Jordskokk. Foto: Lise von Krogh ©
Godt å ha en jordskokkvenn når egen avling svikter.
I helgen ble jeg skuffet. Jeg skulle nemlig ta opp jordskokk, men fant kun et knippe ørsmå knoller. Og jeg som trodde det var umulig å mislykkes med jordskokk. Det ble ikke suppe på fruen den dagen for å si det slik.
I stedet spurte jeg økobonden Piet Vijverberg i Hurdal Økolandsby om han kunne avse noen knoller til meg. Så i her om dagen tok jeg med meg greipet og spadde opp noen knoller der i stedet. Flotte jordskokk, som ble til deilig suppe og som skal bli ny avling.
Godt å ha en jordskokkvenn!
Litt om jordskokken
Jordskokk (Helianthus tuberosus) kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og er en nær slektning av solsikke. Den ble innført til Europa på 1600-tallet, hvor den fra tid til annen har hatt betydning både som fôrplante og menneskeføde, særlig før poteten ble introdusert.
Ernæringsmessig er artiskokken interessant. Den er en knoll som er rik på et helt spesielt kostfiber, nemlig inulin. Dersom du spiser 5 jordskokk, f.eks. i form av suppe, så får du dekket 1/10 av behovet ditt for kostfiber.
Inulin er et såkalt fruktan som består av en kjede med fruktosemolekyler. Det har søtlig smak og tilsettes gjerne i matvarer slik at smaken bedres uten at sukkerinnholdet øker.
Inulin er også et prebiotika som man mener kan fremme en gunstig sammensetning av tarmfloraen, f.eks. slik at bifidobakterier og laktobasiller trives bedre. Inulinet fordøyes ikke i tynntarmen, slik stivelsen gjør, men fortsetter videre ned til tykktarmen hvor den blir næring for tarmfloraen. Inulin som fiber motvirke forstoppelse. Les mer om inulin på bramat.no
Ulempen er at dersom du spiser mye mat med inulin, f.eks. jordskokk, løk eller skorsonnerot, så kan du oppleve å få litt mer flatulens (altså du promper mer). Dette er en helt ufarlig tilstand, men dersom du er følsom for FODMAPs, dvs. fermenterbare oligosakkarider,disakkarider, monosakkarider og polyoler, og har irritabel tarm syndrom, så bør du ikke overdrive inntaket av jordskokk.
Jordskokken har ca. 10 % karbohydrater hvorav halvparten av disse er sukkerarter. Dessuten er jordskokk en kilde til B-vitaminet folat, mineralet kalium og sporstoffet krom. Inneholder av andre vitaminer og mineraler er minimalt. Knollen gir lavt utslag på blodsukkeret.
Du må faktisk stelle med jordskokken
De første jordskokkene mine fikk jeg for noen år tilbake av bacon-entusiasten Kim Ordrerud. Han sendte dem i posten til meg. Disse plantet jeg og samme året og fikk jeg noen flotte knoller. Året etter flyttet jeg knollene til en område i kjøkkenhagen jeg ikke brukte. Ikke lurt. Her trives den slettes ikke. Planen nå er å finne et nytt sted til jordskokken.
Dessuten har jeg lest meg opp på jordskokkdyrkning:
- Jordskokk krever mye plass, derfor bør den stå i ytterkanten av kjøkkenhagen. Plant den med 75-85 cm radavstand og 35-40 cm planteavstand på våren (etter at telen har gått). Hver knoll settes omlag 10-12 cm dypt.
- Jordskokk trives best i næringsrik og lett jord. Gjerne jord med mye kalk og kompost.
- Stell den som poteten og hypp den et par ganger igjennom vekst sesongen.
- Planten over jorden kan bli svært høy (1-2 meter) og kan med fordel bindes opp slik at den ikke brekker i sterk vind.
- Du bør høste den så seint som mulig fordi den vokster mest på høsten.
- Noen anbefaler at du tar opp alle knollene hvert år og planter den på nytt sted neste år.
Når jordskokken først trives så tåler den mye, til og med vinter. Jordskokken du ikke høster før vinteren, kan ligge i jorden og høstes på våren. Planten er flerårig og kan være vanskelig å bli kvitt når du først ha fått etablert den. Men hvorfor skal man kvitte seg med den. Den har nydelige gule blomster og knollene smaker utmerket.
Jordskokk blir det første jeg setter i jorden i år.
På nettsiden jordskokk.no kan du lese mer og finne ut hvor du selv får tak i setteknoller av jordskokk.
Kilder:
- jordskokk.no
- (2015, 31. desember). I Store norske leksikon. Hentet 9. mai 2017 fra https://snl.no/jordskokk.
- Ramnani P, et al. Prebiotic effect of fruit and vegetable shots containing Jerusalem artichoke inulin: a human intervention study. British Journal of Nutrition (2010), 104, 233–240. doi:10.1017/S000711451000036X
- Granberg I. Kjøkkenhagen. Cappelen, 1976. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012806011
- Seddon G. Hageselskapets store bok om grønnsaker frukt og bær. Gyldendal, 1976.http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020548023
- Wickers D. By-bondens håndbok. Det Norske hageselskap : i samarbeid med Aschehoug, 1979. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062805089
Tagged: økologisk, dyrking, grønnsak, jordskokk
