Kaninkjøtt på menyen

Foto: Lise von Krogh ©

Kaniner egner seg til økologisk kjøttproduksjon. 

Som nevnt i Mitt matprosjekt 2017, er kanin et prosjektene som jeg har lyst å få til i år. Da jeg vokste opp på 70-tallet hadde jeg kanin som kjæledyr og til middag. Morfar, Einar Nymark, drev nemlig stort med kaniner og hadde over 100 kaniner på det meste, han var også mangeårig formann i Bergen og Omland Kaninalslag. Han drev med klassisk avl på ulike raser, dessuten slaktet han kaniner som vi blant annet spiste til middag. Skinnet ble også tatt vare på. Kaninene fikk havre, kraftfôr, høy og einer som han hentet regelmessig i skogen. Om kaninene var økologiske, var ikke et tema den gangen.

Grunnen til at jeg nå ønsker å holde kaniner, er muligheten til eget økologisk kjøtt. Kaniner egner seg nemlig godt til økologisk produksjon. Kaninene får tørket gress (høy) fra egen mark, matrester fra kjøkkenet og økologisk kraftfôr. Når jeg kommer så langt som til slakting, så kan jeg gjøre dette hjemme på gården uten at kaninen blir stresset.

Magert og proteinrikt kjøtt

Ernæringsmessig kan kanin sammenlignes med magert kjøtt fra svin, kylling og kalkun. Protein- og fettinnholdet ligger på hhv. 22 % og 4 %. Innholdet av kalorier, vitaminer og mineraler er også ganske likt disse kjøttslagene, med noe høyere innhold av vitamin B12 og vitamin A.

Danske økologiske kaniner

I Danmark har de satt i gang et pilotprosjektet Økologisk kaninavl for å avdekke mulighetene for kommersiell produksjon av økologisk kaninkjøtt. I en artikkel i FoodCulture vises det til at kaninkjøtt er sunt, klimavennlig og smakfullt. Dessuten kan hver enkelt kanin produsere minst 60 kilo kjøtt pga. kort drektighet og stort kull – “Det kan intet andet husdyr levere”.

Min første kaninslakt

I tidlig i vinter fikk jeg opplæring i kaninslakt. Jeg var usikker på om jeg ville klare selve avlivningen. Men for meg er det ikke noe alternativ: skal jeg holde kaniner og få kjøtt, så må jeg også klare å avlive dem.

Men alt gikk bra! Det var viktig at både kaninen og jeg var rolig og trygg. Derfor tok jeg meg god tid på å stryke den over pelsen før avliving. Hele seansen ble faktisk en fin opplevelse. Da kaninen var avlivet, ble hode hogget av og den ble hengt opp etter bakbeina i taket etter at dødskrampene hadde gitt seg. Innvoller ble tatt ut (lever og nyrer ble tatt vare på), skinnet dratt av og labbene skjært bort. Skrotten ble lagt i kaldt vann for at blodrester skulle trekke ut. Vel hjemme på kjøkkenet ble kaninen partert og lagt i frysen.

Jeg går ikke nærmere inn på selve avlivingen her i fare for å støte noen. Men kan forsikre deg om at det ble utført i henhold til forskriften.

I 2017 kommer jeg til å forbedre boforholdene, fra romslige trebur (i dag) til at kan de kan få gå i binger innendørs og ha fri tilgang til uteareal, slik det er beskrevet i §8 i forskriften om Forskrift om økologiske landbruksprodukter mv.

Holder du på med økologiske kaniner?

Jeg vil gjerne lære av andre. Ta gjerne kontakt om du sitter på verdifull kunnskap og gode råd som du mener jeg måtte trenge.