok den i til den blir mør, ca. 4-8 minutter, avhengig av størrelsen. Bruker du vanlig purre må du beregne 8-12 minutter. Du kan også koke minipurren i lettsaltet vann.

Ta minipurren ut av dampkokeren og legg dem på kjøkkenpapir for avrenning og lett avkjøling.

Bland sammen dressingingrediensene i et glass med lokk og rist godt.

Legg minipurren på et avlangt fat. Risle over dressingen og dryss over hakket egg og persille.

Rabarbrakompott. Foto: Lise von Krogh ©

Har du rabarbra i hagen har du gratis vitamin K. 

Jeg har flere ganger lurt på hvorfor jeg skal spise rabarbra. Den er jo så sur og trenger masse sukker for å bli spiselig. Det kan da umulig være sunt?

Men hvis du har valget mellom vanlig godteri og en dessert med rabarbra, så drar rabarbraen det lengste strået. Og det skyldes at den er rik på vitamin K og kostfiber. Det fine er jo at rabarbra er noe mange har i hagene sine. Gratis vitamin K med andre ord.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Hvorfor trenger du vitamin K?

Vitamin K er et vitamin som er viktig for blodlevring. Mangler du vitamin K, så øker blødningstiden din. Vitamin K bidrar også til å opprettholde normale knokler og beinstruktur.

Hvilken rolle vitamin K1 og K2 spiller for andre funksjoner i kroppen er derimot mer uklart. Men det er gjort lovende forskning som kan tyde på at vitamin K kan forebygge kalsifisering av blodårene, spille en rolle i forebygging av kreft og påvirke insulinsensitivteten. Videre forskning vil gi oss klarere svar på dette.

Tett på rabarbraen

Innholdet av vitamin K er ikke angitt i den norske matvaretabellen, men går du i den amerikanske næringsmiddeldatabasen så finner du ut hva det gjennomsnittlige vitamin K-innholdet er i rabarbra er.

Spiser du 50 gram rabarbra, dvs. det samme som 1 dl hakket rabarbra så får du i deg 15 mikrogram vitamin K. Det virker kanskje ikke så mye, men det kan faktisk monne.

Hvor mye vitamin K vi trenger hersker det en del usikkerhet omkring, men i følge de nordiske kostholdsanbefalingene så vil et inntak på 1 mikrogram pr. kilo kroppsvekt trolig dekke behovet. Veier du 70 kilo, trenger du 70 mikrogram vitamin K. Da vil 1 dl rabarbra dekke 21 % av behovet ditt og spiser du 2 dl får du dekket 42 % av behovet.

Formen for vitamin K vi finner i planter kalles vitamin K1, fyllokinon. Andre kilder til vitamin K1 er persille, spinat, soyaolje, purre, koriander, kikerter, brokkoli, grønnkål, rosenkål, salat, lever, egg, erter og honning. Mens en annen form av vitamin K, nemlig K2, finner vi først og fremst i lever, kjøtt, eggeplomme, ost og melkeprodukter og fermentert mat.

Så hvis du skal spise rabarbra med noe søtt, hvorfor ikke bruke honning i stedet for sukker? 1 ss honning (20 gram) gir 4 µg vitamin K1.

For øvrig inneholder rabarbra små mengder vitamin C, kalsium og kalium – men ikke så mye at den kan skryte av det.

Så løp ut og plukk rabarbraen før det er for seint og lag en deilig rabarbrakompott med honning og litt sitronskall. Denne kan du servere med en god iskrem. Søtt og godt, men med litt vitamin K på kjøpet. Bedre enn bare sukker …

Glad i rabarbra? Her har du flere oppskrifter. 

Oppskrift: Rabarbrakompott med honning og sitronskall

Du trenger følgende til to små glass: 

• 10 tynne, fine stilker rabarbra
• et par ss vann
• 3-4 ss honning
• 1 ss revet sitronskall (bruk økologisk sitron)

Slik gjør du:

Vask rabarbraen godt. Skjær den i 0,5 cm tynne skiver.

Legg rabarbraen i en kjele med litt vann og sitronskall. Kok opp under omrøring. La kompotten koke til rabarbraen har løst seg opp. Smak til med honning og kok opp.

Legg glassene og lokkene i kokende vann i et par minutter før du øser over kompotten. Fyll glassene helt opp til randen og skru på lokkene. Da kommer det ikke noe luft inn og det forlenger holdbarheten. Oppbevar glassene kjølig.

Serveringstips. Server lun (lett oppvarmet) rabarbrakompott med en god fløteiskrem eller med fløte.

Kilder: 

Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2012.

DiNicolantonio JJ, Bhutani J, O’Keefe JH. The health benefits of vitamin K. Open Heart. 2015 Oct 6;2(1):e000300. doi: 10.1136/openhrt-2015-000300.

U.S. Department of Agriculture, Agricultural Research Service. USDA National Nutrient Database for Standard Reference, versjon 25 (2012). Nutrient Data Laboratory Home Page, http://www.ars.usda.gov/ba/bhnrc/ndl

Fødevaredata (http://frida.fooddata.dk), version 1, 2015.  Fødevareinstituttet, Danmarks Tekniske Universitet.

Foto: Lise von Krogh ©

La skalken bli en del av et bærekraftig kosthold.

Dette er mitt absolutte favorittmåltid når jeg trenger en lynrask middag eller lunsj. Til dette måltidet bruker jeg som regel en boks økologiske linser som jeg alltid har i skapet. Så trenger jeg en liten pølsesnabb (eller en god ostebit) og grønnsaker. Det er utrolig lite pølse som skal til, den er mest for å krydre retten. Til denne retten hadde jeg gjemt unna en liten snabb ASK Slegge økologisk spekepølse og litt nykål. Og på fem minutter hadde jeg klart et lekkert, næringsrikt og bærekraftig måltid.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Den bærekraftige skalken

Når vi snakker om bærekraft kan dette lett bli for svevende for folk flest. Globale klimaendringer, tap av biologisk mangfold og matvaresikkert er i aller høyeste grad viktig, men ikke lett å omsette til hverdagslige grep. Men matrester er noe vi alle har et forhold til.

De som har levd en stund og som leser denne teksten vil kanskje fnyse av dette «bærekraftstullet» og si at vi aldri kastet rester før i tiden. Men nå er det nye tider og matsvinn er en del av problemet rundt matforbruket vårt. Vi kaster mat langs hele næringskjeden.

Å ta vare på en skalk kål, en snabb pølse og en liten ostebit som du kan bruke i neste dags middag eller fryse ned restene fra dagens middag er en del av bærekraftspakken.

Matrester handler om bærekraft

Måten vi utnytter mat på påvirker våre holdninger til mat og hva som er et bærekraftig måltid. Tenk på at du er siste leddet i matvarekjeden. Du som er forbruker er den siste som kan sørge for at matvaren blir en del av et bærekraftig levesett.

Hvis du ikke spiser maten fordi du har for mye av den, ikke liker den eller glemt den i kjøleskapet, så har du ikke et bærekraftig levesett.

Det er ikke bærekraftig å kjøpe en økologisk eller lokal matvare du ikke spiser opp. Og hvis maten er fri for konserveringsmidler, så vil den trolig ha kortere holdbarhetstid. Hvis du da ikke rekker å spise den opp før den går ut på dato, går den trolig i søpla. Ei heller bærekraftig.

Men hvis du kan ta vare på maten gjennom ulike konserveringsmetoder, som nedfrysing, tørking, sylting og fermentering kan du forsinke bedervelsen og dermed redusere matsvinnet. Det er bærekraftig.

Smått er godt!

Derfor tar jeg vare på pølsesnabben eller en liten ostebit og har det i neste dags måltid. Det kan være et grønnsaksmåltid som får litt pølsekrydder (pølser blir altså krydderet) eller deilig smeltet ost. Jeg kan finne på å sette en liten kopp med pastabolognese i kjøleskapet som jeg spiser som en liten snack senere på kvelden selv om det ikke utgjør et helt måltid. Andre ganger kjøper jeg mat som straks går ut på dato, men fryser den ned. Det kan for eksempel være kjøttboller fra butikken.

For å unytte restene best mulig har jeg en liten støpejernsstekepanne som er perfekt til små retter og ingredienser som skal varmes opp. Da trenger jeg verken mye olje eller varme for å freshe opp litt restemat.

Og har jeg en skalk parmesan igjen kan jeg koke suppe på denne. Det er bare å skrape av det ytre vokslaget (1 mm) under rennende vann. Kutte skalken i små biter og la den koke med suppen en halvtimes tid.

Men også jeg kaster mat, mest fordi jeg glemmer at jeg har den i kjøleskapet … så jeg er heller ikke i mål.

Kilde: Martindale W. The potential of food preservation to reduce food waste. Proc Nutr Soc. 2016 Jun 14:1-6.

Oppskrift: Mitt favorittrestemåltid

Du trenger følgende til en porsjon: 

• Olje
• 1 pakke hermetiske linser
• 1 skalk kål, strimlet eller andre grønnsaker kuttet i biter
• 1 snabb av spekepølse, chorizo, vanlig pølse
• Grønne urter, alle slags urter duger – du kan også blande flere urter
• Litt salt og pepper

Slik gjør du: 

Varm opp linsene i oljen. Ha på 1 ss vann og legg i grønnsakene. Legg på lokk og senk varmen. La grønnsakene dampe med linsene.

Hakk opp pølsen. Bruker du vanlig pølse må du steke denne først. Legg pølsen opp på linsene, bland og stek videre i 1-2 minutter.

Dryss på masse urter og smak til med salt og pepper.

Tips til variasjon: bytt ut pølsen med kylling, kjøttdeig, egg, revet ost, reker eller fisk. 

Foto: Lise von Krogh ©

At noe så enkelt kan være så godt? Knutekålkaker må du rett og slett bare prøve!

Det er nesten litt pinlig å innrømme, men dette er altså min første smaksopplevelse med knutekål. Jeg skjønner nå at jeg har gått glipp av noe veldig godt i veldig mange år…

Knutekål er bare utrolig godt! Til tross for at knutekål ser ut som en fremmed organisme, så er den svært vennlig på både smak og konsistens. Den minner meg om en slags blanding av agurk og kålrot. Fruktkjøtter er utrolig delikat og saftig. Mild på smak og nydelig farge. Veldig godt rå!

Sunn er den også! Knutekål har et høyt fiberinnhold og er rik på vitamin C og en kilde til B-vitaminet folat og kalium.

Men så hadde jeg denne knutekålen og derfor ble det knutekålfritters til lunsj i dag. Retten tar ca. et kvarter å lage. Dette er også en rett som passer til kvelds eller som tilbehør til middagen.

Prøv også squashlapper.

Oppskrift: Knutekålfritters

Du trenger følgende til 1 porsjon, dvs. 4 kaker:

• 1/2 knutekål
• 1 egg
• 1 ss sammalt mel, f.eks. speltmel
• En klype salt og litt kvernet pepper
• 2 ss hakkede grønne urter, f.eks. flatpersille og sar
• Rapsolje til steking, ca 3 ss

Slik gjør du: 

1. Skrell knutekålen og riv den.
2. Visp sammen egg, mel, krydder og urter. Bland inn knutekålen.
3. Varm opp rapsoljen i en stekepanne på medium til høy varme. Du må ha i godt med olje, slik at kakene ikke brenner seg fast.
4. Form en og en fritter med spiseskje eller hendene og legg dem i stekepannen. Stekes på hver side i ca. 3-5 minutter til egget har stivnet. Bruker du lokk mens du steker, blir kakene fortere stive. Bruk to stekespader til å snu kakene med slik at de ikke går i stykker.

Server gjerne med en rømmedipp hvor du blander god rømme med litt revet hvitløk og grønne urter.

Foto: Lise von Krogh ©

Inspirasjon til sunn matlaging kan komme fra mange kilder. Denne inspirasjonen startet med en feilbestilling.

I år har jeg bestilt inn flere økologiske småplanter og urter fra De Haes Gartneri på Jevnaker. Av urter så fikk jeg oregano, merian, salvie, flat- og kruspersille, koriander, dill, sar og kjørvel. Litt av hver – trodde jeg. Da jeg fikk bestillingen viste det seg at jeg hadde bestilt fire ganger så mye kjørvel som jeg trodde jeg skulle ha. En deilig tabbe som er årsaken til at jeg har fryktelig mye kjørvel i kjøkkenhagen akkurat nå. Men jeg klager ikke, kjørvel er en utrolig fin urt.

Hva kjørvel inneholder av næringsstoffer, det har jeg ikke funnet ut av. Trolig har ingen tatt seg bryet med å analysere denne – vi spiser jo heller ikke så mye av den normalt. Men hvis jeg skal komme med litt kvalifisert gjetting her, så tipper jeg at kjørvel er en god kilde til vitamin A, vitamin K, vitamin C, folat og kalium – forutsatt at du spiser av den regelmessig. Bakgrunnen for dette er næringsinnholdet i persille og koriander. Den er trolig også rik på antioksidanter slik som andre grønne urter.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Kreativ urteoverflod

Med så mye kjørvel i kjøkkenhagen, så blir det også mye kjørvel i maten. Noen ganger tenker jeg at vi bruker alt for lite urter. Kanskje bare en lite kvast eller dusk på maten for at den skal se lekker ut. Jeg har gått fra å pynte med urter til å la urtene få mere plass i retten, da vil også urten gi et reelt bidrag av næringsstoffer.

Kjørvel, persille, dill og koriander er saftige urter med myk stilk i motsetning til timian, oregano, sar og merian som er kraftigere på smak og med hard stilk. Kjørvel, persille, dill og koriander bruker jeg derfor utrolig mye av når jeg først bruker dem i maten og gjerne flere samtidig.

Kanskje en av de beste rettene med kjørvel var en søndag jeg hadde bakt brød. Da skar jeg meg to deilige brødskiver som jeg smurte med økologisk Rørossmør og lag på helt bunt kjørvel som pålegg. Et herlig aromatisk kjørvelsmørbrød med hint av anis.

Jeg pleier også hakke masse kjørvel i en enkel salat. En kombinasjon av agurk og kjørvel er helt fantastisk. Den er også helt herlig som et generøst dyss over supper, gryter og stekt mat – rett før servering. Kjørvel er av det delikate slaget som ikke tåler mye og langvarig varme.

Grønnolje med inspirasjon fra Maaemo og Tom Victor Gausdal

Men en sandwich eller salat tar ikke nok av overfloden, det må sterkere lut til. I juni var husbonden og jeg på Maaemo for første gang og feiret 10 års bryllups dag. I flere av rettene minnes jeg at det ble brukt intenst grønne oljer, f.eks. dillolje. Smaken var helt fantastisk og imponerende. All den smaken de klarte å hente ut av «trauste» nordiske råvarer var utrolig og inspirerende! Sånn olje må jeg lage tenkte jeg!

I Kokkelære til Tor Victor Gausdal er det flere oppskrifter på grønnolje med urter, f.eks. ramsløkolje. I følge Gausdal kan egentlig alle slags urter brukes i grønnoljer, men særlig urter med sterk farge. Persille er en viktig bidragsyter til den grønne fargen, men siden kjørvel har så flott farge i seg selv, så justerte jeg litt på oppskriften og fant min egen vri med kjørvel.

Noen feilbestillinger slår altså positivt ut!

Oppskrift: Grønnolje med kjørvel

Du trenger følgende til en liten flaske olje:

• 2 dl (25 g) persille
• 6 dl (75 g) kjørvel
• 3 dl rapsolje
• En klype salt

Slik gjør du:

Ha persille, kjørvel, olje og salt i blenderen og kjør urte- og oljeblandingen godt sammen. Overfør blandingen til en passelig kasserolle og varm opp. Dette går veldig fort og det lønner seg å røre mens du varmer opp slik at ikke oljen spruter utover. Ta kasserollen av platen nå blandingen har 68°C.

Umiddelbart etterpå siler du urte- og oljeblandingen gjennom en finmasket sil. Grønnoljen bør så avkjøles raskt, enten i kjøleskapet eller en stund i frysen.

Overfør oljen til en fin flaske og bruk den i dressinger og som olje til maten.

Tips: Ikke kast urterestene. Ha massen over i en frysepose som du klemmer flat og legger i frysen. Brekk av litt urtemasse som du kan bruke i potetstappe, sauser, dipp, supper og lignende når du vil ha litt god smak og grønn farge. 

Foto: Lise von Krogh ©

Oppskrift på ostesmørbrød og hvordan få tre uker til å fly.

I går dro husbonden og Jr. til Kuala Lumpur, Malaysia, i 3 uker. Jeg skal være hjemme og holde fortet med hunder, kaniner, bier og grønnsaker. Slik er det når man har flere forpliktelser hjemme på småbruket i Skrukkelia. Da er det ikke bare å reise.

Klart jeg misunner dem som skal oppleve denne storbyen og feire at min ste-svoger gifter seg i et flott muslimsk bryllup. For å ikke snakke om all den gode maten og friheten til å oppleve noe nytt. I stedet søker jeg den motsatte frihet. Frihet til å bestemme tiden selv i disse tre ukene. Jeg skal nyte stillheten, roen og ensomheten, men ikke ligge på latsiden.

Om livet de neste tre ukene

Så hva gjør tre uker alene i skogen? Masse! Jeg har skrevet lang liste over alt jeg skal gjøre!

Fast innslag hver dag blir god, hjemmelaget mat (jeg liker faktisk å spise alene), lufte hundene i den store løpegården vår, gå skogstur med en utvalgt firbeint, fôre og møkke firbeinte gnagere og kjøtere, luke og stelle i grønnsakshagen, ta tak i forefallende arbeid, lese, drikke kaffe, ta meg ett glass vin på kvelden og lese noen sider i siste boken til Haruki Murakami. Noen timer jobbing bak pc-en blir det også hver dag, som selvstendig næringsdrivende så er det vanskelig å ta helt fri. Dessuten blir det nok litt blogging om den ferske maten i åkeren som nå begynner å bli klar.

En av tingene jeg gleder meg til er at jeg skal få lære å slakte kanin. Jeg skal kjøpe en slakteklar kanin av Tove Rognstad som driver besøksgård her i Hurdal og hun skal hjelpe meg å slakte denne. Dette er forberedelser til egen slakting på gården, da det snart kommer kaninunger her – forhåpentligvis, dette er tredje parring …

En annen ting jeg også gleder meg til er ankomsten til Utah og Cali om to uker, som er to Alaska Husky-valper vi kjøper av Buljo Huskies. Disse blir de to nyeste tilskuddene til spannet. Vi driver nemlig med en omorganisering av hundespannet. Mono ble født i vår og Spire kom i fjor og skal kjøres inn sammen med resten av gjengen. Gatti er gammel og har kanskje hatt sin siste sesong foran sleden. Men nå om dagen er det timesvis med sosialisering i løpegården, som også har sin verdi. Søsknene Sparks, Rollins og Staley, som er 1/4 malamute, har blitt omplassert nylig. Staley (som nå heter Stanley) har blitt terapihund for fotograf Bjørn Aalrust som har fått Parkinsons sykdom i ung alder. Staley som elsker mennesker, får og kan gi sin fulle oppmerksomhet 24/7 til Bjørn og resten av familien hans. Sammen drar de ut på tur og nyter hverandres selskap. Rollins og Sparks får andre utfordringer og skal bli med Kornelius Allum og Mikkel Orre Svennungsen på turen Norge på langs – på vei hjem fra førstegangstjenesten som starter denne helgen. I åtte måneder skal de gå fra Grense Jakobselv og til Halden.

Jeg gleder meg også til at det kommer en ny dronning til bigården denne måneden og at jeg skal utvide til to bikuber. Den ene kuben har overlevd siden i fjor og med den skal jeg lage en avlegger slik at jeg får to bikuber til neste år.

Så hvordan starter man de tre neste ukene?

For utenom en real husvask så er det å få oversikten over matforrådet. Jeg har nemlig tenkt å innta eremittilværelsen med å minimere innkjøp og bilkjøring til det absolutte minimum og da må en ha oversikt over mat som bør spises nå eller senere. Jeg har allerede handlet det meste jeg trenger. Det er vel egentlig bare mer fersk melk til cortado’en som kommer til å tvinge meg ut på fire hjul.

Derfor startet jeg disse tre ukene med ostesmørbrød for å få unna butikkbrødet, skinkerestene, en liten ostebit og noen grønnsaker som måtte spises opp før det var for seint. Og her får du oppskriften:

Oppskrift: Ostesmørbrød av rester

Du trenger følgende: 

• Brødskiver
• Sterk sennep
• Skinke
• Grønnkål eller svartkål, finhakket
• Ferskt løkgress eller vårløk, finhakket
• Hvitost
• Grønne urter, f.eks. basilikum og pesille, finhakket
• Salt og pepper

Slik gjør du: 

Smør brødskivene med et tynt lag sennep. Legg på skinke, kål, løk, ost og topp med grønne urter og salt og pepper.

Stekes i ovnen i ca. 10 minutter på 225°C til osten har smeltet og maten har fått litt farge.

Løksuppe. Foto: Lise von Krogh ©

Løksuppe er en fantastisk måte å få i seg løk på – men hva inneholder en porsjon løksuppe?

Løk er sunt, det vet vi jo, men det er jo ikke alltid så lett å spise mye løk på en gang. Vi har kanskje én til to løk i en rett som skal serveres som fire porsjoner eller et par løkringer smørbrødet. Det monner ikke så mye. Spiser du løksuppe, ja da er det en smal sak å spise hele 2-3 løk på helt egenhånd.

Løk er en fantastisk matvare som vi nærmest tar forgitt, fordi vi bruker den i så mange matretten uten egentlig å tenke på hvorfor. Løk har en flott smak. Den er kraftig som rå og søt som kokt eller stekt.

Dessuten virker løk kreftforbyggende. Spiser du løk (løk, hvitløk og purre) regelmessig er det sannsynlig at denne kan forbygge kreft i magesekken, mens hvitløk kan forebygge kreft i tykk- og endetarm. Som fiberkilde kan den også forebygge type-2 diabetes og hjerte- og karsykdom. Mer om helsegevinsten av å spise løk kan du lese om i artikkelen Derfor bør du spise løk på bramat.no.

Hva vil det si å spise to løk?

Løk, som de aller fleste grønnsaker, inneholder jo mest vann. Løk er også en god kilde til kostfiber, men den inneholder også mindre mengder andre næringsstoffer. Spiser du to løk, så blir «mindre mengder» faktisk betydningsfulle mengder. To kokte løk (tilsammen 310 gram), kokte fordi de går i suppa, gir deg følgende:

• 25 % av fiberbehovet
• 16 % av vitamin C-behovet (rå løk inneholder mer, men kokingen reduserer innholdet)
• 20 % av kaliumbehovet
• 18 % av kobberbehovet
• 19 % av fosforbehovet
• 8-13 % av behovet for vitamin E, vitamin B1, vitamin B6, folat, kalsium, jern, magnesium og sink

En porsjon løksuppe er mettende og næringsrik

Vi spiser sjeldent én matvare helt alene. Den er en del av en rett og desto større del av retten den utgjør desto mer bidrar den med. Spiser du en porsjon løksuppe med obligatorisk brødskive og ost på toppen får du i deg både næringsstoffer som gir energi og vitaminer og mineraler.

I første tabell under ser du hva 1 porsjon løksuppe gir av energi og energigivende næringsstoffer. Ser du nøye på tabellen kan du lese at energifordelingen, uttrykt i energiprosent (E%), er ganske nær på anbefalingene fra Helsedirektoratet:

Og i neste tabell ser du hva 1 porsjon løksuppe gir av utvalgte vitaminer og mineraler. Jeg har ikke tatt med vitaminer og mineraler som gir mindre enn 10 % av det anbefalte dagsbehovet for en kvinne (i dette tilfellet 31-60 år, stillesittende arbeid og aktiv på fritiden). Som du kan se så vil en suppe med løk, brød, rapsolje, ost faktisk bidra med viktige vitaminer og mineraler. Suppen er altså ikke bare mettende, men også næringsrik.

Jeg anbefaler løksuppe!

Så den som tror suppe er bare «vann», må tro om igjen. Det fine med denne suppen er at den egner seg både til hverdags som til fest. Den kan serveres som lunsj, middag og kveldsmat. Og den er lett å lage!

Dagens rett er altså løksuppe! Vel bekomme!

Oppskrift: Næringsrik løksuppe

I denne oppskriften har jeg brukt fersk løk, men også tørket løk kan brukes.

Du trenger følgende til én stor porsjon:

• 2 ss rapsolje
• 2 store gule kepaløk
• 1 hvitløksfedd
• 3,5 dl vann (juster med mer vann om nødvendig)
• 1 ss fond (kraft)
• 1 stilk timian
• 1 laurbærblad
• 1/4 ts honning
• 1 klype havsalt
• Litt nykvernet pepper
• 1 tørr brødskive
• 3 skiver Jarlsbergost
• Persille

Slik gjør du: 

Varm oljen i en gryte. Surr løken på medium varme til den er helt myk og begynner å få antydning til gylden farge (ikke nødvendig å brune løken). Ha i hvitløk og stek videre i et par minutter til.

Hell på vann. Riv bladene av timianstilken og ha i både blader og stilk samt laurbærblad og honning. La suppen koke i 15 minutter. Smak til med salt og pepper. Ta ut timianstilken og laurbærbladet.

Ha suppen i en ildfast porsjonsskål. Legg på brødskiven og osten. Dryss over hakket persille.

Gratiner suppen i noen minutter i stekeovnen til osten har smeltet og fått litt farge.

Serveres med en gang!

Foto: Lise von Krogh ©

Både bladene og stilken på urten brukes i denne friske og smakfulle retten. 

Jeg spiser veldig mye urter for tiden siden jeg har fri tilgang i kjøkkenhagen. I denne retten har jeg brukt en blanding av dill, kjørvel og bladpersille og brukt både bladene/dusken og stilken.

Alle urter med myk stilk kan brukes her. Den myke stilken kan spises som en grønnsak.

Blad og stilk hver for seg

Jeg behandler stilk og blader separat. Bladene spares til slutt, enten ved at jeg drysser dem i retten i siste del av tilberedningen eller over retten ved servering. Stilken krever litt mer prosessering ettersom den har mer fiber i seg. Ved å finhakke stilken så kan denne brukes i retten og varmebehandles sammen med andre grønnsaker du bruker.

Samkoking

Når jeg tilbereder ferske pastaretter, eller i dette tilfellet gnocchi, så bruker jeg det jeg kaller samkoking. Det vil si jeg lar kokevannet koke opp med tynne skiver av gulrot, finstrimlet kål o.l. eller finhakkede urtestilker. Og siden fersk pasta kun skal ha få minutters koking, så blir grønnsakene også perfekt kokt (og det blir mindre oppvask etter maten).

1 håndfull urteblader per porsjon

I retten gnocchi med urteblader og urtestilk brukte jeg bokstavelig talt en hel håndfull urteblader (uten stilk) pr. porsjon. Stilken til disse urtene samtkokte med gnocchien. Da var det nok grønt i retten og andre grønnsaker ble overflødig.

Måltidet ble smakt til med en god olje og rikelige med parmesan. Helt nydelig og enkelt!

Oppskrift: Gnocchi med urteblader og urtestilk

Du trenger følgende pr. porsjon: 

• 2,5 dl fersk gnocchi (eller pasta)
• salt til kokevannet
• ca. 7 urtestilker med blader
• 1,5 dl finrevet parmesan, helst Parmeggiano Reggiano for smakens skyld
• 2 ss grønnolje eller en god olivenolje
• Havsalt og nykvernet pepper

Slik gjør du: 

Separer urtestilk fra bladene. Finhakk urtestilkene, de bør være ca. 3-4 mm lange biter. Finhakk urtebladene og spar disse til slutt.

Kok opp lettsaltet vann. Ha i urtestilkene og kok opp vannet. Ha i gnocchien og kok opp på nytt. Når alle gnocchiene stiger opp og dupper i vannoverflaten (ca. 2 min) heller du gnocchi og urtestilker over i et finmasket dørslag. Skyll kort med kaldt vann. Rist av vannet og ha maten over i en skål.

Bland maten med en god olje, parmesan og smak til med salt og pepper. Til slutt blander du inn urtebladene og serverer.

Blomkålsuppe. Foto: Lise von Krogh ©

Deilig og enkel blomkålsuppe til kveldsmat. En rask suppe å koke i hop. 

Den første blomkålen jeg høstet i åkeren gikk rett i suppa. Jeg kunne sikkert ha tilberedt den må mange kreative måter, men jeg hadde lyst på noe raskt, enkelt, sunt og godt.

Suppen tar vel ca. 15 minutter å lage. Her er den ingen fancy ingredienser, kun helt vanlige ingredienser du får kjøpt på enhver kolonialbutikk. Servert med ristet brød med smør på.

Det er så godt og så enkelt som det kan bli. Ren nytelse!

Oppskrift: Ujålete blomkålsuppe

Du trenger følgende til 2-4 porsjoner – avhengig av hvor sulten du er:

• 1 blomkålhode
• 3 ss smør
• 1 liten gul løk eller 1-2 sjarlottløk, hakket
• 5 dl vann + 2 ss kyllingfond eller 5 dl kyllingbuljong
• 2,5 dl helmelk eller matfløte hvis du vil ha den litt tykkere i konsistensen
• Salt og pepper

Slik gjør du:

Vask og del blomkålhodet i passelige buketter. Stilken kan du kutte i fine skiver.

Fres blomkål sammen med løk i smør i et par minutter.

Ha i øvrige ingredienser og kok opp. La suppe småkoke til blomkålen blir mør.

Bruk en stavmikser eller blender til å mose suppen til den får en jevn konsistens. Om suppen blir for tykk kan du tilsette litt mer væske.

Server suppen med godt brød, smør og gjerne et dryss av parmesan.

Foto: Lise von Krogh ©

La meg presentere mitt favoritt sommermåltid!

«Shit in shit out» er det noe som heter. Slik er det med mat også, det er ingrediensene som bestemmer hvor godt måltidet blir. Har du gode ingredienser er det ikke mye innsats som skal til før du har et gourmetmåltid av dimensjoner.

Dette måltider er noe av det beste jeg har spist i sommer. Det har få ingredienser, krevde liten arbeidsinnsats, men tok lang tid. Disse tre faktorene er også noe av kjernen i god mat for meg.

Måltidet besto av langstekt kjesadel pakket i salvieblader, olivenoljemassert grønnkål og grillet rød spisskål.

Når kjesadelen langstekes med salvien på lav varme får den en helt fantastisk mild og aromatisk smak. Den manuelle behandlingen av grønnkålen forvandler den fra en krusete, tøffing til en fløyelsmyk og intenst grønn salat. Spisskålen blir lun, litt mykere på innsiden og sprø på utsiden.

Resultatet er et måltid med variasjon i smaker, munnfølelse og farger. Et komplett måltid. Og selvsagt – det spises med hendene!

Alternative ingredienser

Får du ikke tak i alle ingrediensene, kan du fint bruke alternativer. Prinsippet for måltidet er det sammen:

• Får du ikke tak i kje, kan du bruke lam, kylling eller svin – bare husk å juster steketiden etter kjøtttype.
• Salvie kan erstattes av rosmarin, estragon eller en annen grønn urt.
• Rød spisskål kan erstattes av vanlig grønn spisskål.
• Grønnkål kan erstattes av svartkål eller brokkoli

Oppskrift: Salviestekt kjesadel med massert grønnkål og grillet rød spisskål

Måltidet er tilberedt i stekeovnen, men det kan også tilberedes på grillen.

Du trenger følgende per porsjon:

• 1 kjesadel
• 6 salvieblader
• 3 blader grønnkål
• 1 «båt» spisskål
• olivenolje
• salt
• pepper

Slik gjør du:

Pakk kjesadelen inn i salvieblader. Dryss over litt salt og pepper og litt olivenolje. Pakk kjeet inn i aluminiumsfolie, legg det i en ildfast form og bak det i ovnen på ca. 100 grader i 3-5 timer. Når kjøttet er klart skal det løsne lett fra beina.

Når kjøttet er ferdigbakt, åpner du opp aluminiumsfolien og setter på grillelementet i ovnen. Ta forsiktig av salviebladene og legg dem ved siden av kjeet. Legg spisskålen ved siden av. Grill kje og spisskål ved siden av hverandre i ca. 5-15 minutter avhengig av hvor god ovn du har (min er ikke så god). Snu kjeet regelmessig. Kjeet skal få en lett sprø, brun overflate og spisskålen skal bli litt sprø i kantene.

I mellomtiden. River du grønnkålen av stilken og i småbiter. Ha på litt olje og massert kålen mellom hendene i ett minutt eller to. Ferdig massert grønnkål er sprakende grønn og myk i konsistensen. Smak til med salt.

Server måltidet på en fjøl. Ha på litt olivenolje og salt på spisskålen når du serverer.

Spises med hendene. Bruk salviebladene og spisskålen til å få opp all det gode stekefettet fra kjeet i aluminiumsfolien.

Kulesquashpizza. Foto: Lise von Krogh ©

En enkel rett med nyhøstet kulesquash fra åkeren og video!

I dag har jeg høstet kulesquash i åkeren min. En trill rund og helt nydelig squash som vokser villig hos meg her på småbruket Nordstua i Skrukkelia. I vbloggen så går jeg igjennom de ulike squashene jeg dyrker – det gikk nesten trill rundt for meg også, da jeg plukket opp denne vakre kulerunde grønnsaken.

En kulesquash bruker du på samme måte som vanlig squash. Og har du ikke kulesquash, så bruker du vanlig squash.

Jeg har laget mange slags oppskrifter med squash, men den jeg lagde i dag er både den raskeste og beste jeg har laget så langt. Det er rett og slett stekte squashskiver med chorizo, svartkål og parmesan. Oppskriften finner du nederst og der finner du også forslag til alternative ingredienser.

Squash er en kalorifattig grønnsak og tåler derfor å kombineres med både ost og kjøtt. Den er en kilde til kalium, folat og vitamin C. En kjempefin grønnsak som er på sitt aller beste akkurat nå. Hvor sunn squash er kan du lese om her!

Oppskrift: Minipizza av kulesquash

Du trenger følgende til 1 porsjon:

• Olje til å steke i
• 1 kulesquash eller 1/2 vanlig squash
• En pølsesnabb av chorizo, pepperoni eller salami
• 2 ss Parmeggiano Reggiano (parmesan) eller revet hvitost
• 2 blader svartkål eller 1 blad grønnkål

Slik gjør du: 

Varm opp oljen i en stekepanne.

Skjær kulesquashen i 5 skiver (eller 10 skiver vanlig squash). Stek skivene på begge sider til de har fått litt farge. Legg skivene på en tallerken eller fjøl.

Stek videre pølsen i samme stekepanne. La den bli litt sprø på begge sider. Legg en skive oppå hver squashskive.

Til slutt freser du raskt revet kål i pannen til den blir litt tørr og sprø. Fordel kålen på maten og dryss over litt parmesan.

Nytes!

Foto: Lise von Krogh ©

En grønn rett som passer til de fleste middager.

I samarbeid med Vang Gård. 

Svartkålen er en utrolig flott bladkål. Den har mørke, smaragdgrønne blader og minner om en palme, noen kaller den også palmekål. Opprinnelig kommer svartkålen fra Toscana og på italiensk kalles den cavolo nero og er en gjenganger i minestronesuppe.

Å bruke svartkål i matlaging er egentlig ganske enkelt. Den kan stekes i smør, brukes i supper og gryter, du kan lage chips av den og ha den på pizza. Du kan også servere den rå, men jeg synes den smaker best varmebehandlet.

Jeg har masse svartkål i åkeren. I vår fikk jeg en haug med småplanter fra min bondementor og samarbeidspartner Per Odd Gjestvang på Vang Gård. Det er hyggelig å se av svartkålen trives like godt her i Skrukkelia som på Skreia.

Oppskrift: Sautert svartkål på 10 minutter

Sautert svartkål er lett å lage og du kan servere den som siderett til middager.

Du trenger følgende: 

• 1 beger (200 g) svartkål, ca. 8 blader
• 1-2 fedd hvitløk, finhakket
• 2 ss rapsolje eller olivenolje
• 2-3 ss vann
• Salt og pepper

Slik gjør du: 

Vask bladene og rist godt av vannet. Riv bladene av stilken. Du kan dra med langs stilken med hånden og få alt blad av stilken i en håndbevegelse. Riv opp bladene i passe biter.

Varm opp oljen og ha i hvitløken. Stek hvitløken myk.

Ha i svartkålen og la den få frese et par minutter sammen med hvitløken. Ha i vann og la det koke opp. Bland godt. Kålen er ferdig når vannet har fordampet. Smak til med salt og pepper.

Tips: Olje kan også erstattes av smør.

Villbærmuffins. Foto: Lise von Krogh ©

Deilige norske villbær, finnes det noe bedre?

Nå er det bærsesong og vi går med bøtter og spann til bærplukking. Å plukke bær er en tradisjon som både gir fysisk aktivitet og god rekreasjon. Norske bær er sunne og gode og selv om næringsinnholdet varierer litt fra bær til bær, kan vi generelt si at bær er en god kilde til fiber og vitaminer, særlig vitamin E, K, C og B-vitaminet folat.

nnlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Næringsrike bær

Selv om ville bær er 100 % sunt (med mindre de har stått i en grøftekant langs en støvete motorvei) så er det noe forskjeller på dem. Jeg har sammenlignet bærene opp mot hverandre. I kulepunktlisten under har jeg fremhevet de viktigste ernæringsmessige egenskapene for hver av de vanligste villbærene i Norge.

• Bjørnebær: En kilde til vitamin E, K, C og kobber
• Blåbær: Høyt innhold av vitamin E. En kilde til vitamin K, C og folat
• Bringebær: En kilde til vitamin E og C
• Markjordbær: Høyt innhold av vitamin C. En kilde til folat
• Tyttebær: Høyt innhold av vitamin E
• Krekling: Har ikke et spesielt høyt innhold av noen vitaminer eller mineraler.
• Rognebær: Høyt innhold av vitamin E og C
• Blokkebær: Høyt innhold av vitamin E. En kilde til vitamin C
• Molter: Høyt innhold av vitamin E og C. En kilde til folat.

Ville bær er rike på antioksidanter

Ikke bare er bær næringsrike, de er også antioksidantrike. Antioksidantinnholdet kommer fra vitamin E, vitamin C, karotenoider og ulike pigmenter vi finner i bærene. I en undersøkelse fra Alaska, har antioksidantnivået i ulike ville bær blitt målt. Og tyttebær er det bæret med det høyeste antioksidantnivået:

• Tyttebær: 203
• Krekling: 94
• Blokkebær: 77
• Blåbær: 76
• Bringebær: 47
• Multer: 29

Tallene er angitt i  ORAC (uMET/g).

I følge forskerne bak denne undersøkelsen har ville bær 3-5 ganger høyere antioksidantinnhold enn kultiverte bær. Men dette gjelder rå bær. Ikke overraskende endrer antioksidantinnholdet seg med hvordan du tilbereder dem.

Ta for eksempel tyttebær som har en verdi på 203 som rå, men når du fryser dem synker nivået til 160, lager du tyttebærsyltetøy så haver du på 36, men tørkes de så går nivået opp til 820! For blåbær skjer omtrent det samme: 76 rå, 71 frossen, 36 syltetøy og 420 tørket.

Årsaken til at nivået går ned ved behandling at alle antioksidanter ikke tåler like mye, f.eks. kan varmebehandling redusere innholdet av vitamin C. Og når du tilsetter sukker så fortynner du både antioksidant- og næringsinnholdet.

Konservering av bærene

Ingen bær er usunne, de er tvers igjennom sunne. Det er først når du blander dem med masse sukker at vinningen går opp i spinningen.

Det beste er selvsagt å bruke bærene friske og rå, men det er grenser for hvor mye bær vi klarer å spise i august. Konservering er derfor et «nødvendig onde». Selv fryser jeg ned bærene fordi vi ikke spiser så mye syltetøy her i huset og saft drikker vi alt for mye av om vi får sjansen.

Frosne, rå bær kan brukes i smoothies, bakst, rørt, sauser osv. De første bærene jeg plukket i år; markjordbær og blåbær, gikk rett i muffinsene.

Tall for ekstra interesserte

I tabellen under kan du lese hva de faktisk inneholder.Mens bringebær inneholder minst sukker, har blokkebær det høyeste. Alle bær er en god kilde til kostfiber. Legg merke til at bærene har lite fett, protein og salt.

*Vitamin K-innholdet er hentet fra den amerikanske næringsmiddeldatabasen, men innholdet ukjent i tyttebær, krekling, rognebær, blokkebær og multer. 
**Den norske matvaretabellen skiller ikke på ville og kultiverte bringebær og jordbær. 

Oppskrift: Grove villbærmuffins med honning, havre og bær

I denne oppskriften brukte jeg en blanding av blåbær, krekling og markjordbær.

Du trenger følgende til ca. 12-15 muffins: 

• 50 g havregryn
• 225 g finmalt sammalt mel, f.eks. spelt, landhvete e.l.
• 2 toppede ts bakepulver
• 1 t salt
• 1 dl rapsolje
• 2 dl helmelk
• 100 g honning, flytende eller lett varmet
• 2 egg
• ca. 2 dl villbær

Slik gjør du:

Blant alt det tørre i en bakebolle.

Visp sammen olje, melk, egg og honning. Dersom du bruker lynghonning eller honning som er fast, så varmer du den forsiktig opp til den smelter. Den trenger ikke koke.

Hell det flytende i det tørre og bland godt til en jevn røre.

Hell i bærene og bland varsomt.

Fordel røren i muffinsformer. Stekes på 180°C i 20-30 minutter.

Tips: Dersom du ikke har muffinsformer kan du bruke bakepapir som du klipper i firkanter og dytter ned i muffinsbrett før du har i røren. Billig og faktisk lettere å løse fra muffinsen etter baking. 

Kilder:

• Dinstel RR, Cascio J, Koukel S. The antioxidant level of Alaska’s wild berries: high, higher and highest. International Journal of Circumpolar Health. 2013;72:10.3402/ijch.v72i0.21188. doi:10.3402/ijch.v72i0.21188.
• Matvaretabellen 2016. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo.
• US Department of Agriculture, Agricultural Research Service, Nutrient Data Laboratory. USDA National Nutrient Database for Standard Reference, Release 28. Version Current: September 2015.

Foto: Lise von Krogh ©

En gryterett med masse smaker og ferske kryddere fra Malaysia.

I sommer var husbonden og sønnen i huset tre uker i Malaysia hos familien vår. Rett før hjemreisen ba jeg svigerfars kone, Dot, om en liten tjeneste. Om hun kunne sende med ferske krydre i guttas baggasje.

Disse krydderne kan jeg få tak i om jeg tar meg en tur på Grønland i Oslo, men Dot klager alltid over den «gamle» ingefæren som kun er tilgjengelig i Norge. Derfor ønsket jeg meg ordentlig fersk ingefær, galanga, sitrongress og limeblader. Det fikk jeg! Dessuten sendte hun med fersk lime, karriblader og gurkemeierot. Herlige smaker!

På bildet over ser du fra venstre limeblader, gurkemeierot, lime, karriblader, sitrongress, ingefær og under ingefæren ser du galangarot.

Limebladene og karribladene har jeg fryst ned. Sitrongresset, galanga, gurkemeien og noe av ingefæren skal jeg skjære opp i skiver eller hakk og fryse ned slik at jeg kan til en hver tid kan ta ut ferske krydre når jeg skal lage asiatisk mat. Det første jeg lagde var beef rendang, en typisk malaysisk rett og her får du oppskriften:

Oppskrift: Beef rendang

Oppskriften er tilpasset fra denne oppskriften på BBC

Du trenger følgende til to porsjoner:

• 1 gul løk, hakket grovt
• 2 fedd hvitløk, hakket
• 2 cm ingefær, hakket
• 2 cm galanga (ev. ingefær)
• 1 stilk sitrongress
• 1,5 cm gurkemeie, skivet
• 5-6 tørkede røde chili
• 3 ss peanøttolje
• 350 gram storfekjøtt i terninger
• 1 boks kokosnøttmelk
• 2 kaffi limeblader
• 1/2 lime, juice og zest
• 1/2 dl revet kokosnøtt
• Garnityr: 1 hakket vårløk eller en håndfull korianderblader

Slik gjør du:

1. Hakk løk, ingefær, galanga, hvitløk og gurkemeie grovt. Ta bort de 3-4 ytterste skallen på sitrongresset (ta vare på skallet, dette kan du ha i te). Hakk resten av sitrongresset.
2. Del chilien i 3-4 biter. Kok opp vann og ha det i en liten kopp sammen med chilien. La chilien trekke litt og rør litt rundt slik at frøene faller til bunn i koppen. Fisk ut biter av chiliskallet
3.  Bruk en morter eller blenden til å mose sammenløk, ingefær, galanga, hvitløk, gurkemeie, sitrongress og chili.
4. Varm opp oljen i en gryte. Fres under omrøring løk- og urteblandingen til den får en gylden farge og lukter godt. Ha i kjøttet og stek videre til kjøttet har fått en fin brunfarge.
5. Hell i kokosnøttmelk og ha i limejuice, limezest og limeblader. Ha i en klype salt og kok opp. Senk varmen og la gryten stå og småputre uten lokk 1-1 1/2 time eller til kjøttet er er mørt. Husk å rør om en gang i blant så maten ikke svir seg.
6. Rist revet kokosnøtt på en tørr stekepanne til det er blitt brunt og mal det i en morter etterpå.
7. Når gryten har blitt tykk i konsistensen blander du inn kokosnøtt.

Serveres med hakket vårløk.

Tilbehør: 

• Fres spinat eller revet bladbete i olje til bladene har krympet godt inn. Blandes med ristede peanøtter.
• Hvit ris som er først stekt i olje og kokt i vann sammen med et par nellikspikre og stjerneanis.

Fersk salat. Foto: Lise von Krogh ©

Jeg gleder meg over den norske grønnsakssesongen, men gruer meg til den er over.

En hver som dyrker egne grønnsaker forstår hva «fersk» faktisk betyr. Spensten, fargene, saftighet, lukt, smak, næring, men også lyden er noe helt eget ved grønnsaker som akkurat er høstet. Alle disse faktorene samlet gjør at mat som du dyrket selv eller mat du vet er nettopp høstet hos bonden gir deg en førsteklasses matopplevelse.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

Desto lengre tid det går fra maten høstes på jordet til du skal tilberede den, desto mindre intens blir matopplevelsen. Dette er en av motivasjonsfaktorene til at jeg dyrker egen mat. Jeg dyrker også fordi jeg synes det er gøy å få til egenprodusert mat, jeg liker å jobbe fysisk og det gir meg en nærmest meditativ opplevelse av å pusle rundt i åkeren (og selvsagt det gir meg bloggmateriell som en fin bonus). En ekstra bonus i år, er at jeg har så mye av jeg tror jeg må selge litt også.

Enhver som har muligheten til å dyrke litt selv, bør prøve det. Alt du trenger er en liten jordflekk, en pallekarm, en liten veranda eller et vindu.

Spis fersk mat i sesongen

Vi som bor i Norge har kortere grønnsakssesong enn Syd-Europeere. Derfor bør vi også nyte den norske grønnsakssesongen til det fulle. Som forbruker bør vi være bevisste når vi handler mat, se etter fersk, norsk mat når du handler – og gjerne økologisk. For det er jo ikke kun norsk mat i butikken. Norske grønnsaksbønder konkurrerer med importert mat også på økologiske varer.

Når jeg selv dyrker egen mat, så forstår jeg også hvor mye arbeid som ligger bak hver eneste grønnsak. Det er ikke mat som bare oppstår av seg selv. Det er mat som krever tid, kunnskap og innsats i å fremstille. De som driver økologisk jobber kanskje enda hardere for at du skal få god mat. Siden jeg også dyrker økologisk, begynner jeg å forstå dette.

Når jeg «pusler» rundt i åkeren og steller med grønnsaksplantene, luker, gleder meg over vekst og sukker over oppspiste blader, forstår jeg også mer av naturen. Jeg blir glad når jeg ser marihøner på bladene eller en søt liten padde som lurer midt inni mellom vassarven og løken og venter på måltidet sitt. Jeg blir også glad når jeg ser grønnkålen komme seg etter kålmøllangrepet, men sukker over brokkolien som panikkblomstrer med bitte små buketter (som like fullt er spiselige).

Alt dette gjør at jeg blir bare enda mer matnerd. Jeg vil vite hvor maten kommer i fra og når jeg handler så blir jeg enda mer kritisk til kvaliteten. Maten kan mer enn gjerne være svai og ujevn, men jeg styrer unna mat som er slapp og har mistet spensten.

For at vi skal få nyte den aller beste maten, bør vi se nærmere på etiketten før vi kjøper den. Den vil nemlig inneholde informasjon om hvor maten kommer i fra. Det er ikke alltid det står navnet på gården, men det vil stå om den er norsk eller ei.

Fersk mat stiller krav til butikkene

Vi kjøper maten vår i butikken og som forbrukere har vi makt. Makt til å velge. Kanskje er ikke utvalget det beste kan du si, men vi kan oftest velge mellom en fersk, norsk grønnsak og en utenlandsk grønnsak. Det er ikke tvil om hva du bør velge! De som dyrker maten er nemlig helt avhengig at du kjøper den ferske maten, slik at den ikke blir liggende og visne hen.

Det stiller også krav til butikkene som skal ta vare på maten før du kjøper den. Alt for ofte ser jeg mat som mister glansen sin. Kanskje fordi den blir liggende for lenge i grønnsaksdisken og ikke på kjøl? Kanskje butikken tar inn for mye om gangen i forhold til omsetning? Maten begynner å visne og råtne i grønnsaksdisken eller på lager. Det gir et dårlig inntrykk på forbrukeren, som styrer unna maten og velger noe annet i stedet for – denne gangen og neste gang der igjen. Vi er jo tross alt vanedyr.

Fersk mat må fort inn og fort ut igjen

Derfor gruer jeg meg til når den norske grønnsakssesongen er over, når vi blir avhengige av mat som har blitt transportert over lengre avstander og lagret lengre. Jeg gruer meg til at butikkene fyller opp grønnsaksdiskene (som selvsagt må bugne av grønnsaker) og lar maten råtne.

Derfor oppfordrer jeg deg til å dyrke selv eller å kjøpe ferske, norske grønnsaker nå som de er på sitt aller beste!

Selv gleder jeg meg over å kunne gå 20 meter og høste ingrediensene til den aller beste og ferskeste salaten du kan tenke deg!

Oppskrift: Fersk salat med parmesan

Grønnsakene til salaten har jeg dyrket selv. Ingrediensene kan du variere etter hva du har og hva du får tak i av ferske varer. En salat full av sunne saker og generøse mengder parmesan. Da jeg var i Italia i mai lærte jeg at parmesan er ikke noe du bruker litt av, men mye av. Da blir den mer enn pynt og bidrar med smak og fylde i salaten.

Du trenger følgende til 1 porsjon:

• 2-3 dl salatblader, strimlet, f.eks. batavia-salat og bladbete
• 1-2 vårløk, hakket
• 2 reddiker eller nepe, skivet
• 2 dl forskjellige urter, f.eks. dill, bladpersille og kjørvel
• 2 ss god olje
• 1 klype Maldon salt og nykvernet svart pepper
• 1,5-2 dl finrevet parmesan, helst Parmeggiano Reggiano som du også får kjøpt økologisk

Slik gjør du: 

Bland sammen grønnsaker og urter i en skål.

Ha i olje, salt og pepper og bland godt. Bruk gjerne hendene.

Til slutt har du i finrevet parmesan. Bland alt godt sammen.

Vel bekomme!

I år skulle jeg få det til i åkeren og jeg skulle dyrke til eget bruk. Helt slik ble det ikke. 

Jeg anser meg fremdeles som en nybegynner i grønnsaksdyrking. Det er utrolig mye man kan lære og erfare hvert eneste år og aldri går alt etter planen. I år har jeg fått bryne meg på et «problem» jeg absolutt ikke hadde forventet.

Jeg skylder på min bondementor, Per Odd Gjestvang på Vang Gård. For det er jo slik at når man får råd fra en erfaren og profesjonell bonde, ja da hopper man over noen prøve-og-feile-hindere og resultatet blir en «enorm» avling – i allefall etter min målestokk!

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerks Økologisk.no

Jordprøve og systematisk gjødsling og planting

Det første rådet jeg fikk var å ta en jordprøve. Prøven viste blant annet at jeg måtte få opp pH-en og begynne å gjødsle mer. Dette er selvsagt tiltak som ikke gir effekt over natten, men som over et par år skal dette gi meg god plantevekst.

Jeg har lært å gjødsle etter plantenes nitrogenbehov og regne nitrogenbehovet pr. dekar over i mengde økologisk hønsegjødsel pr. kvadratmeter. Og så har jeg plantet grønnsaker med noen lunde likt gjødslingsbehov i nærheten av hverandre.

Min huskeliste på antall kg nitrogen per dekar i årets åker:

• Løpestikke, salvie, sar, timian: 4-8 kg N/daa
• Peppermynte, meriam, dill: 8-12 kg N/daa
• Gulrot, salat, kålrot: 8-9 kg N/daa
• Grønnkål og potet: 10-12 kg N/daa
• Løk, reddiker og squash: 12-15 kg N/daa
• Selleri: 20 kg N/daa
• Kål, brokkoli, blomkål, rosenkål, svartkål, purre: 20-25 kg N/daa

Maks lovlig mengde for økologisk dyrking er 17 kg pr. dekar, så selv om noen av grønnsakene krever mer, så er gjennomsnittet mitt innenfor på mitt 1/4 dekar. De ulike plantenes behov for nitrogen har jeg blant annet funnet på Agropub, i hodet på herr Gjestvang og i den gamle Hageselskapets store bok om grønnsaker, frukt og bær (Gyldendal Norsk Forlag, 1975) som jeg har fra min far.

Tidsbesparende jorddekke og småplanter

I år som årene før har jeg dyrket opp småplanter innendørs, men det meste av småplanter fikk jeg i år fra Vang Gård og fra De Haes gartneri. Siden jeg ikke har optimale vekstforhold innendørs har dette vært et lurt trekk.

Et nytt tiltak på mitt kvarte oppdyrkede mål var jorddekke. Jeg kjøpte et par ruller svart plast for grønnsaksdyrking på Felleskjøpet som jeg brukte der jeg plantet kålvekster, poteter og selleri. Det sparte meg for utrolig mye luking og plantene slapp å konkurrere med vassarve og annet ugress om plassen, lyset og næringen.

Ikke alle plantene fikk slik behandling. Vårløken og salaten stått mellom ubehandlet, gammel plank. Squashen og gresskarene har fått halm rundt seg. Men noen grønnsaker har jeg faktisk luket. Faktisk så snart alt var plantet, har jeg ikke brukt all verdens tid i åkeren. Jeg har puslet litt rundt og stelt med plantene, men ikke stått timesvis med rumpa opp og luket.

Det jeg kanskje har brukt mest tid på, var å vaske bladene en søndag i juli. Jeg, som mange andre, fikk problemer med kålmøllinvasjon. Det svermet voldsomt i åkeren og kålplantene fikk regel rett juling og bladene ble nærmest oppspist. Jeg tok en runde med grønnsåpevann og svamp og vasket alle bladene fri for larver og pupper mens plantene fremdeles var små. Men allerede etter to dager så var det full sverming igjen. Da gav jeg rett og slett blaffen. Tenkte at dette får briste eller bære. Jeg fikk også tips om at svermingen ville nok gi seg og plantene ville hente seg inn igjen. Og det stemte! Årets avling er nemlig den beste noen sinne.

«Nordstua grønnsaker gårdssalg»

Resultatet av disse tiltakene er en avling som er langt større enn hva vil selv klarer å spise. Jeg kunne sikkert prøve å konservert og lagret alt, men så langt har jeg ikke kommet. Og siden jeg ikke vil la god mat visne på rot, så må jeg selge maten.

Så i begynnelsen av august så snekret jeg et skilt med informasjon om gårdssalg som jeg satte ved grinda, lagde salgsvideo og brukte sosiale medier til å få ut budskapet til naboer, venner og bekjente.

Av årets avling selger jeg vanlig grønn squash, kulesquash, bladbete, sjokolademynte, flat- og kruspersille, rød og grønn grønnkål, svartkål, blomkål, brokkoli, rød og grønn spisskål, sar, salvie, oregano og diverse salater. Utover høsten kommer det purre, hodekål, selleri og kanskje gresskar. Potetene kommer jeg sannsynligvis til å beholde selv.

Ukentlig kommer det nå et lite knippe kunder og kjøper grønnsaker hos meg. De velger ut hvilken grønnsak de vil ha og jeg skjærer den. Og tilbakemeldingene er overveldende positive.

Opplæring med på kjøpet

En annen utfordring jeg har møtt på som nybakt gårdselger er kunnskapen til kjøpere. For all del, kundene mine er absolutt høyst oppegående, men ikke alle kjenner til bruken av bl.a. svartkål, grønnkål, kulesquash eller spisskål. Krydderurten sar er også ny for de fleste. Da prakker jeg på dem noen smaksprøver, gir gode og enkel råd til matlaging og tilbyr online support.

Og hva med neste år?

Så nå har jeg begynt å tenke på hva jeg skal gjøre neste år. Skal jeg da dyrke til eget behov eller skal jeg faktisk planlegge for litt tilfeldig gårdssalg i tillegg? Hva skal jeg dyrke? Årets kunder vil ha mer blomkål! Se om jeg får råd til en liten gråtass-traktor? Skal jeg melde meg inn i småbrukarlaget?. Skal jeg bli bonde??? Eller skal jeg ha det slik jeg har det i år med akkurat passe mengde jobb? Jeg må jo si at det er svært gøy å få til gode grønnsaker som folk vil ha.

Jeg må nok ta meg en tur i tenkeboksen.

Foto: Lise von Krogh ©

Chips med tre ulike bladkål, men er noen grønnkål sunnere enn andre?

Første året hadde en bare vanlig knallgrønn grønnkål i åkeren, i fjor utvidet jeg med den smaragdgrønne svartkålen og i år har jeg i tillegg rød grønnkål. Tre flotte bladkål! Neste år vil jeg prøve ut red russian kale.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

På Solhatt.no kan du kjøpe frømiks med fire ulike bladkål, på Runåbergs Fröer selger flere typer bladkål og på de Haes Gartneri kan du kjøpe småplanter av tre ulike bladkål neste år.

Mangeslags grønnkål

Det vi kaller grønnkål er en type bladkål (kale på engelsk), hvor det finnes mange ulike varianter. De fleste kjenner nok best til den krusete grønne grønnkålen som du får kjøpt i butikken og kanskje du også har oppdaget svartkålen?

Den grønne krusete grønnkålen er en såkalt tysk bladkål. Den mørke svartkålen med sine boblete palmelignende blader er en italiensk bladkål. Dessuten finnes det amerikansk bladkål. Den er ikke krusete, gjerne lysere i bladet og kan ha en nærmest hvit stilk. Blant tyske, italienske og amerikanske bladkål finner det en lang rekke varianter med ulike farger, bladform og smak.

Jeg liker bladkål fordi den er så lett å bruke i matlaging, men også fordi den står seg i åkeren lagt ut i høsten og tåler til og med frost og snø.

Hva er forskjellen?

Jeg har ikke funnet gode næringsanalyser på de ulike slagene av bladkål. Generelt kan vi si at grønn grønnkål har et høyt innhold av kostfiber, vitamin A, K, C, B-vitaminet folat, fluor (faktisk!) og molybden, men den er også en kilde til vitamin E, B-vitaminet niacin, kalsium, kalium, mangan og krom. Dette er altså en grønnsak som er svært næringsrik, men med et lavt innhold av kalorier.

Men i en ny tysk forskningsartikkel så har de tatt for seg 25 ulike bladkål og analysert innholdet av ulike plantestoffer (fytokjemikalier). Noen av disse plantestoffene kalles glukosinolater og er en gruppe plantestoffer forbundet med kreftforebyggende egenskaper. I tillegg til alle næringsstoffene, så er plantestoffene glukosinolater er noe av det som gjør kål og bladkål til sunn mat. Visse glukosinolater omdannes videre til bl.a. isotiocyanater som er stoffene vi mener sørger for en forebyggende effekt mot bryst-, lunge og tykktarmskreft. Ulempen med glukosinolater er at de smaker bitter. Bladkål inneholder også et glukosinolat som kalles progoitrin som både kan hemme kroppens utnyttelse av sporstoffet jod og dermed være negativt for helsen.

Den «sunneste» bladkålen er altså den med mest næring og gunstige glukosinolatene glukorafanin og glucobrassicin og minst progoitrin. Forskerne fant ut at innholdet av disse stoffene varierer mye med de ulike variantene av bladkål.

Amerikansk bladkål hadde det absolutt høyeste innholdet av progoitrin og det laveste innholdet av de gunstige glukosinolatene, men også rosettkål hadde høyere innhold av progoitrin enn annen tysk bladkål.

Italiensk bladkål hadde høyest innhold av gunstige plantestoffer og minst progoitrin. Men også øvrig tysk bladkål kom godt ut av analysen.

Nyttig bieffekt av insektangrep

Nå skal det sies at disse resultatene kan ikke tolkes direkte. Innholdet av disse stoffene kan variere med voksested, soltilgang, temperatur, pH i jordet, næringstilgang og ikke minst påvirking av skadedyr og nye analyser, f.eks. fra min egen åker, kan gi helt andre resultater enn denne tyske analysen.

Men faktisk er det slik at bladkål som angripes av snegler og larver reagerer med stress ved å øke innholdet av gunstige plantestoffer. Disse stoffene fungerer som plantens eget plantevernmiddel.

Dette er gode nyheter for meg som dyrker økologisk og ikke bruker sprøytemidler. Med det mener jeg at det faktisk kan komme noe godt ut av kålmøllinvasjonen jeg hadde i sommer. Plantene hentet seg inn igjen etter angrepet. Det er fremdeles noen små hull her og der på bladene, men kanskje disse hullene er et positivt tegn på at min bladkål er ekstra rik på sunne plantestoffer. Så i stedet for å trakte etter helt plettfrie blader, så er noen små hull på bladet et sunnhets tegn? Dette er selvsagt en spekulering fra min side, men forskningsresultater kan tyde på dette.

Hahn C, Müller A, Kuhnert N, Albach D. Diversity of Kale (Brassica oleracea var. sabellica): Glucosinolate Content and Phylogenetic Relationships. J Agric Food Chem. 2016 Apr 27;64(16):3215-25. doi: 10.1021/acs.jafc.6b01000.

Oppskrift: Grønnkål-tricolor-chips

Gjennom hele grønnsakssesongen her i Skrukkelia (Hurdal) nyter vi grønnkålchips av tre ulike typer bladkål . Det er nemlig den grønnsaken hos meg med lengst sesong. Jeg kan høste av den fra midten av juli og langt ut over høsten. En rett som alle i huset liker. Her finner du flere oppskrifter!

Du trenger følgende: 

• Minst 6 blader ulik grønnkål: grønn grønnkål, rød grønnkål og/eller svartkål
• 2 ss olivenolje
• Salt

Slik gjør du: 

1. Vask bladene godt. Hold tak i stilken og «sving» av vannet på et passende sted. De skal være så tørre som mulig.
2. Riv bladene i biter og av stilken. Jeg lar én hovednerve være en bit på grønn og rød grønnkål. Mens på svartkålen så river jeg den av stilken i en håndbevegelse og river den deretter opp i passe chipsbiter.
3. Sett stekeovnen på 175°C. Legg bladene på en bakeplate dekt med bakepapir. Ha på litt olivenolje og dryss over litt salt.
4. Tørk bladene i ovnen, men du stadig vender på dem. Det er viktig at de ikke blir brent, men jevnt over tørrstekt. Jeg vender på dem ca. hvert 3 minutt. Bruker du varmere ovn, så må du være ekstra påpasselig.
5. Ta chipsen ut av ovnen, ha på litt salt og server.

Serveres med all slags middagsmat.

Minestronesuppe. Foto: Lise von Krogh ©

Dette er suppen som får deg til å spise mye grønnsaker – og ost.

Du tror kanskje du har spist minetronesuppe, men trolig har du ikke smakt den slik den virkelig skal lages. I mai fikk jeg meg en tur til Italia og fikk se hvordan parmesanosten Parmigiano Reggiano lages og brukes. En av de matrettene jeg virkelig falt for var minestronesuppen.

En vegetarisk suppe med uendelig god smak og masse grønnsaker og selvsagt generøse mengder ost. Suppen har jeg laget flere ganger hjemme med ulike grønnsaker hver gang, men med noen faste ingredienser.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerks Økologisk.no

Vi bruker parmesan feil

Helt siden jeg på begynnelsen av nittitallet fikk sansen for italiensk mat, da jeg som student gikk på pastasentralen i Bergen, har jeg brukt parmesan feil. Feilen har helt og holdent vært at jeg har brukt alt for lite av den.

Da jeg var i Felino (Italia), lærte jeg at parmesan er noe du spiser til nesten alle måltider og mye! Osten blir snarere en hovedingrediens enn smakstilsetting. Å ha en stor blokk parmesan stående fremme som du kan brekken en bit av når du har lyst på noe godt, er en selvfølge.

Vi besøkte blant annet kokken Andrea Pesci som har restauranten Osteria della stazione di Felino. Han viste oss ulike måter å bruke osten på. Men det viktigste var alltid å bruke nok ost.

Minestronesuppen bet jeg meg spesielt merke i, fordi den kan lages av alle slags grønnsaker du måtte ha for hånden. I følge Pesci, gjør det ingenting om noen grønnsaker «kokes ihjel» og forsvinner i suppen. Det gjør den bare ekstra god.

For at suppen skal få en god og fyldig smak lot han en skalk parmesan koke med suppen. Skalken er baksiden på parmesanosten med bokstavtrykk. Den biten du normalt kaster når du har brukt opp osten. Ved å la skalken koke med fylles suppen av en god umamismak. Og rett før servering topper du suppen med et «fjell» av revet parmesan.

Suppen som får deg til å spise grønnsaker

Siden jeg har overflod av grønnsaker i åkeren, så er det fint å ha en rett å ty til for å få unna litt grønnsaker i matveien. Jeg har innsett at det er grenser for hvor mye grønnsaker det er mulig å spise, særlig rå. Men koker du suppe på grønnsakene, så er det utrolig hvor mye du klarer å spise.

Jeg har variert suppen med ulike mengder poteter, løk, purre, selleri, grønnkål, rød grønnkål, svartkål, squash, gulrøtter osv. Du kan også ha i erter, bønner og linser.

Ta det du har. Spis grønt og godt!

Oppskrift: Andrea Pesci sin Minestronesuppe med Parmigiano Reggiano -skalk

Nøyaktige husholdningsmål er ikke så viktige i denne suppen. Du kan nesten ikke bomme her. Suppen står seg i et par dager i kjøleskapet om du skulle lage for mye. Spis den med godt brød!

Du trenger følgende:

• Minst 2-3 ss olivenolje
• En god klatt (ca. 2 dl) svinefett (valgfritt) eller litt ekstra olivenolje
• 1-2 gul løk, hakket
• En stor skål med forskjellige oppkuttede grønnsaker (både ferske og frosne kan brukes)
• Vann – det dobbelte av vekten til grønnsakene
• Salt og pepper
• 1 toppet ss tomatpuré
• 1 skalk økologisk Parmigiano Reggiano
• minst 2 dl økologisk Parmigiano Reggiano, revet

Slik gjør du:

Varm oljen på medium varme og ha i svinefett (hvis du har). Når fettet har smeltet tilsetter du løk og freser løken myk og blank. Ha i grønnsakene. Fyll på med vann og ha i tomatpuré. Ha i salt og pepper.

Vask parmesanskalken under rennende vann og bruk en kniv til å skrape av det ytterste vokslaget (ca. 1 mm). Kutt skalken i små terninger og legg den i suppen. Kok suppen i en time på svak varme. Rør om en gang i blant. Smak til suppen med salt og pepper

Server med en generøst porsjon Parmigiano Reggiano midt i gryten.

Foto: Lise von Krogh ©

Å bli kjent med en ny, næringsrik matvare er både gøy og lærerikt. 

Bladbete eller mangold som den også kalles er en grønnsak jeg forbinder med fargesprakende bilder fra en grønnsaksdisk eller et marked i utlandet. Der ligger bladbeten i bunter på rekke og rad og lyser opp med sine regnbuefarger. Jeg husker jeg så den i grønnsaksdisken da jeg var på Whole Foods marked i Oregon for mange år tilbake. Jeg så på den – og gikk forbi. Jeg visste nemlig ikke hvordan jeg skulle bruke den.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

I våre såkalte storbyer så får du sikkert kjøpt den, men ikke her på bygda hos meg. Så derfor bestilte jeg i år økologiske småplanter av bladbete fra de Haes Gartneri som jeg plantet i begynnelsen av juni. Nå er plantene store og flotte og jeg plukker daglig noen blader til maten – og da må jeg bli kjent med den.

Bete er også må månedens utfordring blant flere matbloggere i september. Sjekk ut Green Bonanza som er først ut med Bete, Idéfull sine Rødmende Betefruer.  og Mias mat sin ovnsbakt rødbethummus.

Møt bladbeten!

Jeg har prøvd å dyrke spinat flere ganger uten å lykkes. Bladbete derimot er en sikker vinner her i Skrukkelia. Det fine er at jeg kan hele tiden høste av den. Jeg plukker bra av de ytterste bladene og så fortsetter den å vokse. Hvor lenge den vil holde på slik utover høste vil derimot vise seg. Akkurat nå stortrives den og ingen skadedyr ser ut til å interessere seg for den nevneverdig.

Selve bladene på bladbeten kan du bruke i stedet for spinat både kokt og rå, for eksempel i en salat, mens den kraftige stengelen kan du bruke i stedet for stilkselleri. Bladbete er nærmest to grønnsaker i ett. I en hver rett hvor det skal brukes bladgrønnsaker, så kan du bruke bladbete. Den er god strimlet og rå i en salat, den er veldig godt egnet sautert i en god olje eller smør, i omelett eller frittata, i supper, i couscous og risotto, wok og gryter. Når du skal bruke hele grønnsaken, kan du sautere stilken et par minutter før du har i bladene.

Bladbete er virkelig en næringsrik grønnsak. Den er en kilde til mineralene kalium, magnesium, kobber og mangan, men ikke minst så er den svært rik på vitamin K og en god kilde til vitamin C og A fra betakaroten. Sammenligner vi bladbete med spinat, så kommer de ganske jevnt ut bortsett fra at spinat er en mye bedre kilde til folat og bladbete har dobbelt så mye vitamin K. Med sine sterke farger er den også en god antioksidantkilde og desto mørkere og med rød den er, desto høyere antioksidantnivå har den – både i bladene og stilken. Først og fremst er det bladene som har høyest antioksidantinnhold.

Oksalsyrenivået er noe lavere enn spinat og rabarbra, men den er likevel en oksalsyrerik grønnsak. Det er bladene som inneholder mest oksalsyre. Når bladbete stekes (sauteres), reduseres innholdet med ca. 37 %. Om den kokes i vann før den stekes, så vil nivået reduseres med 44 %. Lar du den ligge i bløt en halvtime før koking og deretter steking så vil nivået totalt reduseres med 52 %.

Vanligvis er ikke oksalsyre et problem med mindre du spiser mye oksalsyrerik mat. Oksalsyre kan binde kalsium og jern til et uløselig salt som gjør at verken oksalsyren eller mineralene tas opp av kroppen. Hos noen mennesker kan inntak av oksalsyre føre til dannelse av nyrestein. Oksalsyre er giftig i store mengder, men matvarer med mye oksalsyre inntas sjelden i slike mengder at det har noen praktisk betydning for verken giftvirkning eller kalsiumtilførselen.

For øvrig er oksalsyre vanlig i mat. Selleri, sjokolade, grønnkål, persille, blåbær, grønn paprika, rips, squash og søtpotet i tillegg til spinat, rabarbra og bladbete gir mye oksalsyre pr. porsjon.

En grønnsak som som regel flere sider når det kommer til sunnhet og bruksområde. Jeg gleder meg over denne spennende og næringsrike råvaren i åkeren min. Den skal brukes for det den er verdt og jeg kommer også til å forvelle den slik at jeg har den i frysen!

Kilder:

• Matvaretabellen 2015. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo.
• Oksalsyre. (2015, 24. mai). I Store norske leksikon. Hentet 25. juli 2016 fra https://snl.no/oksalsyre.
• Omoloja A. Oxalate content of foods. The Children’s Medical Center.
• Pyo YH, Lee TC, Logendra L, Rosen RT. Antioxidant activity and phenolic compounds of Swiss chard (Beta vulgaris subspecies cycla) extracts. Food Chemistry 2004;85(1):19-26.
• Simpson TS, Savage GP, Sherlock R, Vanhanen LP. Oxalate content of silver beet leaves (Beta vulgaris var. cicla) at different stages of maturation and the effect of cooking with different milk sources. J Agric Food Chem. 2009 Nov 25;57(22):10804-8. doi: 10.1021/jf902124w.
• Waters A. The Art of Simple Food II: Recipes, Flavor, and Inspiration from the New Kitchen Garden. A.  Clarkson Potter 2013; 1. utg.

Oppskrift: Marinert økologisk bladbete på smørstekt torsk

Hvis du ikke har bladbete, så kan du bruke spinat og grønnkål til denne retten også. Oppskriften er tilpasset fra The Art of Simple Food av Alice Waters.

Du trenger følgende til 1 porsjon:

• 4-6 blader økologisk bladbete
• 1 ss olivenolje til steking
• 1/2-1 skivet hvitløk
• 1 båt sitron
• Litt chiliflak
• En klype salt
• 1 ss god oljeolje med mye smak
• 1 filet, torsk eller skrei
• Rørossmør til steking

Slik gjør du: 

Vask bladbeten godt. Skjær stilken av den og kutt bladene i store biter. Skyll dem godt, men ikke rist av alt vannet.

Varm opp olivenoljen i en liten stekepanne. La bladbeten steke i ca. 5 minutter på middels varme. Rør om ofte. Ikke la den tørke ut under steking, ha heller i ørlite vann hvis den blir for tørr.

Ta den stekte bladbeten av stekepannen og legg den til avkjøling på en fjøl. Klem lett av overflødig væske.

I en skål blander du stekt bladbete, hvitløk, chiliflak, salt og olivenolje. Klem over sitron til slutt.

Stek fisken på begge sider i brunet smør. Den skal få en fin stekeskorpe.

Legg fisken på en tallerken. Dander bladbeten på toppen, husk å få med all væske i skålen. Har du litt smør igjen på stekepannen, så kan du helle dette forsiktig rundt fisken.

Server med en sitronbåt. Andre ingredienser er i grunnen overflødige, men nykokte poteter vil sikkert passe fint om du vil ha mer tilbehør.