Oksegryte. Foto: Lise von Krogh.

For meg handler god ernæring om gode råvarer, god smak og kunnskap om hva du spiser.

Vet du hva du spiser og prioriterer du å spise bra? Det gjør jeg. Jeg lar ikke smaken gå på bekostning av helsen, men lager gode retter som gir god helse.

Råvarer med høyt næringsinnhold som du tilbereder selv, er et godt utgangspunkt for sunn og god mat. Denne gryteretten er eksempler på dette.

Matlaging er viktig

Jeg prioriterer å bruke tid på matlaging, men lager gjerne så pass mye at det blir til mer enn én middag. Det sparer tid. Jeg er bevist når jeg handler i butikken. Jeg ser etter produkter med høy råvareprosent eller kjøper lite bearbeide råvarer. I mange tilfeller tar det ikke lengre tid å lage en rask middag basert på enkle råvarer som det tar å varme opp en ferdig rett. Andre ganger krever det litt mer innsats for et godt resultat.

Kvalitetskjøtt med bedre fettsyresammensetning

I denne gryteretten har jeg brukt skotsk høylandsfe fra Hævop gård. Dette er gården til foreldrene til en venn av oss. Vi bestiller kjøttet før jul og får levert så mye kjøtt at vi har mat til sommeren. Disse flotte dyrene få går utendørs året rundt på grunn av sin kraftige pels. De klarer seg godt på skrint beite og er meget godt egnet til ekstensive og økologiske driftsformer. Den ernæringsmessige fordelen er at dette kjøttet også får en bedre fettsyresammensetning.

I en tysk undersøkelse ble fettsyresammensetningen i storfekjøtt fra intensiv produksjon (intensive production system) og naturlig beiting (natural grazing system) sammenlignet. Analysene viste at dyr som hadde gått på naturlig beite hadde signifikant høyere innhold av omega-3-fettsyrer og bedre forhold mellom omega-3 og omega-6 i kjøttet. Forskerne konkluderer med at storfekjøtt fra dyr som har gått vokst opp på naturlig beite er klart overlegen med hensyn til en gunstigere fettsyreprofil enn storfekjøtt fra intensiv produksjon. Kjøtt kan på ingen måte erstatte fisk som en god kilde til omega-3-fettsyrer, men jeg lever i den tro at alle monner drar. Dyr som har gått på grovfôr har også et høyere antioksidantinnhold (vitamin E, karotenoider).

Spiser jeg kjøtt, så kan jeg velge kjøtt fra dyr som har fått grovfôr, gått på naturlig beite og dermed fått en bedre fettsammensetning. Samtidig støtter jeg også produsenten av kjøttet og er med på å bidra til et mangfold av råvarer på markedet.

Kilder:

Kraft J, et al. Extensive Analysis of Long-Chain Polyunsaturated Fatty Acids, CLA, trans-18:1 Isomers, and Plasmalogenic Lipids in Different Retail Beef types. J. Agric. Food Chem. 2008, 56, 4775–4782 4

Daley CA, et al. A review of fatty acid profiles and antioxidant content in grass-fed and grain-fed beef. Nutrition Journal 2010, 9:10 doi:10.1186/1475-2891-9-10

Oppskrift: Kryddergryte med skotsk høylandsfe

I denne retten kan du selvsagt også bruke annen type storfekjøtt som du finner i butikken. Den hjemmelagde krydderblandingen kan også erstattet av en krydderpaste eller et ferdig karrikrydder. Bruk en stor gryte når du lager retten, gjerne en jerngryte.

Du trenger følgende ingredienser til en stor gryte: 

• 1,5 kg storfekjøtt, i små terninger, f.eks. grytekjøtt eller flatbiff
• 14 kardemommekapsler
• 2 kanelstenger eller 1 ss kanel
• 14 nellikspikre
• 5 ss korianderfrø
• 5 ts spisskummenfrø
• 2 ts fennikelfrø
• 1 ts svart pepper
• 2 dl rapsolje
• 3 løk, finhakket
• 10 hvitløksfedd, finhakket
• En stor bit ingefær, finhakket
• 2 bokser kokosmelk
• 1 ts gurkemeie
• 2 ts chilipulver
• 4 gulrøtter, skivet
• 1 stor brokkoli, skivet stilk og buketter delt opp
• 1-2 bokser hermetiske linser
• Salt

Slik gjør du: 

Skjær kjøttet i passe små biter, 2×2 cm.

Knus kardemommekapslene lett i en morter. Ta vekk skallet. Knus frøene sammen med kanel, nellik, koriander, spisskummen, fennikel og pepper til et finmalt krydder.

Varm opp rapsoljen i en stor (jern)gryte og ha i løk, hvitløk og ingefær. Stek til løken er blank. Ikke la den svi seg. Ha i kjøttet og brun det. Hell i kokosmelk, krydderblanding, gurkemeie og chili.

Kok opp og la gryten småkoke under lokk i ca. 1 time eller til kjøttet er mørt. . Pass på så den ikke koker tørr, tilsett ev. mer kokosmelk eller vann. Ha i skiver av gulrot og skiver av brokkolistilk og la dette få koke med i 10 minutter til de er møre. Ha i brokkolibuketter og linsene og la den få varme seg opp i gryten i ca. 5 minutter før servering (eller til du synes brokkolien er passe mør).

Smak til med salt.

Pynt med korianderblader. Serveres med godt brød, quinoa, ris eller potet.

Kål, eple og sjalottløk. Foto: Lise von Krogh.

Påstand: Det er billig å leve sunt!

At det er dyrt å leve sunt, er jeg ikke helt enig i. Du trenger kjøpe ikke eksotiske ingredienser fra fjerne himmelstrøk eller kosttilskudd til priser som kun de best bemidlede av oss har råd. Helt normale råvarer duger i massevis, dessuten er de mye billigere.

Du kan spare mye på matbudsjettet ved å bruke pengene på kål, poteter, løk, gulrøtter, epler og andre vanlige (økologiske) grønnsaker og frukter i butikken. Og, det må på død og liv heller ikke være økologisk, er ikke den økologiske varianter tilgjengelig så er det bedre å spise ”vanlig” løk enn å droppe den helt. Les mer i Økologisk er mest best.

Dessuten kan du også spare litt ved å redusere på kjøttforbruket og øke inntaket av grønnsaker i stedet. Det er også sunnere for deg. Les Ærlig linsesuppe med smak av bacon, servert med rugbrød.

Billig supermat

Du skal ikke undervurdere helseeffekten av å spise helt vanlig kål, løk og eple.

Dette er kalorifattig mat som ved å inkluderes på middagstallerkenen er med på å regulerer det totale kaloriinntaket fra middagen. Du har kanskje fått med deg at det finnes kapsler/kosttilskudd som inneholder tørket pulver av frukt og grønnsaker. Dette kan på ingen måte erstatte den ferske råvaren. Grønnsaker og frukt inneholder over 90 % vann, dette gjør at det tar plass i magesekken og dermed bidrar til metthet. Denne effekten får du ikke når du tar kosttilskuddet.

Undersøkelser viser at vi bør øke grønnsaksinntaket vårt. Dette er viktig mat på tallerkenen fordi spiser du mye grønt reduserer du risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes type 2, overvekt og fedme.

• Epler er en god kilde til fiber og antioksidanter når du spiser dem med skallet. De inneholder litt vitamin C, kalium, vitamin E og B-vitaminer.
• Kål er svært rik på vitamin C, men bidrar også med B-vitaminet folat, kalium og andre vitaminer og mineraler, under den bleke grønnfargen finner du de potente helsebringe fytokjemikalier.
• Løk inneholder litt av en mange vitaminer og mineraler, f.eks. vitamin B6, vitamin C og fosfor, men er en særlig god kilde til fytokjemikaliene allylsulfider og antioksidanten quercetin, en kraftig antioksidant.

Ikke glem den bleke kålen

I senere tid har grønnkålen seilt opp som den ultimate grønnsaken. De bleke kålsortene har kanskje bleknet enda mer mens grønnkålen soler seg i all oppmerksomheten. Men vi må ikke glemme at ALL kål er sunt å spise, faktisk supersunt. Grønnkålen er riktig nok spekket med enda mer vitaminer og mineraler enn sine bleke familiemedlemmer, men de bleke kålslagene har også sitt å fare med.

Kål er svært rik på vitamin C. Mest vitamin C får du når du spiser kålen ferskest mulig, men selv nå på vinteren har godt lagret kål et høyt innhold av vitamin C. Dessuten inneholder kål de helsefremmende plantestoffer: glukosinolater, fenoler og karotenoider. Selv de indre aller blekeste bladene bør spises.

Når det enkleste er det beste – Nykål med poteter og kjøttrike pølser

Bruk hele hodet og stilken!

I mange kålsorter har også stilken/stammen også næringsverdi, i noen tilfeller har denne høyere vitamin C-innhold enn bladene, selve hodet eller buketten. Et tips er ikke kaste stilken men bruke den på lik linje med gulrot. Du kan skjære den i staver eller skiver bruke den i matlaging, for eksempel i en gryterett, i wok eller supper. Noen egner seg også å spise rå.

Oppskrift: Coleslaw

Dette er en enkel variant av kålsalaten. Du kan også blande inn litt majones og persille om du vil ha en feitere variant av den. Coleslaw passer til hamburger, pulled pork, grillmat, stekt fisk og kjøtt.

Du trenger følgende til 4 porsjoner:

• 1 lite hodekål, ca. 400 gram
• 1 sjalottløk
• 1 eple
• 1 ss hvitvinseddik
• 4 ss olivenolje
• salt og pepper

Slik gjør du:

Del kålen i fire og fjern «stammen» i midten. Kutt den i fine strimler (en mandolin gjør dette lett). Rens sjalottløke, del den i to og kutt den i fine strimler. Del eplet i fire, fjern kjernen og skjær det i fine tynne skiver. Bland sammen kål, løk og eple i en salatbolle. Bruk gjerne hendene!

Lag dressingen ved å ha litt salt i eddiken. Visp med en gaffel til saltet har løst seg opp. Ha i olivenolje og pepper. Smak litt på dressingen om den er passelig syrlig, salt og sterk ved å ta litt dressing på en bit kål. Juster om nødvendig. Bland dressingen godt inn i salaten. Igjen bruk hendene og sørg for at dressingen dekker godt. Da unngår du nemlig at eplet blir misfarget.

La salaten stå en time eller mer før servering. Den holder seg godt noen dager i kjøleskapet.

Tre dressinger med samme grunnoppskrift. Foto: Lise von Krogh.

Bruk dressing til å få i deg gode fettsyrer og beskyttende antioksidanter! 

Saken er opprinnelig skrevet for Matmerks økologisk.no.

En enkel olivenoljebasert dressing gir deg påfyll sunne fettsyrer og antioksidanter. Den beste dressingen lager du selv, i allefall om du har gode ingredienser å jobbe med. Jeg kjøper gjerne den dyreste olivenoljen i dagligvarebutikken og smaker meg frem til en god olivenolje når jeg handler spesialbutikk. En god rødvinseddik er også fint å bruke. Ikke kast bort pengene på kjipe og billige oljer og eddiker, spander heller litt mer på kvalitet.

Disse dressingene har jeg laget med to forskjellige olivenoljer. Den milde olivenolje kjøpt på butikken og den kraftig olivenolje fra en spesialbutikk. Det gir dressinger med litt forskjellig aroma.

2 ss olivenolje for god helse!

Olivenolje (Olea europaea L.) består hovedsakelig (minst 70 %) av omega-9-fettsyren oljesyre. I utgangspunktet kan kroppen lage denne selv, men dersom du bruker olivenolje i matlaging kan dette bidra til et normalt LDL-kolesterolnivå i blodet. Forutsetning for denne effekten er at du bytter ut noe av det mettede fettet i kosten med denne umettede fettsyren. Feks. du kan bytte ut en feit meieribasert saus med en olivenoljebasert dressing. Har du ikke olivenolje i hus, så kan du også bruke rapsolje som også inneholder en god del oljesyre.

Olivenolje inneholder også noe vi kaller polyfenoler. Dette er plantestoffene som kan beskytte fettstoffer (LDL-kolesterolet) i blodet mot oksidativt stress og skader og dermed beskytte mot aterosklerose. Effekten er doseavhengig og jo mer du får i deg desto bedre beskyttelse får du.

Et moderat olivenoljeforbruk i et balansert kosthold vil være tilstrekkelig for at du oppnår en gunstig effekt. Du må få i deg minimum 5 mg av polyfenolen hydroksityrosol og derivater av denne. Dette tilsvarer du i 2 ss olivenolje (20 gram) daglig.

Og litt løk!

Har du i litt sjalottløk elelr hvitløk i dressingen så får du i tillegg beskyttelse mot kreft i magesekken. Dessuten kan hvitløk beskytte mot kreft i tykk- og endetarm.

Med andre ord: Dropp kjøpedressing og lag din egen helsedressing!

Kilder:

• EFSA Journal 2011;9(4):2033 og EFSA Journal 2011;9(4):2043.
• Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Nasjonalt råd for ernæring, 2011.

Oppskrifter: Tre sunne dressinger med samme grunnoppskrift

Du trenger følgende: 

• Kaldpresset jomfru olivenolje
• Rødvinseddik
• Maldonsalt
• Nykvernet pepper
• Hvitløk, presset
• Sjalottløk, finhakket

Slik gjør du: 

Enkel dressing: Rør ut en klype salt i 1 ss rødvinseddik. Tilsett 3-4 ss olivenolje og litt nykvernet pepper. Bland godt sammen ved å riste glasset eller pisk med en gaffel.

Mild dressing med sjalottløk: Rør ut en klype salt i 1 ss rødvinseddik. Tilsett 1 ts finhakket sjalottløk og la dressing hvile i en times tid. Tilsett 3-4 ss mild olivenolje og litt nykvernet pepper. Bland godt sammen ved å riste glasset eller pisk med en gaffel.

Smakfull dressing med hvitløk: Rør ut en klype salt i 1 ss rødvinseddik. Tilsett 3-4 ss kraftig olivenolje, 1/2 presset hvitløksfedd og litt nykvernet pepper. Bland godt sammen ved å riste glasset eller pisk med en gaffel.

Riv opp grønn salat eller bruk småbladet salat. Ha i litt dressing og bland godt med hendene til dressingen dekker bladene. Ikke bruk for mye dressing fordi da blir bladene litt bløte.

Deilig dessert! Foto: Lise von Krogh.

Hurra, en eksotisk ingrediens fant veien til kjøkkenet mitt!

Mitt kosthold er i hovedsak det vi kaller et nordisk kosthold. Jeg foretrekker å bruke lokale råvarer og om sommeren dyrker jeg en del av maten selv. Jeg liker å utfordre meg selv på å gjøre det trauste norske kostholdet spennende og smakfullt.

Selv om dette er kjennetegnet på hverdagskosten min, så er jeg heller ikke fremmed for eksotisk mat og smaker. Jeg elsker alle slags asiatiske smaker, ingredienser og retter – indisk, kinesisk, japansk, malaysisk etc. You name it – I’ll eat it!

Hadde det ikke vært for at en del av disse råvarene har reist veldig langt for å nå mitt kjøkken, så hadde jeg nok brukt dem oftere. Dessuten er jeg trygger på at dyrkingsforholdene, arbeidsforholdene og dyrevelferden i Norge er mer akseptabel enn i fjerne strøk.

Unntaket er krydre. Jeg har et skap full av ulike tørre krydre slik at jeg lett kan lage noe indisk eller sørøst-asiatisk om jeg vil. Dessuten har jeg en svigermor i Malaysia som tar med seg krydre når hun kommer på besøk. I år skal jeg prøve å dyrke flere av disse krydderne selv.

Her om dagen var jeg sammen med en kunde hos den dyktige matfotografen Synøve Dreyer og tok noen produktbilder. Og i den anledning handlet jeg inn jackfrukt og andre råvarer som inngår i produktet. Jackfrukten fikk selvfølgelig bli med meg hjem etter at fotojobben var over.

Jackfrukt har en søtlig smak, men en helt spesiell aroma eller lukt om du vil. En norsk nese vil nok reagere litt på denne søtligee men påtrengende lukten. Jeg lurer på hva mine medpassasjerer på toget tenkte når lukten spredde seg sakte, men sikkert i vognen. I Singapore får man faktisk bot dersom denne frukten tas med på toget.

Jeg satt og chattet med svigermor i Malaysia, Dot, om hvordan jeg kunne bruke denne frukten. Hun fortalte at de pleide å blande den med kokt, most søtpotet eller med litt utvannet kokosnøttmelk og servere det som dessert. Jeg endte opp med min egen versjon av jackfruktdesserten. Om du ikke får tak i jackfrukt kan denne desserten lages med mango.

Oppskrift: Dessert med jackfrukt

Du trenger følgende til 1 porsjon: 

• 1 liten jackfrukt, hakket i små biter
• 2 ss mandelflak
• 2 dl naturell yoghurt
• et par blader sitronmelisse

Slik gjør du:  Bland yogurt med 3/4 av jackfrukten. Ha i et lite glass. Topp med mandler og resten av jackfrukten. Pynt med sitronmelisseblader.

Foto: Lise von Krogh.

Disse grove brødsnurrene passer til supper og gryter – eller i matpakken.

Rosmarin og epler er supre i bakverk. De gir brødet en deilig urtesmak og saftighet. Egentlig kan du ha disse to ingrediensene i allslag brød. Det blir god uansett, men særlig godt blir det sammen med rug.

Visste du at rugmel har høyere fiberinnhold enn hvete?

Sammenligner du sammalt hvete med sammalt rug, så er gjennomsnittlig fiberinnhold hhv. 12 og 14,8 %. Riboflavininnholdet er også høyere. Bortsett fra fiber og vitamin B2 har sammalt hvete litt høyere næringsinnhold av vitaminer og mineraler enn rug i følge Matvaretabellen.no som har viser analyser på standard mel. Fiberinnholdet i rug er en god grunn til å bruke dette i bakverk. Men siden heve- og bakeevnene til rug er relativt dårlig, så bør den kombineres med hvete om du skal få brødene til å heve.

Rug er derimot perfekt i knekkebrød. I oppskriften Sunne knekkebrød med fire ingredienser har jeg kun brukt svedjerug, salt, linfrø og havre.

Her finner du flere oppskrifter med rugmel.

Oppskrift: Tvinnet rugbrød med rosmarin- og eple

Denne oppskriften har jeg tilpasset fra Eplebrød med rosmarin i den etterhvert godt bruke kokeboken Brød og brødbaking (2011) fra Åpent bakeri

Du trenger følgende til 6-8 brød:

• 4 dl vann
• 1/2 pakke gjær
• 250 g siktet hvetemel
• 250 g sammalt rugmel, fint
• Litt salt
• 1 rødt økologisk eple, i terninger
• 2 kvaster rosmarin, bladene revet av stilken

Slik gjør du: 

Løs gjæren i vannet. Ha i mel og salt. Elt deigen godt, juster med ev. mer vann eller mel. Når deigen er smidig og glatt, elter du forsiktig i eple og rosmarin. Sett deigen til heving i minst 1 time.

Dryss rugmel (gjerne grovt) på bakebenken. Og fold deigen noen ganger. Del den i like stykker som du ruller til lange pølser og tvinner 2-3 ganger. Legger dem på bakeplate med bakepapir. La dem heve lunt i en 1/2-1 time til.

Stek brødet midt i ovnen på 225 grader i ca. 15-25 minutter. Stektiden avhenger av tykkelsen på brødene.

Pastinakksuppe. Foto: Lise von Krogh.

Suppe av pastinakk med garnityr av valnøtter, olivenolje og salvie. Full av smak og næringsstoffer!

Saken er opprinnelig skrevet for Matmerks økologisk.no

Kjenner du pastinakken?

Pastinakk blir ofte solgt i små pakker i butikken med en eller to røtter. Hvorfor det? Kanskje fordi vi forbrukere bare bruker litt pastinakk i maten sammen med andre ingredienser – eller fordi vi ikke helt vet hvordan vi bruker den?

Pastinakk kan brukes som hovedingrediens også – og det fortjener denne deilige grønnsaken. Snubler du over pastinakk i løsvekt er det bare å raske den med seg. Den kan stekes i stekepanne og bakes i ovnen og passer til de fleste hovedretter. Her er noen retter jeg har brukt pastinakk i:

• Kje fra kjentfolk – eirgrytestekt kjelår med rørte tranebær og grønnsaker
• Ren nytelse [Dagen derpå] – Ovnsbakt høyrygg med rotfrukter og hvitløk
• Spis grønn fisk – Kamskjell med sitron og pastinakk

Søt og sunn rot

Pastinakk var en vanlig rotgrønnsak og en viktig stivelseskilde i Europa før poteten kom. I dag har poteten overtatt rollen som den viktigste stivelsesholdige ingrediensen på middagstallerkenen.

Pastinakk er en rotgrønnsak. Sammenligner vi den med potet, søtpotet og gulrot så ser vi at den utmerker seg på visse næringsstoffer. Det totale karbohydratinnholdet er på linje med vanlig potet og søtpotet, men andel sukker er høyere og derfor har roten en naturlig søtsmak. Før i tiden brukte man faktisk pastinakk til å lage sirup.

Den er en utmerket fiberkilder og inneholder mer fiber enn potet, søtpotet og gulrot. Innholdet av B-vitaminer er også høyre og innholdet av folat er 5-7 ganger høyere enn i de andre røttene. Den bleke fargen avslører at den ikke inneholder de samme antioksidantene som søtpotet og gulrot, derimot viser analyser at den inneholder andre gunstige antioksidanter.

Oppskrift: Kremet pastinakksuppe med valnøtt-, olivenolje- og salviegarnityr

Oppskriften er inspirert av Alice Wates oppskrift i boken The Art of Simple Food II.

Du trenger følgende:

•  2 gode spiseskjeer økologisk smør
• 1 rødløk
• Det hvite av 1 purre, skivet
• 1 salviestilk
• 4 skrellede pastinakker, kutter i biter
• 8 dl kylling- eller grønnsakskraft
• 100 gram valnøtter
• 2 ss olivenolje
• 15 salvieblader
• 2 små hvitløksfedd
• 2 ss creme fraîche
• litt sitronjuice
• Flaksalt og nykvernet pepper

Slik gjør du: 

Varm opp smøret i en gryte. Stek løken myk og blank, men du rører i ca. 10 minutter. Ha i purre og salviestilken. La det surre videre i 5 minutter. Hell i kraft og la suppen koke til pastinakken er mør. Det tar omlag et kvarter. Mens suppen koker …

Rist valnøtter på en tørr stekepanne. La dem brune seg uten at de blir svartsvidde. Ha dem over på en tallerken og gni dem mellom hendene slik at du får av noe av den bitre hinnen.

Varm opp olivenolje i en smørsmelter på medium varme. Ha salviebladene og la dem surre litt i oljen i noen minutter. Knus valnøttene mellom fingrene og bland dem inn i salvieoljen. Smak til med salt og pepper

Knus hvitløken i en morter til den får purékonsistens. Ha i valnøtter med salvieolje og bland godt. Ha i litt ekstra olivenolje.

Når suppen er ferdigkokt, kjører du den til en krem med en stavmikser eller blender. Ha i creme fraîche og bland godt. Er suppen altfor tykk (den skal være litt tykk) ha i litt kokende vann. Smak til med sitronjuice, salt og pepper.

Server suppen med garnityr. Det smaker også veldig godt med valnøttbrød til.

Foto: Lise von Krogh.

Fest med 50 allsidige halvgrove hamburgerbrød/boller/suppebrød/pølsebrød med spelt.

I påsken fylte minstemann i huset 5 år og siden dette var midt i ferien trommet vi sammen et knippe venner med jevnaldrende barn til utendørs bursdagsfeiring og droppet en heseblesende barnebursdag med barnehagebarn. Det var et sjakktrekk!

Vi driver med hundekjøring og har 11 bikkjer på småbruket. Denne dagen tok vi med oss hele hundespannet og dro opp til en lokal innsjø, Hersjøen, hvor vi kombinerte barnebursdag med god mat og hundekjøring for de som ville prøve.

Alle barna fikk seg en tur i sleden og alle fikk god mat. Det ble en superhyggelig dag for både små, store og firbeint. Sola skinte og alt var helt topp!

Dagen før lagde vi maten til festen. Det ble viltgryte, krasjkake, alkoholfri fruktpunsj, hjemmelagde hamburgere og hele 50 piknikbrød.

Krasjkaken ble kjempegod, selv om den så helt tragisk ut. Jeg er nemlig veldig dårlig på pynting. Oppskriften anbefales og den finner du hos idefull.

Piknikbrødene ble også brukt som hamburgerbrød, suppebrød, pølsebrød og boller. De var 1/4 grove og ikke helt fine slik som boller, men heller ikke grove som i rundstykker. Med andre ord, allsidig bakst.

Oppskrift: 50 piknikbrød med spelt

Disse piknikbrødene er helt topp å ha med tur. Ønsker du dem grovere, så øker du andelen sammalt mel.

Du trenger følgende:

• 1 liter lunken helmelk
• 1 pk tørrgjær
• 750 g sammalt spelt
• 1250 g siktet hvetemel eller speltmel
• 2 ss honning
• 6 dl lunket vann
• 1 pk tørrgjær
• 1 ss salt
• Litt rapsolje

Slik gjør du det:

Varm melken til ca. 25 grader, rør ut gjæren. Blant alt sammen, men spar litt av melet til eltingen. Elt deigen godt til den er smidig og glatt. Hell litt olje på bakebenken og elt den et par ganger for hånd før du legger den til heving i en oljet bakebolle. La den heve til dobbel størrelse.

Del deigen i 50 biter eller 40 om du vil ha større stykker. Form til runde brød/boller. Jeg pleier alltid å strekke deigen og folde den midt under slik at glutennettet strammer seg rundt bollen og at den dermed blir rundere og finere.

La bollene etterheve i 1/2 til 1 time.

Stekes på 200 grader i ca. 10-15 minutter.

Det posjerte egget snittes. Foto: Lise von Krogh.

Det er råvarene som avgjør om du spiser variert og sunt. Denne salaten passer både som lunsj og middag. 

Et sunt kosthold er for meg å spise god og næringsrik mat. Alle matvarer inneholder jo næringsstoffer, selv om enkelte matvarer inneholder færre enn andre. Salt, olje, vann og sukker er eksempel på matvarer som inneholder få næringstoffer, mens grønnsaker kan inneholde tusenvis av sunne stoffer, både næringsstoffer og det vi kalle ikke-næringsstoffer. Sistnevnte er helsebringende plantestoffer som antioksidanter, pigmenter og naturlige plantekjemikalier. Et næringsrikt kosthold betyr variasjon av matvarer med ulikt næringsinnhold.

For meg betyr et sunt og variert kosthold også en variasjon mellom animalsk og vegetabilske råvarer. I fare for å gre alle over en kam, så synes at vi gir kjøtt og animalske råvarer for stor oppmerksomhet når det vi skal ha et skikkelig måltid. Biffen blir på en måte aldri stor nok og grønnsaker spises av plikt, for å sette det litt på spissen. Når jeg mener at kostholdet skal varieres med hensyn på animalske og vegetabilske råvarer, betyr ikke dette bare å spise flere grønnsaker, men også erstatte noe av det animalske med en tilsvarende vegetabilsk kilde. I denne rettene har jeg gjort akkurat dette.

Animalske og vegetabilske protein- og fettkilder

En salat blir ikke riktig mettende med mindre du har en proteinkilde til. Det kan være reker, ost, egg, grovt brød, bønner o.l. Egg er en utmerket proteinkilde. I denne salaten serveres egg sammen med grønne bønner. Egget og bønnene utfyller hverandre ernæringsmessig, samtidig så blir retten rimeligere ettersom du trenger færre egg for å bli mett.

De grønne bønnene og strimlet gulrot ble stekt i smør og olivenolje. Smør brukte jeg fordi dette gir en god smak på grønnsakene, mens olivenolje bidrar med umettet sunt fett. Denne kombinasjonen skaper en sunn fettsyrebalanse i retten, enn om jeg kun skulle stekt i smør. Det er også en praktisk side her. Olivenolje tåler ikke så høy steketemperatur som smør og kan være vanskelig å se når den er varm nok. Proteiner i smøret blir brunt når det er varmt nok til å stekes i. Bruker du en klatt smør i oljen når du skal steke får du et visuelt mål på når fettet er klart til å stekes i.

En smart variasjon!

Ved å erstatte animalsk protein (kjøtt, egg, fugl), men en vegetabilsk kilde (bønner, korn), får du ikke bare en billigere proteinkilde, men du får også økt inntaket av fiber, vitaminer og mineraler. Samtidig reduserer du kalori- og fettinntaket. Å erstatte smør, med olivenolje, får du også en variasjon i fettsyreinntak. Det er sterke holdepunkter for at dette kan bidra til redusert risiko for hjerte- og karsykdom.

Oppskrift: Lun salat med posjert egg

Du trenger følgende til 2 porsjoner:

• 1 ss eddik
• 2 egg
• 3 gulrøtter, renset og strimlet
• 20 ferske, grønne bønner, f. eks. haricot verts eller brekkbønner
• 1 boks småbladsalat, f. eks. Red rhubarb
• 10 sukkererter, renset og strimlet
• 1 ss olivenolje
• 1 ts smør

Dressing av:

• 1/2 dl olivenolje
• 1 ts sterk sennep, f.eks Djion-sennep med estragon
• 1 ts honning
• 1 ts vineddik

Slik gjør du:

Kok opp vann i kjele.

Varm olje og smør i en stekepanne. Når smøret begynner å bli brunt har du i gulrøtter og bønner. Stek dem møre. Legg dem over på en tallerken slik at de får avkjøle seg litt.

På to tallerkener fordeler du de varme grønnsakene. Legg dem gjerne i midten. Rundt sprer du bladsalat og sukkererter.  Bland dressingingrediensene og drypp denne på salaten.

La vannet få et nytt oppkok sammen med eddik. Ta kjelen av platen. Rør i vannet slik at det roterer. Knekk et egg i en kopp og hel det forsiktig, men relativt kjapt ned i vannet. La eggehviten få stivne, det tar 2-3 minutter. Du kan forsiktig hjelpe til med å «samle» eggehviten. Løft egget forsiktig opp med en øse/sleiv og legg det på toppen av salaten. Gjør det samme med det andre egget.

Snitt egget forsiktig med en skarp kniv.

Server!

Tips: Om du ikke har posjert egg før, ta en titt her for å se hvordan du gjør det. Det er ulike fremgangsmåter: 4 ways to poach an egg

Blogginnlegget er opprinnelig skrevet for Økologisk.no

Foto: Lise von Krogh.

Oppgrader den klassiske ertesuppen med den næringsrike brenneslen. 

Nå er det brenneslesesong. Dette er en av de første grønnsakene som kan spises på våren, selv om mange anser den som et plagsomt ugress. Brennesle kan brukes til mer enn bare brenneslesuppe.

Smaksmessig har brennesle ikke så mye å stille opp med – den er relativt nøytral på smak, men det er også fint fordi da kan du bruke den i mange slags retter uten at den blir dominerende. Brennesle kan brukes både i pannekaker Sunne og nesten normale pannekaker og i brødbakst Utnytt vårens supermat – Grovbrød med brennesle.

I dag oppgraderte jeg ertesuppen med brennesle. Suppen smakte kjempegodt, men ble mer næringstett. Det betyr at tilsetter du brennesle til maten, så øker innholdet av vitamin C, K, B-vitaminer, jern, kalsium, kalium og antioksidanter. Særlig mye får du av disse næringsstoffen om du lager klassisk brenneslesuppe Brennelse er sunnere enn spinat – Hulkensuppe.

Hundre gram brennesle gir det dobbelte av dagbehovet av vitamin C og 2/3 av dagsbehovet for jern og kalsium. Den er også svært rik på vitamin K.

Faktisk er brennesle minst like næringsrik som både spinat og grønnkål, særlig når det kommer til vitamin C, kalsium, jern, sink og fosfor:

Kilde: Matvaretabellen.no / Nutritiondata.com

Oppskrift: Ertesuppe med brennelse og parmesan

Denne oppskriften er både proteinrik og næringsrik.

Du trenger følgende til 3 porsjoner:

• 400 gram frosne erter
• 3 dl brennesle
• 8 dl kyllingkraft eller grønnsakskraft
• 1,5 dl Crème Fraîche Lett eller lettrømme
• 2 ss olivenolje
• Salt og pepper
• Litt muskatt
• 2 ss revet parmesan
• ev. potetmel

Slik gjør du: 

Rens brennesleblader fra stilk. Skyll bladene godt. Kok opp 2/3 av kraften sammen erter og brennesle. Kok i 3 minttuer. Ha i Crème Fraîche og olivenolje. Kjør suppen i en blender eller bruk stavmisker. og spe ev. med resten av kraften eller ha i potetmel om suppen blir for tynn. Smak til med muskatt, salt og pepper og ha i parmesan til slutt.

Servers med ristet brød.

Foto: Lise von Krogh.

Mere gulrøtter, salat, bærbusker, poteter fra potetgenbanken og kløver er noen av stikkordene for 2015.

Saken er opprinnelig skrevet for Matmerks økologisk.no

Jeg er fremdeles famlende og prøvende som dyrker av økologiske grønnsaker. Ambisjonene er fremdeles høye og evnen ikke fullt så god. Men jeg har allerede lært masse de to forrige sesongene, som at jeg ikke får til å dyrke rødbete og at jeg må ha elgvern mot kålplantene mine. Salat er en tøffing og jeg skal dyrke mye, mye mer gulrøtter. Jeg har et spann fullt av ulike frø som skal settes ut. Gleden av å høste sin egen supersunne mat er fantastisk!

• 2014: Sesongen oppsummert og deilig indisk blomkålsuppe
• 2013: Selvdyrket, hjemmelaget og økologisk grønnsaksuppe

Godt for både sjel og legeme

Nylig leste jeg at gulrøtter som ikke blir stresset smaker også bedre. Stress som pakking og transport fører til frigivelse av bitterstoffer i gulroten. Å tutle ut i åkeren som ligger 50 m unna kjøkkenet, trekke opp en gulrot og gå de femti metrene tilbake til kjøkkenbenken er antistress for både gulrot og menneske.

For meg har grønnsaksdyrking flere sunne aspekter, ikke bare sunn mat. Jeg trener i åkeren. Min egen bootcamp på en måte. Kroppsarbeid er en flott måte å holde seg i form på. Jeg er minst like sterk nå som da jeg trente på helsestudio (noe jeg holdt på med i over 20 år). Åkerarbeid er avstressende – jeg blir glad av å rote i jorden, men pene negler og hender kan jeg se langt etter.

Potetprosjekt

Jeg gleder meg  til årets potetsesong. I fjor ble det mest pimpernell i jorden som vi ikke helt klarer å bestemme oss for om vi likte eller ei. I år prøver jeg meg på mandelpotet og potetsorten Odina.

Det mest spennende er at jeg har fått noen såkalte miniknoller fra potetgenbanken. Dette er små poteter jeg kan bruke til å bli selvforsynt med egne settepoteter i noen år fremover og på den måten bidra til bevaring av disse gamle potetsortene. Sortene jeg har fått heter Jonsok, Fjota, Early Rose, British Queen, Foula Red og Rosenring.

Oppformering av miniknoller skjer fra små planter på reagensrør ved Overhalla klonavlsenter i Nord-Trøndelag. Det som er viktig når jeg setter ut disse miniknollene og er at jeg ikke bytter eller gir bort settepotetene jeg dyrker frem. Det kan nemlig bidra til potensiell spredning av virus og andre alvorlige potetsykdommer.

Mange slags grønnsaker

Jeg har også plantet diverse kålplanter, salater, urter, fennikel, gresskar og mer til som så vidt har begynt å spire i kasser som jeg har stående ved et vindu innendørs.De første gulrotfrøene er satt ned sammen med pastinakk, persillerot og dill.

Jeg erfarte i fjor at det lønnet seg å kunne sette ut drivhusdyrkede planter og at jeg fikk en bedre avling da. I Fremstidssmia i Hurdal Økolandsby dyrker økobonden Piet Vijverberg opp masse grønnsaksplanter til å sette ut. I år kommer jeg til å kjøpe setteløk og småplanter av diverse kål av ham til å sette ut.

Mer nitrogen og blomster!

I fjor gjødslet jeg ikke nok. Dette skal jeg gjøre noe med i år. Jeg har kjøpt inn masse frø av blodkløver som jeg skal bruke til nitrogenfiksering i åkeren, men skal også med annen økologisk gjødsel. Blodkløver gir flotte blomster, så da får jeg en liten blomstereng også.

Løksesongen i fjor gikk rett i dass, for å si det pent. Jeg fikk setteløken alt for sent og de ble aldri ordentlig utviklet. Likevel plukket jeg opp løken fra jorden og satt dem til lagring. Disse setter jeg ut på nytt slik at de kan få blomstre og jeg få fine blomster på bordet. Humler og bier setter sikkert pris på dette.

Bær for fremtiden

Småbruket mitt skal også få bærplanter nå. I fjor fikk jeg avleggere av rips, solbær, bringebær og stikkelsbær av min mor og far i Bergen og av en beskjent her østpå. Stikkelsbæravleggerne (som opprinnelig kom fra min morfars bærbusker) har stått på låven hele vinter, men nå har de kommet inn i varmen og kviknet til. Når telen forsvinner og været blir mer stabilt varmt. Skal også de i jorden.

Akkurat nå er det kun rabarbraen som så har begynt å titte opp av jorden sammen med brenneslen og det er fremdeles et par måneder til jeg kan spise egendyrket mat.

Jeg har allerede laget åretst første rett med brennesle Berik maten – Ertesuppe med brennelse og parmesan kanskje jeg skal starte med å utvide brenneslerepertoaret mitt? I fjor lagde jeg disse rettene med brennesle:

• Utnytt vårens supermat – Grovbrød med brennesle
• Brennelse er sunnere enn spinat – Hulkensuppe
• Sunne og nesten normale pannekaker

Foto: Lise von Krogh.

Hval er den sunne miksen av kjøtt og fisk og passer godt i gryten.

Gryteretter er deilig og sunn hverdagskost. Denne er laget med mørt, sunt og godt hvalkjøtt.

Vi spiser hvalkjøtt rett som det er. Du finner den i frysedisken i de fleste dagligvarer og noen steder får du tak i ferskt kjøtt (litt avhengig av sesong). Den ligger side ved side av frossen fisk og fiskeprodukter og er et av de sunneste valgene du kan gjøre i frysedisken.

Hval smaker ikke tran!

Hvis du har unngått å kjøpe hvalkjøtt fordi du tror at det smaker tran, ja da har du godt glipp en god matopplevelse. Grunnen til at hval forbindes med transmak er at det kjøttet er rikt på sunt, umettet fett. Dette fettet tåler dårlig varme, lys og luft. Det harskner fort og harskt fett smaker harsk tran (fersk tran smaker heller spesielt mye «tran»).  Hvalkjøtt som håndteres og lagres dårlig utvikler derfor transmak. Slik var det før, slik er det ikke nå.

Hval er på en måte en sunn mellomting av kjøtt og fisk

Den er nemlig både en kilde til jern og omega-3-fettsyrer, noe verken fisk eller vanlig kjøtt kan skryte av. Hvalbiff inneholder halvparten så mye mettet fett og dobbelt så mye umettet fett som storfebiff. Den er rik på vitamin D og inneholder mer jern enn storfe. Dessuten er hval særdeles rik på vitamin B12 og mineralet selen.

Les mer om hval i Usunn myte – Tradisjonell hvalgryte uten transmak (2013) og Landsforvist hval – Thailand biffsalat med måte (2012).

Oppskrift: Hvalgryte i vørterøl med masse gulrøtter

Du trenger følgende til 4 porsjoner:

• Rapsolje til steking
• 10 tynne skiver chorizo (eller 2 skiver hakket bacon)
• 400 g hvalkjøtt, i terninger
• 1 gul løk, grovhakket
• 2 fedd hvitløk, hakket
• 3 store gulrøtter, skivet
• 2 nellikspikre
• 1 kvist persille
• 1 kvist oregano (eller timian)
• 1 laurbærblad
• 1 boks (0,33 l) vørterøl
• 1 boks (300 g) tomater
• 1 liten skvett fløte
• 12 pepperkorn
• salt
• Hakket persille til pynt

Slik gjør du:

Varm olje i en stekepanne. Ha i chorizo og stek den i 1-2 minutter til den har krympet og blitt «tørr». Ta den ut av stekepannen, la overflødig fett renne tilbake i stekepannen. Legg chorizoen i en gryte.

Ha hvalkjøtt i samme stekepanne og brun det lett. Legg hvalkjøttet i samme gryte som chorizoen.

Stek løk, hvitløk, gulrøtter og nellikspikre i samme stekepanne. La løken bli blank. Ha alt i gryten med hvalkjøttet og legg i persille, oregano, laurbærblad og pepper.

Hell en boks vørterøl i stekepannen og kok opp. La det koke i noen minutter. Hell alt i gryten med hvalkjøttet. Ha i tomater og kok opp. La det småkoke i 10-15 minutter til kjøttet kjennes mørt ut. Smak til med litt fløte og salt.

Serveres med nykokte poteter og salat.

Tips: Ha i litt chilipulver om du vil ha en gryte med litt mer spenst.@

Foto: Lise von Krogh.

Ost er mer en bare fett og det er derfor du bør spise den i passe mengder.

Saken er opprinnelig skrevet for Matmerks økologisk.no.

Fett synes jeg er et spennende, men utfordrende fagfelt. Årsaken til dette er at nyere forskning utfordrer kostrådene og skiller mellom ulike typer fettkilder. At ost trolig kommer bedre ut av det helsemessig enn hva vi tidligere antok, gjør en osteelsker oppstemt! I denne saken pirker jeg litt overflaten av den nyeste forskningen.

Tidligere av et av formålene med å lage ost var å prosessere melken til et stabilt og lagringsdyktig produkt. I dag er ostespising mest til glede og som et bidrag av viktige næringsstoffer, men også kalorier.

Mange kilder til mettet fett

De fleste oster er feite saker, bortsett fra oster som cottage cheese, gammalost og skyr. Ta for eksempel hvitosten og muggost, disse inneholder minst 27 prosent fett hvorav 2/3 av dette er mettet fett. Mettet fett anbefales vi å ha et begrenset inntak av.

Andre viktige kilder til mettet fett er smør og andre meieriprodukter, kjøtt og kjøttvarer, kokos, sjokolade samt andre matvarer med fett. Det er nemlig slik at mat med fett inneholder en rekke fettsyrer, også mettet fett. Spiser du korn, nøtter, rapsolje og olivenolje m.m, får du også i deg mettet fett, bare i mye mindre mengder.

Ost er mer enn bare fett

Ost bidrar også med kalsium, jod, kalium, B-vitaminer og protein samt fettløselige vitaminer og en rekke mineraler. Det betyr at når du skal vurdere hvordan ost virker på helsen, kan du ikke bare tenke på den som en kilde til fett og mettet fett, men som en matvare med et bredt spekter av næringsstoffer.

Veksle mellom fettkildene

Kostrådene lyder at du skal få maksimalt ti prosent av energien din fra mettet fett. Det betyr ikke at du skal droppe mettet fett, men at du bør ha et balansert inntak av ulike fettsyrer.

Forskningen viser også at det er spesielt gunstig for hjertehelsen å bytte ut mettet fett med umettet fett og især flerumettet fett.

I praksis betyr det at du bør spise mer fisk fremfor kjøtt og bruke rapsolje til å steke med i stedet for smør. Men betyr det også at du bør bytte ut ost på skiven med peanøttsmør eller sild? Det er vel her det begynner å bli vanskelig med kostrådene, for ost nemlig ikke bare fett.

Forsiktig optimisme på vegne av osten

Det kan nemlig tyde på at får du i deg mettet fett fra ost, så er dette mindre uheldig for helsen enn om det mettede fettet kommer fra smør og kjøtt. Sammensetningen av næringsstoffene i osten kan være gunstig for vedlikeholdet av muskelmasse, for et normalt blodtrykk, motvirkning av tannråte og bidra til forebygging av beinskjørhet, overvekt og diabetes type 2.

Kliniske studier har også vist at feit naturell ost kan senke LDL-kolesterolet i motsetning til smør som kan øke dette. Ost er heller ikke forbundet med økt blodtrykk. Det er mulig at ost ikke er så negativt for hjertehelsen likevel. Dette skyldes trolig det høye kalsiuminnholdet, proteininnholdet, fermentering og bakterietyper, modningsgrad og fettsammensetningen i osten – men her kreves mer kunnskap og forskning.

Økologisk ost

Kjøper du økologisk ost, så er innholdet av omega-3-fettsyrer høyre og omega-6-fettsyrer lavere enn i ikke-økologisk ost. Det betyr at økologisk ost har et bedre forhold mellom disse to fettgruppene.

Det betyr ikke at økologisk ost eller melk er en god omega-3-kilde. Til sammenligning 1 teskje tran gir 1100 mg omega-3, så inneholder et glass melk ca. 30 mg. Jeg har ikke disse tallene for ost, men det betyr også at ost heller ikke er en god omega-3-kilde.

Et moderat inntak er likevel fornuftig

Til tross for at osten kanskje ikke er så usunn i følge senere forskning, trenger det heller ikke bety at den er supersunn og at du kan bare dytte i deg ubegrensede mengder med ost. Igjen, et balansert inntak av fett er alltid det beste. Balanser fettet fra ost med andre fettkilder, f.eks. sunne planteoljer f.eks. raps, olivenolje, valnøtter, helkorn, fisk og avokado.

Vi trenger nemlig ikke bare mettet fett, men også enumettet fett og flerumettet fett, særlig omega-3-fettsyrer. Derfor er heller ikke rådet om maks. 10 E% mettet fett ikke så dumt, fordi det ber oss om å styre inntaket av ulike kilder til fett i riktig retning.

Du kan f.eks. øke inntaket av ost på bekostning av kjøtt. Du kan lage et deilig smørbrød med brie eller salat med roquefort.

Min ostesalat

Jeg elsker ost og bruker ofte ost i salater. Det gjør salaten mer næringsrik. Dessuten bruker jeg andre næringsrike ingredienser som nøtter, sunne oljer, rikelig med frukt og grønt som balanserer det hele. Så spiser jeg gjerne salaten med skikkelig grovbrød.

Denne gourmetsalaten inneholder noen av mine favorittingredienser, men vær obs. dette er ingen mager kost. Dette er en feit salat med flere fettkilder (ost, valnøtter, olivenolje) og som gir like mye energi som en middag, ca. 700 kcal. Den inneholder litt av alle næringsstoffer, men gir et særlig godt bidrag av protein, fiber, vitamin E, folat, kalsium, magnesium, sink, kobber og fosfor.

MEN Bedre salat skal du lete lenge etter!

Oppskrift: Gourmetsalat med hvit muggost, pære og valnøtter

Du trenger følgende til to porsjoner: 

• 0,5 dl valnøtter
• 3 ss kaldpresset jomfru olivenoljen
• 1 ts sterk sennep
• 1 ss søt, hvit balsamicoeddik
• 4 dl blandet salat
• 1 pære, skivet
• 60 gram hvit muggost, skivet –  jeg brukte Himmelspannet Skogshorn med pepper

Slik gjør du: 

Rist valnøttene lett i en tørr stekepanne og la dem avkjøle seg litt.

Pisk sammen olivenolje, sennep og eddik i et glass.

Fordel salatingrediensene på to porsjoner. Legg på salat, skivet pære, muggost og valnøtter. Hell over dressing.

Serveres med ristet rugbrød.

Kilder:

Ericson U, et al. Food sources of fat may clarify the inconsistent role of dietary fat intake for incidence of type 2 diabetes. Am J Clin Nutr 2015. doi: 10.3945/ajcn.114.103010

Hjerpsted J og Tholstrup T. Cheese and Cardiovascular Disease Risk: A Review of the Evidence and Discussion of Possible Mechanisms.

Markey O, et al. Dairy and cardiovascular health: Friend or foe? Nutrition Bulletin 2014 DOI: 10.1111/nbu.12086. Critical Reviews in Food Science and Nutrition 2015. DOI: 10.1080/10408398.2013.769197

Tunick MH og van Hekken DL. Dairy Products and Health: Recent Insights.  J. Agric. Food Chem 2015. dx.doi.org/10.1021/jf5042454

Foto: Lise von Krogh.

Det er masse næring og sunt fett i nøtter. I stedet for de vanlige kjøttkakene kan du lage en vegetarisk variant med nøtter.

Nøttekakene er lette å lage, sunne og gode

Her i huset har vi for tiden en 5 år gammel «vegetarianer» som verken spiser fisk eller kjøtt. Det vil si han spiser jo pølser, bacon, fiskekaker og fiskeboller. Så en ekte vegetarianer er han i prinsippet ikke, men som noenlunde bevisste foreldre gir jo vi ikke ham pølser og fiskeboller hver dag. Dette ofte salte varer utspedd med næringsfattig stivelse. I praksis betyr det at han har flere vegetariske dager i uken. Når det er middagstid og vi spiser kjøtt eller fisk, så har han nå begynt å få vegetarvarianter av kjøttmaten, men selv der faller ikke alt i smak. Men er dette krise? Nei! Jeg har ingenting i mot at han ikke spiser kjøtt, men jeg skulle helst sett han spise fisk. Heldigvis liker han tran. Dette er nok den kjente fasen i barndommen hvor han er spesielt skeptisk til mat på et generelt grunnlag. Jeg lever i den tro at dette går over og blir ikke bekymret. Om han så ikke begynner å like kjøtt er det også ok. Et kjøttfritt kosthold kan være svært sunt og faktisk sunnere enn et kosthold med kjøtt! Det som er viktig er at han ikke får et kosthold som er basert på karbohydrater og saltrik farsemat, han trenger både protein og fett i tillegg vitaminer og mineraler. Derfor har vi introdusert nøtteburgere på matbordet. De er laget på valnøtter, hasselnøtter og egg. Ikke bare likte Jr. disse hjemmelagde vegetariske «kjøttbollene», husbonden digget dem også.

Nøttekaker versus kjøttkaker

Nøtter kan forebygge hjerte- og karsykdom. Sammenligner vi disse nøttekakene med «kjøttkaker» (se tabell), så har nøttekakene mer kalorier som i hovedsak kommer fra fett, men de er også mer næringstette. Fettsyrefordeling er bedre i nøttekakene. Her kommer en større andel av fettet fra det umettede nøttefettet. Kjøttkakene har svært lite flerumettet fett, mest mettet og enumettet fett. Faktisk inneholder nøttekakene mer mettet fett enn kjøttkakene, men fordelingen av fettsyrene er bedre. Det er flere bra ting med nøttekakene. De inneholder mye fiber og fordi de inneholder egg, så er også vitamin D- og B₁₂ innholdet bra. Faktisk er innholdet av alle de gode næringstoffene bedre i nøttekakene enn i kjøttkakene, til og med jerninnholdet. Og når nøttekaker inneholder vitamin C, så fremmer dette jernopptaket. Ingen grunn til å spise kjøttkaker for å få i seg jern med andre ord. Og det beste er jo at alle kan spise det samme til middag!

Kilde: Kostholdsplanleggeren.no

Oppskrift: Nøttekaker

Du trenger følgende til 4 porsjoner:

• ½ løk
• 3 dl grovhakkede naturelle nøtter, for eksempel halvparten valnøtter og hasselnøtter
• 3 kokt brun ris
• 3 ss ketsjup
• 1 ss honning
• 3 egg
• 2-3 ss soyasaus eller kraft
• 1/2-1 ts chilipulver – valgfritt
• Olje til steking

Fremgangsmåte: Rasp eller kjør løken i en kjøkkenmaskin. Bruk en morter til å knuse nøttene eller ha dem i blenderen. Ha deretter i resten av ingrediensene ris, tomatpuré, chilipulver og egg. Kjør ”farsen” litt til i blenderen eller med stavmikser, men ikke la den blir finmalt – den skal være grov i konsistensen. Juster konsistensen med kraft eller soyasaus slik den er fuktig, men ikke for løs. Form til små boller med to spiseskjeer som du steker i stekepannen. Sjekk gjerne den første at den er stivnet i midten. Kan godt serveres med salat, dipp av rømme med sennep og honning og stekte potetbåter.

Foto: Lise von Krogh.

Denne retten sparer deg for tid, gleder ganen og metter magen.

Jeg liker å lage mat som tar kort tid å forberede, særlig hverdagsmiddagen. Dette kyllingssmørbrodet ble til en kveld verken jeg eller husbonden hadde lyst å lage mat, men begge hadde lyst på noe godt å spise. Klokken nærmet seg ni og magene rumlet.

I kjøleskapet på to økologiske kyllingfilet og ropte på oss. Han hadde lyst på sandwich, jeg hadde lyst på noe friskt. Vi fordelte arbeidet i mellom oss og vips, på under et kvarter var middagen klar. I tillegg var det koselig å lage maten sammen for en gangs skyld.

Jeg foretrekker økologisk kylling og grunnen til det kan du lese her: Narasinfri kylling med spinatlinser og rødbete- og appelsinsalat

Bank ned tiden

I stedet for steke kyllingfiletene slik dem var, tok husbonden frem kjevlen og banket forsiktig filetene flatere. Dette kortet ned steketiden betraktelig. Det er selvfølgelig en viss risiko ved å banke filetene. Du knuser celleveggene og filetene kan fort bli tørre fordi saften trekker ut. Det gjelder derfor å ta dem av stekepannen straks de er gjennomstekte, men fremdeles saftige. En fordel med å banke kyllingfilet til sandwich, nemlig at det rett og slett blir lettere å spise sandwichen med hendene. For øvrig påvirker ikke bankingen næringsinnholdet.

Sunn og rask tilbereding av bacon

Bacon er rett og slett ikke det sunneste du kan spise. Det inneholder mye fett, salt og er røkt. Tre uheldige faktorer for helsen. Steker du bacon i fett, gjør ikke det saken noe bedre. Det hjelper selvsagt å la baconet hvile på husholdningspapir som suger opp en del av det overflødige fettet.

Et annen måte å tilberede bacon på er å legge det på bakepapir i stekeovnen under grillelementene. Bacon stekes nemlig utmerket i sitt eget fett, mye av dette trekker ut og bli liggende igjen på bakepapiret. Du kan også la det få ”renne litt av” på husholdningspapir til slutt også. Dette gjør at baconet blir litt magrere og sunnere, sprøere og like godt. Baconet er hovedkilden til salt og fett i denne retten, om du vil kan du droppe det.

Glad i bacon og sunn mat, prøv denne retten: Salat for ekte mannfolk og sultne kvinnfolk 

Ikke glem grønnsakene

Grønnsaker er jo en av mine kjepphester. Greien er at du ikke trenger mange slags grønnsaker for å gjøre en rett balansert. I dette tilfellet gjør salat og asparges susen. Asparges er rik på fiber, vitamin C og B-vitaminet folat. Ikke alle grønnsaker kan sies å være en vitamin E-kilde, men asparges kan. Grønnsakene er med på å gjøre retten mettende og fyllende samt gi retten balanse næringsmessig.

Her får du flere smørbrødtips: Hekta på smørbrød – bli inspirert!

Oppskrift på kyllingsmørbrød

I denne retten er det en fordel å steke kylling, bacon, asparges og riste brød samtidig – om du vil spare tid. Det gjelder å følge med eller være to på saken.

Du trenger følgende til to personer:

• 2 store kyllingfileter
• 2 ss rapsolje
• 6 skiver bacon
• 4 grovbrødskiver
• 1 pakke asparges
• 2 salatblad
• Litt smør, Dijon-sennep og honning
• Salt og pepper

Slik gjør du det:

Bank kyllingfiletene lett slik at de blir 1-1,5 cm tykke. Stek dem i rapsolje og ta dem av stekepannen straks filetene er gjennomstekte. Krydre med litt salt og nykvernet pepper.

Mens kyllingen stekes, bruker steker du aspargesen i en annen stekepanne.

Rist brødskivene i brødristeren. Smør på smør på den ene skiven og litt sterk sennep og honning på den andre.

Legg lagvis brød, salat, kylling, asparges, bacon og brød.

Kan spises med begge hender.

Foto: Lise von Krogh.

Paprika er en god kilde til antioksidanter, server den til middag!

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk økologisk.no.

Paprika er en svært god kilde til vitamin C, karotenoider og fenoler. Spiser du den økologiske varianten tyder det på at den inneholder litt mer av disse antioksidantene enn den «vanlige».

Økologisk dyrkede grønnsaker har et lavere innhold av plantevernmidler. Selv om flere anser økologisk mat for å være sunnere, så er det ikke like lett å få dette bekreftet gjennom analyser og forskning. Innholdet av antioksidanter avhenger nemlig av mange faktorer, så som modenhet, sort/genotype og dyrkingsforhold (geografi, klima, metode, gjødsling etc). Disse faktorenen kan føre til at antioksidantinnholdet kan variere mye.

Næringsrik paprika

Paprika inneholder mer enn 20 ulike karotenoider, vitamin C og mye fenoler. Spiser du én paprika, så har du fått i deg men enn det dobbelt av dagsbehovet for vitamin C og 2/3 av dagsbehovet for vitamin A (fra karotenoider). Dette er uavhengig om den er økologisk eller konvensjonelt dyrket.

Men når den økologiske planten ikke beskyttes på samme måte som den konvensjonelle, stimuleres den til å skjerpe sitt naturlige forsvar ved blant annet å øke innholdet av antioksidanter. Menneskekroppen drar også nytte av de samme antioksidantene, som hos oss bidrar til reduksjon av oksidativt stress og skader.

Økologisk paprika har et høyere antioksidantnivå

En gruppe polske forskere har sett på antioksidantinnholdet i økologisk og konvensjonelt dyrket paprika.

I undersøkelsen ble tre ulike sorter paprika enten dyrket på tre ulike økologiske gårder etter økologiske dyrkningsprinsipper og tre konvensjonelle gårder med vanlige dyrkningsmetoder. Gårdene lå i nærheten av hverandre slik at de ukontrollerbare forholdene skulle bli så like som mulig, f.eks. klima. Bruk av type gjødsel og plantevernmidler varierte altså mellom dyrkningsmetodene.

Analyser viste at antioksidantinnholdet var statistisk signifikant høyere i den økologiske varianten.

• 11 % mer vitamin C
• 9 % mer totale karotenoider
• 18 % mer betakaroten
• 17 % mer alfakaroten
• 29 % mer cis-betakaroten
• 31 % mer totale fenoler

Kun to antioksidanter zeaxantin (13 % mer) og capsantin (50 % mer), var høyere i den konvensjonelt dyrkede paprikaen.

Det var også ulikt innhold av antioksidanter avhengig av sort paprika. Flere andre studier har funnet tilsvarende resultater på paprika, samt tomater og andre frukt og grønnsaker.

Gazpacho, leskende suppe for varme sommerdager 

Fra teori til praksis

I teorien, hvis spiser du 1/2 paprika (ca. 45 gram) får du i deg 63 mg vitamin C fra den konvensjonelle og 70 mg fra den økologiske – dersom funnene i den polske studien stemmer.

I praksis blir det noe annet. Det er rett og slett vanskelig å vite hvor mye vitamin C fra en paprika du får i deg. Fordi innholdet påvirkes som nevnt mange faktorer. Men basert på gjennomsnittverdier kan det ser ut som at du får i deg litt flere antioksidanter fra den økologiske varianten.

Hva slags betydning noen ekstra milligram vitamin C har for helsen har vi lite grunnlag for å si noe om. Det betyr heller ikke at den konvensjonelle paprikaen er antioksidantfattig eller inneholder lite næringsstoffer. Tvert i mot, den er også en svært god kilde til de samme antioksidantene.

I det lange løp kan små endringer likevel spille en rolle. Kanskje får du ikke vite om det kan ha hatt en betydning for deg direkte, men du kan etter føre var-prinsippet velge økologisk nettopp fordi det kan være noen forskjeller i næringsinnhold, dog små, og fordi innholdet av plantevernmidler er lavere. Det er både et trygt og sunt valg.

Økologisk er mest best – Nyplukket salat og poppede gresskarkjerner 

Kilde: Hallmann E og Rembiałkowska E. Characterisation of antioxidant compounds in sweet bell pepper (Capsicum annuum L.) under organic and conventional growing systems. J Sci Food Agric 2012; 92: 2409–2415. DOI 10.1002/jsfa.5624

Oppskrift: Ovnsbakt paprika

Når du ovnsbaker paprikaen med litt olje, så vil varmen og oljen bidrar til bedre opptak av fettløselige antioksidantene karotenoider.

Du trenger følgende til 4 porsjoner

• 3 økologiske paprika, gjerne ulik farge, delt i store biter
• 2 ss olje, for eksempel rapsolje eller olivenolje
• 2 ss hakket oregano
• Flaksalt

Slik gjør du:

Legg paprika i en ildfast form. Ha på olje oregano og salt. Bland godt.

Stekes i ovnen på 250 grader i et kvarter. Vend på paprikaene hver 5 minutt slik at de blir godt stekte.

De er ferdig når de kjennes myke og er litt svidd i kantene.

Passer godt til fisk og gjerne til grillmat.

Foto: Lise von Krogh.

Det er mye som kan dyrkes i en vinduskarm. Spinat og urter er topp om du vil ha raske resultater. 

Innlegget er opprinnelig skrevet for økologisk.no.

I vår har jeg plantet litt spinat, koriander og kjørvel innendørs, nærmere bestemt i vinduskarmen. Perfekt når sommeren ikke vil komme utendørs. Dette er grønt som vokser fort. Spinat kan du så flere ganger fra tidlig vår til utover høsten.

Bare plant et frø spinat og to frø av hhv. koriander og kjørvel i små potter. Vann godt og la dem spire i vinduet. Men ikke sett dem i et vindu hvor solen står rett på mange timer om dagen, det kan bli i meste laget. Bruk heller et vindu som ikke får direkte sollys, dette gjelder særlig spinat som også liker det litt kjølig. Husk å holde jorden fuktig.

Både av spinaten og urtene kan du plukke av litt her og der og la den vokse videre. Spinaten er klar når den har fått et knippe blader. Vokser den seg lang og danner blomsterstilk, da har den gått i stokk.

Helt enkelt, helt naturlig og helt perfekt til en delikat salat med asiatisk dressing.

Oppskrift: Hjemmelaget salat med spinat og urter

Du trenger følgende: 

• Litt spinat
• Litt urter, f.eks. koriander og kjørvel
• Juicen av 1 lime
• 1 ts sesamolje
• 1 ts soyasaus
• 1 klype sukker
• 1/4 ts revet ingefær
• Litt sesamfrø

Slik gjør du:

Fordel spinat og urter i en skål. Ha øvrige ingredienser i et lite glass og bland godt.

Server salat med dressing til all slagsmat. Fisk og fjærkre passer spesielt godt.

Foto: Lise von Krogh.

Bærekraft er i vinden. Enkle tips til hvordan kan du spise mer bærekraftig?

Prøver du å leve bærekraftig? Jeg prøver så godt jeg kan. Og nettopp «bærekraft» kommer du til å høre mer om i 2015 og i fremtiden.

Bærekraft var blant annet temaet på The EAT Stockholm Food Forum som nylig gikk av stabelen. Jeg hadde dessverre ikke muligheten til å delta, men skal ta meg tid til å se videoforelesningene som har blitt lagt ut.

Men det er ikke bare i Stockholm det skjer, det skjer også i Hurdal. Den 24.-25. juni arrangeres Bærekraftfestivalen i bygda. Festivalen er et ledd i Hurdal kommunes mål å bli Norges første plussamfunn. Innen 2025 skal kommunen være karbonnøytral eller bedre, ha økonomisk vekst, og tilføre innbyggere og besøkende økt livskvalitet. Det er spennende tider!

Bærekraftfestivalen blir todelt, der konferansedelen retter seg primært mot beslutningstakere og ledere innenfor politikk, kommuner, næringsliv og akademia. Festivaldelen går breiere ut og byr på et underholdende og lærerikt program til glede, og nytte, for lokalt næringsliv, innbyggere og besøkende i Hurdal.

Hvordan kan DU leve bærekraftig?

I presentasjonen Bærekraftig matforbruk (Bioforsk) listes ti enkle råd for hvordan DU selv kan bidra i hverdagen:

1. Spis lavt i næringskjeden
2. Velg økologisk mat
3. Velg lokal mat
4. Spis etter sesong (inkl. dyrke mat selv)
5. Drikk springvann
6. Velg fisk fra bærekraftige bestander
7. Velg rettferdig produserte varer
8. Ikke spis mer enn du trenger
9. Kast så lite mat som mulig
10. Begrens energiforbruket ved handling, tillaging og lagring av mat

Et bærekraftig måltid

Dette er prinsipper jeg selv prøver å etterleve. Selv om jeg ikke klarer å gjøre det perfekt hele tiden, prøver jeg å strekke meg så lang jeg kan. Dagens rett er et eksempel på et ganske bra bærekraftig måltid som dekker punkt 1-5:

1. Det er hovedsakelig basert på vegetabilske varer, men inneholder egg og smør.
2. Både smør, honning, speltmelt og egg er merket økologisk. Og rabarbraen, brenneslen og fiolen vokser naturlig her på gården.
3. Noe er hjemmedyrket, resten er fra østlandet – med ett unntak, nemlig den langreiste vaniljestangen. Jeg kunne selvsagt klart meg uten denne, men vaniljen er kjøpt gjennom iHerb og inneholder 110 gram vaniljestenger (20-30 stykk) i én pose og ikke 1 stang i ett glass som du får i butikken. Den er ikke økologisk, men den dyrkes på et kooperativ på Madagaskar. Og ved å kjøpe i bulk, så blir det mindre avfall.
4. Brennesle, rabarbra og fioler er absolutt sesongmat. Fioler er spiselige blomster og blir nydelig pynt på maten.
5. Selvsagt er det brukt springvann!

Og sist, men ikke minst det smakte virkelig godt!

PS. Bruker du godt med brennesle i matlaging, så øker også næringsverdien på maten. Les mer og få flere oppskrifter her. Og trenger du flere gode rabarbraoppskrifter, så kan du ta en titt her.

Oppskrift: Speltvafler med brennesle og honningrørt rabarbra

Du trenger følgende til ca. 8 vafler:

• 100 gram brennesle
• 5 dl økologisk kefir
• 1 ts natron (neppe økologisk …)
• 3 dl fint sammalt speltmel – jeg brukte speltmel fra Spesialkorn
• 3-4 økologiske egg
• 1 ts flaksalt, jeg bruke økologisk Maldon-salt
• 2 ss smeltet smør, jeg brukte Røros-smør

Slik gjør du:

Lag en røre av kefir, natron, mel, egg og salt. La den stå og svelle.

Gå ut og plukk en raus bunt med brennesle. Jeg brukte ca. 15 stilker som tilsammen gav 100 gram blader.  Riv av blader og skyll dem godt. Kok opp bladene i litt vann, la dem koke et par minutter til de er møre. Hell av vannet og finhakk bladmassen godt med en kniv. Bruk hendene og klem ut så mye vann du kan av massen til du får en fast ”ball”.

Ha brenneslen i vaffelrøren. Bruk en stavmikser til å jevne røren. Om den blir for tynn (det avhenger av hvor mye vann det er igjen i brenneslene), så kan du ha i mer mel.

Stek vaflene som vanlig.

Du trenger følgende til honningrørt rabarbra: 

• 3 store rabarbrastilker, grovhakket
• 2 ss springvann
• 3 store ss økologisk honning
• 1 vaniljestang, frø og stang

Slik gjør du: 

Kok opp rabarbrabiter, vann og honning. Ha i frø fra vaniljestangen og ha i belgen også. La det småkoke til rabarbraen har gått i oppløsning. La den avkjøle seg litt før du spiser den.

Server vaflene med deilig honningrørt rabarbra!

Myke, grove boller med rabarbra. Foto: Lise von Krogh.

Vi har rabarbradilla, men kan vi få i oss for mye rabarbra? 

Nå fråtser vi i rabarbra. Denne friske syrlige stilken, som trenger mildt sagt litt sukker før den kan spises.

Mitt siste påfunn er store, myke grove hveteboller med rabarbrabiter. Saftige og gode som passer både i matpakken og til frokost.

Rabarbra inneholder mye oksalsyre

Oksalsyre finnes naturlig i mange planter, f.eks. i rabarbra, spinat, rødbeter og stjernefrukt samt gjøkesyre som du finner i skogen.

Oksalsyre har den egenskapen at det binder mineraler som kalsium og jern. Det betyr i praksis at spiser du rabarbra med fløte, så vil noe av kalsiumet i fløten bli uttilgjengelig for kroppen. Oksalsyren binder kalsium og danner saltet kalsiumoksalat. Det betyr også at spinat ikke er en god jernkilde selv om den fysisk sett inneholder en del jern.

For friske mennesker er ikke dette farlig å spise, men har du nyreproblemer bør du ta forbehold.

Vær forsiktig med å spise rabarbra og oksalsyreholdig mat ved nyrestein

Det finnes tilfeller der personer med nyresykdom kan utvikle nyrestein som består av kalsiumoksalat. Dette trenger ikke skyldes store mengder rabarbra eller spinat, kun et normalt inntak. Oksalsyre kommer nemlig både fra mat og egen produksjon i kroppen. Sistnevnte utgjør den største andelen. Det kan likevel lønne seg å ha en oksalsyreredusert kost ved nyresykdom og nyrestein for å belaste nyrene mindre. På sidene til Oxalosis & Hyperoxaluria Foundation finner du en listen over innholdet i maten (nb. teksten er på engelsk).

Bare spis i vei!

Har du friske nyrer, og det har jo de fleste av oss, er det bare å spise rabarbra av hjertens lyst, du vil neppe klare å overdrive inntaket uansett. Dessuten er rabarbrasesongen kort, med mindre du safter, sylter eller fryser den ned. Husk at bladene er fullstendig uspiselige, da har nemlig et farlig høyt oksalsyrenivå. For øvrig kan jeg legge til at oksalsyren påvirkes lite av varmebehandling.

Her finner du flere rabarbraoppskrifter

Oppskrift:  Store, myke, grove hveteboller med rabarbra

Du trenger følgende til 10 store boller:

• 2 rabarbrastilker, vasket, renset og hakket
• 1 ss honning
• 700 gram sammalt hvetemel, finmalt eller Fibramel
• 300 gram siktet hvete
• 1 ts salt
• ca. 8,5 dl vann
• 1 pk gjær
• 1 ss rapsolje

Slik gjør du: 

Gjør klar rabarbraen og bland den med honning.

Rør gjæren ut i 1/3 av vannet, det kan godt være lunkent. Bland gjær, mel, salt og nesten alt av vannet (spar noe til å justere deigen med). Elt deigen til du ser et godt glutennett danne seg. Juster med vann for å få en fin og løs deig. Når deigen er godt eltet, har du i raspolje og rabarbraen. Elt et par ganger til det har blandet seg.

La deigen heve en times tid. Del deigen i 10 biter og form boller som du legger på et kledd bakebrett. La bollene heve en 1/2 times tid.

Stekes i oven på 225 grader i ca 25 minutter.

Foto: Lise von Krogh.

Snart summer det på gården – drømmen om egen honning.

Jeg har begynt på nybegynnerkurs i birøkting med Hadeland birøkterlag sammen med min venninne Monica Celius som driver Åstjern Hyttetun og Bladet hundekjøring. Sammen har vi stupt midt inn i et pågående kurs. Vi spør, graver og lærer masse!

Det er 3 gode grunner til at jeg har lyst å ha bier på gården: 

1. Jeg elsker honning. Jeg bruker honning som søtningsmiddel og som krydder. Jeg bruker honning i nesten alt jeg lager! Her finner du mange oppskrifter med honning.
2. Gleden av egenprodusert mat. Jeg har en liten åkerflekk som gir meg grønnsaker. Forholdene her på gården ligger også til rette for biehold. Planen er å starte forsiktig og kanskje øke etter hvert som jeg får taket på det. Det blir ikke noe honning i år, men neste år så får vi se om det blir litt søtsaker på oss.
3. Å bidra til å redde biene. Biene sørger for bestøving av grønnsaker og andre matvekster. Uten bier danner ikke planten frø og uten frø ingen nye grønnsaker. Så mye som 1/3 av all matproduksjon i verden kan være truet på grunn av at flere milliarder bier har dødd på verdensbasis de siste fire årene. Dersom jeg, med noen bier på gården, kan bidra til at noen færre bier dør, så er jeg med på å bidra til noe godt.

Akkurat nå kan jeg svært lite om bier. Jeg lærer om droner og dronninger, cellebygger og skattekasse, klekking og kryping, sverming og bistyrke mm. Jeg er en komplett idiot som spør og graver på kurskveldene. Men jeg håper jeg lærer nok til å snart å ta vare på mine egne bifolk.

Summmm summm :-)

Foto: Lise von Krogh.

Superenkel og deilig rabarbrapai.

Rabarbrasesongen er ikke over for min del. Jeg kommer til å strekke den til månedskiftet fordi den rett og slett startet så seint her i Skrukkelia. Så hvis du har rabarbra igjen ute eller i fryseren så kan du jo lage denne til Sankt Hans eller til helgen.

Vidundermiddel eller næringskilde?

Rabarbra en gammel plante – godt mot det meste sies det. Rabarbra er kjent fra Kina siden 2700 f.Kr. og i Europa siden 1608. Som urt skal den visst nok være effektiv mot all slags mageplager; diaré, forstoppelse, hemoroider. Den skal også stimulere appetitten, bedre blodomløpet og dempe betennelsen. Fantastisk!

Det er imidlertid et paradoks at denne grønnsaken først er spiselig når den er nærmest sukret i hjel. Ernæringsmessig er rabarbra en mager plante. Den gir lite energi i seg selv. Derimot inneholder den en viss andel fiber og vitamin K, samt vitamin C og kalsium. Likevel, måten vi spiser rabarbra på, gjør at denne neppe kan kalles sunn.

Sukker mot syre

Rabarbra inneholder oksalsyre, særlig bladene. Stilken kan spises ettersom oksalsyrenivået er overkommelig. Oksalsyre kan danne nyrestein dersom belastningen på kroppen blir for stor.

Av en eller annen grunn klarer sukkeret å kamuflere den bitre oksalsyren. Varmebehandles rabarbraen med sukker, blir den både frisk og søt på en gang.

Sunn, vidundermiddel eller en måte å spise mer sukker på? Det forhindrer ikke meg i å prøve nye rabarbraoppskrifter med en sunnere «touch», som for eksempel en rabarbrapai.

Her finner du flere rabarbraoppskrifter. 

Oppskrift: Smuldrepai med rabarbra og havre

Til en pai trenger du følgende:

Bunn:

• 3 stilker rabarbra, i biter
• 0,5 dl honning
• 0,5 dl havre
• 1/2 ts kanel
• 1 ss smør
• 0,25 dl vann

Topp:

• 1,5 dl fibramel eller sammalt spelt
• 1/4 ts salt
• 1/2 ts bakepulver
• 1 dl havre
• 0,75 dl brunt sukker
• 0,5 dl smeltet smør

Slik gjør du:

Skrell rabarbraen og skjær den i tynne skiver. Ha rabarbraen over i en smurt paiform. Bland inn honning og havre. Dryss over kanel, fordel smøret og hell over vannet.

Bland godt sammen alle ingrediensene til toppingen. Fordel den over bunnen. Stek paien i 30 minutter eller til den er blitt gylden på toppen og rabarbraen myk.

Serves med créme fraîche og hakket mynte.