

Kålroten kommer frem i lyset etter 5 måneder i låvemørket og blir til deilig, næringsrik suppe.
Dagene blir stadig lysere og lengre. Jeg passer på å få meg litt dagslys på solrike vinterdager. Sammen med polarhunden min Kamille, tar vi gjerne en skitur i lunsjen. Jeg bor på et småbruk midt i skogen i Skrukkelia, Hurdal, og har naturen tett på. En pause fra kontoret i sola, er helt herlig.
Men det er ikke bare jeg som får komme ut i sola, kålroten som ligger lagret på låven får også komme frem i lyset. Tenk, der har den ligget i mørket, i en gammel sinkbalje fylt med høy helt siden oktober. Fremdeles spiselig.
Noen av knollene er selvsagt litt innskrumpet, mens andre er like faste og fine. Når jeg skreller de som er litt innskrumpet, kutter dem i biter og legger dem i kaldt vann, så sveller de tilbake og blir like faste og fine som før. Ikke noe hi-tech system her altså.
Nordens appelsin
Når jeg tar ut kålrote etter flere måneder i mørket, er det med et historisk sus. Før i tiden måtte vi få vitamin C fra grønnsaker som lot seg lagre lenge. Poteter og kålrot var derfor viktig for helsen vår. Kålroten har trolig mindre betydning for helsen vår i dag enn i gamledager.
Denne C-vitaminrike grønnsaken sikret vitamin C-inntaket midtvinters og forebygget den fryktelige mangelsykdommen skjørbuk, når tilgangen på annen fersk frukt, bær og grønnsaker var dårlig. Derfor ble den kalt Nordens appelsin.
Kålrotas store holdbarhet og sikre vinterlagrinsevne bør også tas med ved oppregning av denne plantes gode sider. Når det lir på vinteren minker det i husholdningskjelleren med både det ene og det andre, men kålrota holder seg hvis den ikke har hatt det for varmt om vinteren, skriver Olav Moen i 1949.
I dag importerer vi ferske vegetabiler midtvinters, samtidig som teknologien tillater oss å kunne lagre den dyrkede maten bedre. Vitamin C påvirkes av varme, luft og oksygen og innholdet i maten synker med lagring og under matlaging. Kålrotens egenskaper som stor og fast knoll bidrar til at den holder godt på vitaminet.

En liten digresjon
Jeg kaller kålroten “kålrabi” og dette er også det mest kjente navnet fra gammelt av. Men på grunn av navneforvekslinger med knutekål som også kalles (overjords) kålrabi, så er kålrot det vanligste navnet i dag.
Fagfolk har prøvd å få innarbeidd kålrot som det rette namnet. Det er nok fyrst og fremst for å unngå råkostkollisjon i språket, kan vi lese hos Språkrådet.
Kålrot på mange måter
Kålroten er god for helsen og kan dampkokes, stekes som biff, spises rå med dip, ovnsbakes, brukes i deilig kålrotstappe, du kan også bruke den i wok, lapskaus, i grønnsaksgryter og supper.
Her om dagen var jeg på caféen Kjøkkenhagen i Hurdal hvor de serverte kålrotsuppe. Det inspirerte meg til å lage solsuppe av kålroten som jeg har på låven. En suppe som passer til denne vakre årstiden. Her får du oppskriften!
Kilde: Moen, O. Kålrot. Grøndahl forlag, 1949. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042300049

Oppskrifter: Solsuppe med kålrot og grønnsaker
En knall gul og næringsrik suppe. Rester kan du fryse i porsjoner til senere bruk.
Du trenger følgende til 4-6 porsjoner:
- 2 ss rapsolje
- 1 purre, skivet
- 1 stor kålrot eller 2 små, i biter
- 3 poteter, i biter
- 2 gulrøtter, i skiver
- Vann
- 1 ss kyllingfond
- 1 ts spisskummen
- 1 ts paprika
- 1 ts gurkemeie
- 1 ss sukker
- 1/2 ts kajennepepper
- Salt & pepper
- 1-2 dl fløte
- 1 ss hvitvinseddik
Slik gjør du:
I en stor kasserolle surrer du purren myk i rapsolje. Ha i kålrotbitene og surr videre mens du gjør klar poteter og gulrøtter. Ha i resten av grønnsakene og hell på vann til det nesten dekker grønnsakene. Ha i spisskummen, paprika, gurkemeie, sukker og kajennepepper. Kok grønnsakene så vidt møre.
Kjør suppen i en blender eller bruk stavmikser og kjør suppen til den får en puréaktig konsistens (det gjør ikke noe om den er tynnere). Smak til med salt, pepper, fløte og eddik. Du kan gjerne kjøre suppen litt ekstra i blenderen etterpå.
Smaker godt med brød med smør på til.
Tagged: avling, grønnsaker, kålrabi, kålrot, suppe, vitamin C
