Pass på lys, fuktighet, temperatur og ha is i magen og følg med! Her får du proffe råd fra økogartner Birgitte de Haes.

Det er faktisk en del ting du bør tenke på når du skal dyrke opp grønnsakplanter. Valg av jord, rett mengde lys, fuktighet og temperatur, de forskjellige vekstfasene og når du bør plante dem ut.

Jeg har snakket med eksperten Birgitte Udo de Haes som er økologisk gartner og som aler opp grønnsakplanter for salg på de Haes gartneri. Hun har mange gode råd til deg som har lyst å starte med oppal av grønnsaker til egen kjøkkenhage. I denne artikkelen får vite hva du skal gjøre når du skal plante grønnsaksfrø hjemme.

Saken er opprinnelig skrevet for Økologisk.no

Ha is i magen!

Ikke start for tidlig innendørs med oppalet. Du må tenke på når du skal plante ut grønnsaken og hvor lang oppalstid de trenger. Purre og selleri trenger for eksempel hhv. 8-10 og 6-8 ukers oppal, mens salat klarer seg 3-4 uker. Kål kan få 3-4 uker. Squash, gresskar og agurk trenger ikke mer enn 2-3 uker. Dette må du ta hensyn til når du starter med oppalet. På frøposen står som regel det du trenger å vite med hensyn oppalstid og utplanting.

Det er viktig med is i magen og at du ikke starter for tidlig, forklarer Birgitte, fordi når plantene er store nok så MÅ de ut. De må jo ikke stå for lenge inne når de har blitt store nok.

Potter

Du trenger ikke noe avansert eller dyrt utstyr for oppal av småplanter. Du kan plante i melkekartonger, beger fra frukt og bær med hull i, små potter som går i oppløsning  jorden og vanlige plastpotter.

Du kan egentlig plante i hva som helst, så lenge det er hull i bunn for god drenering. Det mest miljøvennlige er jo å bruke noe du har fra før, råder Birgitte.

Det viktigste er at det er hull i bunnen slik at du har god drenering. Hvis du bruker brukte plastpotter, så bør disse rengjøres med vann og såpe slik at du ikke tar med deg sykdom, f.eks. soppsporer.

Jord

Valg av jord er vanskelig. Det finnes mange forskjellige jordtyper du kan kjøpe.

Ved valg av såjord er det viktig at denne er luftig og ikke for kompakt. Luft er like viktig som næring og vann, sier Birgitte.

Den skal være næringsrik, men ikke for sterk. Har den for høyt næringsinnhold med mye nitrogen kan dette virke spirehemmende. Du kan også lage egen såjord, men bruker du kompost er det viktig at denne er moden og ikke bruk for kompakt jord. Graver du opp egen jord, så bør du ikke så med gjødsel og heller overgjødsle når spiringen er i gang.

Såing

Før du planter frøet, bør jorden dusjes med lunkent vann. Den skal være god og fuktig, men ikke våt. Ikke plant i kald jord som du akkurat har tatt inn fra garasjen. Ta inn jorden dagen før du planter slikt at den blir temperert.

Størrelsen på frøet bestemmer hvor langt ned i jorden den skal. F.eks. skal gresskarfrø dyttes godt ned i jorden, mens bitte små frø kan du bare legge på toppen og drysse litt jord over. Et unntak er sitronmelisse som du bare drysser oppå jorden fordi den trenger lys for å spire. Dybden står gjerne på frøpakken.

Det kan også være fint å drysse litt sand på toppen av jorden, men husk å sikte sanden slik at frøet ikke får “en stor stein i hodet”. Små frø har jo litt mindre krefter til å løfte seg, i motsetning til store frø. Sanden hjelper til med å holde overflaten tørr og forebygger rothalsråte, sier Birgitte.

Spiring

Dette er første fase i oppalet. Når du har plantet frøet så skal potten stå varmt, ca. 20°C. Spiringen trigges av varme og fuktig jord. Baderom er et fint sted for spiring. Lys er som regel ikke viktig her. Det er derimot viktigere å holde på fukten i jorden, derfor bør du ha plast over pottene.

Når de begynner å spire, så kan de stå litt kjøligere og da må de få lys. Med en gang du ser tegn til at frøet spirer, så MÅ den få lys FORT, understreker Birgitte.

Straks du ser det er liv i frøet, f.eks. at den begynner å titte opp gjennom jorden bør du flytte den til kaldere omgivelser.

Vekst

Når planten begynner å vokse er det viktig med godt lys og lavere temperatur enn ved spiring (15-18°C). Får den for lite lys vil den strekke seg og bli tynn og pinglete og egentlig ikke egnet til bruk. I verste fall må du starte på nytt.

Dersom du har utfordring med å finne nok lys til planten, bør du sørge for å senke temperatur ytterligere. Det vil senke veksthastigheten, men kan redde planten. Når du ser den begynner å strekke seg, så må du sette inn tiltak med en gang, oppfordrer hun.

Plantelys er selvsagt fint å ha. Det trenger ikke være dyrt lys. Lysstoffrør som gir hvitt lys (og ikke gult) i tillegg til naturlig lys er en fin kombinasjon, men ikke la plantene stå i direkte sollys. Husk at lampen også avgir varme. Plantene kan godt få natt og dag, altså at lyset skrus av om natten.

Poteter kan du lysgro. Det kan du gjøre noen uker. Groene trenger ikke bli lange, men bare komme litt i gang.

Vanning

Overvanning med en enkel spray eller vannslange fungerer fint.

Vanning er den største kunsten sier, Birgitte. Det skal ikke være for tørt eller for vått. Løft opp potten og kjenn på vekten. Fordi selv om overflaten virker tørr, så kan potten inneholde nok fukt likevel.

Ikke vann så mye at jorden blir kompakt.

Næring

Hvis plantene får bleke blader eller kålen får lilla blader kan dette tyde på for lite næring i jorden. Da må du overgjødsle med flytende næring. Husk at det er bedre å fortynne gjødselvannet for mye enn for lite. Med en gang du ser at bladene blekner så bør du gjødsle, fordi det er viktig å sikre jevn og god vekst. Vær forsiktig å ikke treffe selve planten.

Oppalet er som en god barndom som preger resten av livet. Blir planten stresset tidlig i livet kan den komme til å skynde seg med å gå i blomst slik at den får formert seg, forklarer Birgitte.

Oppalet vil prege plantene. Stressede planter kan gå i blomst eller stagnere i vekst. Pass på at jorden er passe fuktig, ikke for tørr og heller ikke for våt. Det samme gjelder gjødsling.

Omplanting

Små frø er vanskelig å så en og en. Når det kommer opp flere planter, og de begynner å stå trangt, så bør du plante om. Lys, varme og god plass sikrer god vekst. Særlig tomater liker å plantes om.

Planter du i små potter så vil de fleste grønnsaker trives med omplanting, dessuten vil mer jord gi mer næring til den voksende grønnsaken, i følge Birgitte.

Hvis du har sådd for tett eller plantene vokser seg store før du planter dem ut, så bør du plante om. Frø som lett lar seg plante en og en, for eksempel kal er vanligvis ikke nødvendig å plante om.

Herding

Herding er siste fase av oppalet før du planter ut grønnsakene. Ved herding skal plantene bli vant med utendørsklimaet før de faktisk plantes. Planter du dem bare rett ut etter at de har stått lunt og godt innendørs vil vind og sol gi dem et stort sjokk.

Sett planten ut på et skyggefullt sted med lite vind og dekk over dem med fiberduk. Ikke la plantene utsettes for frost. Bruk en uke til herding, i alle fall 2-3 dager, råder Birgitte.

Når du skal herde plantene så kan du godt starte med dette i helgen. Lørdag kan plantene stå ute 2-3 timer, søndag kan de stå ute 4-5 timer og fra mandag og ut uken kan de stå ute hele dagen og tas inn på natten.

Når skal du plante ut?

Her er det ikke et fasitsvar. Det kommer litt an på hvor varmt det er ute, når våren kommer og risiko for nattefrost er over for de mest sårbare plantene.

Det gjør ingenting å plante ut plantene tidlig. Så sant det er varmt nok ute, kan du plante ut. Hvis plantene er veldig små, kan du jo vurdere å starte oppalet tidligere neste år for å utnytte sesongen bedre. Det som er viktig er at plantene ikke blir stående inne for lenge. De må ikke bli for store og få det for trangt så de begynner å strekke seg, eller få næringsmangel. De skal ikke stagnere, men hele tida være i god vekst, sier Birgitte. Det er vanskelig å gi et generelt svar på hvordan man ser det, for en purre og en squashplante ser jo helt forskjellige ut. Men man kan også tenke seg at en kjempe diger squashplante kan få problemer med å tilpasse seg utelivet i forhold til en yngre og mindre. Ofte står det på frøpakka hvor lang oppal eller forkultiveringstid de bør ha, så kanskje greit å forholde seg til det til man har fått litt erfaring?

Hvis planten er store nok til å plantes ut, men forholdene ute ikke er gode nok. Kan du sette dem kjølig for å bremse opp veksten, f.eks. utendørs på dagtid og inne på natten. For store planter blir svakere.

NB! Ikke oppal gulrot

Gulrot sår du rett ut på friland. Røttene skades dersom den plantes om. Buskbønner og brekkbønner er også fint å så rett ut, men kan også ales opp inne.

Er du klar?

Jeg er i alle fall klar. Hos meg er det fremdeles vinter med snø på jordet og sannsynligvis frost i bakken. Siste frostnatt er nok ikke over før 1. juni i følge lokale kjentfolk. I år skal jeg skaffe meg litt vekstlys, slik at jeg kan ha oppalet i vaskekjelleren, som både har plass og rett temperatur, men ikke nok lys.

Jeg starter 2017 med godt mot og ser frem til å plante frø og sette gaffelen i jorden! Først ut er purre og knollselleri.

Korianderbrød. Foto: Lise von Krogh ©

Lag smakfullt grovbrød med koriander og fennikel.

Jeg har masse deilige, økologiske korianderfrø fra i sommer. Jeg fikk ikke til å dyrke koriander som grønn urt, den gikk rett i blomst. Nydelige hvite blomstre som til slutt ble til korianderfrø på høsten. Jeg tror jeg plantet omlag 12 småpotter med korianderplanter og det gav ett fullt syltetøyglass med frø. Til tross for at korianderurten feilet, så feilet ikke krydderet.

NB! Korianderfrø må være helt tørket før de legges på glass. De kan tørkes i stekeovnen på lav varmen i noen timer. Koriander som ikke er helt tørket, kan mugne dersom de legges i glass med tett lokk. De kan også oppbevares i papirposer. Les mer her om tørking av koriander (NB! Engelsk)

Korianderfrø er utrolig godt i matlaging, særlig om du er glad krydret mat. Koriander er en opprinnelig urt som kommer fra middelhavsområdet og brukes i matlaging i Sør-Europa, Afrika og Asia. Visste du at koriander sammen med fennikelfrø er utrolig godt i brødbakst?

Korianderfrø har blitt brukt i folkemedisinen mot en rekke plager og lidelser, som revmatisme, leddsmerter, mage- og tarmplager, fordøyelsesbesvær, søvnløshet, angst, nedsatt appetitt og kramper. Listen er lang, og enda lengre blir den om vi nevner hva folkemedisinen mener korianderekstrakt kan være godt for … Det gjenstår å få dette bekreftet dette gjennom god vitenskapelig forskning på mennesker, selv om laboratorieforsøk utenfor kroppen virker lovende med hensyn til en viss betennelsesdempende effekt.

Det som uansett er sikkert er at korianderfrø smaker fantastisk!

Oppskrift: Eltefritt koriander- og fennikelbrød

Du trenger følgende til et stort brød eller to småbrød:
8 dl kaldt vann
1/2 pose tørr gjær
1000 gram mel – 500 g siktet speltmel, 300 g fint sammalt speltmel og 200 g fint sammalt rugmel
1-2 ts salt
2 ts grovt støtte korianderfrø
1 ts grovt støtte fennikelfrø

Slik gjør du: 

Rør gjæren ut i vannet og bland godt sammen alle ingrediensene i en bakebolle. Dekk til og la deigen stå i minst 12-20 timer til heving (du kan for eksempel sette deigen om kvelden, og lage brødet når du kommer hjem på ettermiddagen dagen etter). Ta deigen ut og strekk og fold den fire ganger. La den heve i et par timer til.

Strekk og rull den ut til en lang pølse som du tvinner. Dryss den med litt ekstra koriander- og fennikelfrø. Sett den til ny heving i 45-60 min.

Sett brødet nederst i en ovn forvarmet ovn til 225°C som du setter ned til 200°C. La brødet steke i ca. 30 minutter. Når brødet er ferdigstekt skal du høre en hul lyd dersom du banker på brødet med et knivskaft.

Løken spirer etter noen dager. Foto: Lise von Krogh ©

Hvis du ikke får tak i setteløk, kan du så løken selv – men da må du være kjapp!

Du trenger ikke setteløk, du kan faktisk så løken selv fra frø. Utvalget av frø er dessuten bedre enn setteløk. Skal du så løk selv i år, bør du få fart på sakene og så nå.

Jeg MÅ ha løk!

Løk er nærmest obligatorisk i en kjøkkenhage spør du meg. Dette er en matvare som setter nydelig smak på nærmest enhver rett og som kanskje er noe av det sunneste du kan spise.

Løkknollen er fiberrik og inneholder kreftforebyggende stoffer, men det spiselige løkgresset er proppfull av næringsstoffer som vitamin A, K, C, folat og kalium samt kostfiber. Alle slags løk kan beskytter mot kreft i magesekk og hvitløken spesielt beskytter mot kreft i tykk- og endetarm. om fiberkilde kan den også forebygge type-2 diabetes og hjerte- og karsykdom. I helsedirektoratets råd om å spise fem om dagen anbefales vi at løk inkluderes.

Skal du virkelig øke inntaket av løk, så anbefaler jeg denne enkle og næringsrike løksuppen. Da får du virkelig i deg alle de gode næringsstoffene som finnes i løken.

For meg er det selvsagt at jeg må dyrke løk i år! Jeg har fremdeles litt løk igjen fra i fjor. Det fine med løk er den utrolig holdbarheten etter høsting. Dessuten kan du på fersk løk også spise det grønne løkgresset som er proppfull av næringsstoffer.

Setteløk eller så selv?

Jeg har aldri sådd løk selv, men brukt setteløk. Jeg trodde at hvis jeg skulle så frøene selv, så måtte jeg først lage setteløk det ene året, før jeg kunne få ordentlig løk det neste året. Så feil kan man ta! Det er nemlig veldig greit å dyrke egen løk.

Piet Vijverberg som er økobonden i Hurdal Økolandsby fortalte at da han kom til Norge fra Nederland, så sådde han først løken selv før ha oppdaget at her til lands så var setteløk vanligere. Nå er han tilbake til løkfrø igjen. Årsaken til dette er det begrensede utvalget og tilgangen på økologisk setteløk – eller vanlig setteløk for den del. I år har Piet sådd frø til purre, rød og hvit kepaløk, pipeløk og prærieløk.

Å dyrke egen kepaløk og purre fra frø, gjør du helt enkelt selv, oppfordrer økobonden Piet.

Dersom du har lyst å prøve ulike typer løk, så har solhatt.no 5 ulike sorter, mens på svenske Runåbergs fröer finnes det hele 15  sorter og på Impecta (som jeg aldri har kjøpt fra) finner du 27 løksorter.

Så enkelt er det!

Du kan så de svarte frøene ganske tett, ca. 4-7 frø per potte med 1 cm sand over. Sanden bidrar til å holde på fukten i jorden. Frøene spirer raskt, men trenger ca. 8 uker i oppal før du kan plante dem ut. Så du nå, så rekker du utplanting i begynnelsen av juni.

I saken En ABC i oppal av grønnsaksplanter kan du lese om den viktige temperaturreguleringen under spiring og vekst. Det er viktig med jevn fuktighet i jorden under spiring. Plast eller glass over over fremmer spiringen ved at den holder på fuktigheten i jorden.

Løkfrø spirer raskt, om du har god temperatur, sier Piet.

Løken bør trimmes underveis i oppalet. Du kan hjelpe den av med frøet i toppen av skuddet når den strekker seg og du bør holde lengden nede på 7-8 cm ved å klippe den en gang i blant. Da vokser den seg tykkere og sterkere før du planter dem ut.

Løk tåler mye, men bør herdes ved utplanting og kortdagsbehandles, råder Piet.

Kortdagsbehandling vil si at du dekker dem med til med svart plast eller skrur av lyset mellom kl. 19.00 og kl. 07.30 slik at plantene får 11,5 times dag og 12,5 times natt. Dette forhindrer at de danner småløk etter utplanting og sørger for at de vokser seg store før løkknollen utvikles i juli og august.

Kepaløken planter du ut i grupper, mens purren settes ned en for en. Les mer om utplanting av kepaløk og purre på Runåbergs frøer.

Kaninleverpostei. Foto: Lise von Krogh ©

En utrolig enkelt og god leverpostei du også kan lage av annen lever – så bare det er sagt!

Akkurat nå bor Herr Holmes II sammen med Frk. Lovelace II her på gården i Skrukkelia. Holmes er en brun Wiener og Lovelace er en hvit Wiener med blå øyne. Grunnen til at de bor sammen nå er at jeg vil gjerne ha kaninunger. Går alt etter planen så blir herren bryskt avvist av en drektig hunn om en ukes tid og må flytte ut av redet. Og to uker etter det igjen så kommer kaninungene. I mellomtiden håper jeg at herren behandler damen pent.

Når kaninene blir kjønnsmoden skal de slaktes. Kaninkjøtt er mildt og mørt og kan minne om kylling, bare at det smaker enda bedre. Lever og nyrer er også gode. Jeg gleder meg til mer kaninkjøtt på menyen!

I prinsippet kan du lage en hel gryte basert på én kanin, med lår, bryst, lever, nyrer og andre stykningsdeler. Men frysen har jeg litt ekstra kaninlever fra slaktingen jeg var med på i vinter hvor jeg lærte å slakte kanin. I stedet for en tradisjonell gryte, tenkte jeg at jeg måtte prøve å lage noe ekstra godt av leveren, nemlig en god leverpostei.

Lever er magert og proteinrikt. Dette er organet med det høyeste vitamin A-innholdet, særlig lever fra lam og reinsdyr. Lever er mye rikere på folat enn annen innmat. Den er også rik på B-vitaminer, jern, fosfor sink og en kilde til selen. Rå lever er faktisk også en kilde til vitamin C i motsetning til annen animalsk mat. Vitamin C-innholdet går ned når maten varmebehandles. Les mer i artikkelen Innmat mot mangelsykdommer som jeg har skrevet på bramat.no

Oppskrift: Hjemmelaget lukuspostei med konjakk og eksklusiv kaninlever

Før du tilbereder leverposteien kan den godt ligge i kaldt vann med litt eddik eller i melk noen timer. Det tar ikke mer enn 15 minutter å lage denne deilige posteien.

Oppskriften gir ca. 2,5 dl leverpostei. 

• 2,5 ss smør
• 3 stykk kaninlever
• 2 fedd hvitløk, finhakket
• 1 stor sjalottløk, finhakket
• 2-3 ss konjakk, portvin, madeira, brandy eller sherry
• Salt og nykvernet pepper

Slik gjør du: 

Dryss litt salt på leveren. Varm opp smøret i en stekepanne. Når det begynner å skumme godt av smøret, så legger du i leveren. Fres den et halvt minutt på hver side, ta leveren ut av stekepannen og legg den på en asjett.

Stek hvitløk og sjalottløk myk i samme stekepanne. Ha i konjakk og stek videre til det meste av væsken har fordampet.

Ha den varme leveren, løk med sjy i en blender eller bruk stavmikser til å kjøre den til en glatt og jevn masse. Smak til med salt og pepper. Overfør posteien til en skål som du dekker til og setter i kjøleskapet til avkjøling.

Nytes med godt brød!

Foto: Lise von Krogh ©

Vi bør spise mer fisk! Det er lett når det smaker så godt som dette!

Fiskeforbruket vårt i Norge er ikke så godt som det burde og vi spiser mer kjøtt enn fisk – selv jeg synder her. Det fører til at inntaket vårt av vitamin D, jod og omega-3-fettsyrer også ikke er så godt som det burde. Dette er nemlig næringsstoffer vi ikke finner i kjøtt, men hovedsaklig i fisk.

Kostråd nr. 5: Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken.
Det anbefales at man spiser omkring 300-450 gram fisk i uken. Dette tilsvarer 2-3 middagsporsjoner i uken. Omkring halvparten av den norske befolkningen spiser mindre enn anbefalt. Både mager fisk og fet fisk kan inngå, men det anbefales at minst 200 gram av inntaket bør være fet fisk. Kostråd for fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Nasjonalt råd for ernæring, 2011.

Dersom vi spiser mer fisk vil dette ha stor betydning for folkehelsen. Det kan forebygge mangel og dårlig status på vitamin D-mangel og jod. To tilstander vi vet kan ha betydning for hhv. skjeletthelsen vår og fosterutvikling for å nevne noe. Omega-3-fettsyrene kan forebygge hjerte- og karsykdom og påvirker grad av betennelser i kroppen.

Det er ikke mangel på forskjellige fiskeprodukter i butikken, men skal du ha hel fisk så må du enten ta en titt i frysedisken, fiske selv eller gå innom en god fiskebutikk. En av mine favorittbutikker er Fiskeriet på Youngstorget. Jeg elsker å sitte i baren der og bestille meg en fish & chips (kanskje ikke det sunneste valget), blåskjell eller dagens rett . Her får du virkelig servert god sjømat og muligheten til å kjøpe fersk kvalitetsfisk. En dag jeg var innom fikk jeg med meg middelhavsfisken dorade. Alltid kjekt å prøve noe nytt. Fisken ble fylt med gode ingredienser og ovnsbakt.

Nå er kanskje ikke dorade så lett å få tak i, men oppskriften kan brukes på annen hel fisk, f.eks. ørret, laks, torsk o.l.  Det blir godt uansett! Og smaker det godt – spiser du fisk –  og da får du påfyll av viktige næringsstoffer som har betydningen for helsen!

Heldigvis driver husbonden friluftslivbutikken Revir på andre siden av Operapassasjen for Fiskeriet. Jeg må bare minne meg på å be ham om å handle fersk fisk oftere.

Også jeg må leve som jeg lærer!

Oppskrift: Bakt fisk fylt med urter, sitron og smør

Ingredienser: 

• 1 hel, middels stor fisk, ca. 40 centimeter lang
• 1 sitron, skivet
• 2 ss smør
• ferske urter, f.eks. timian, persille, mynte
• Litt salt og peppper

Slik gjør du det: 

Legg lagvis smør, urter, sitron, salt og pepper i buken på fisken. Fyll den så godt du kan. Legg fisken i en ildfast form.

Stekes på 140°C til kjernetemperaturen har nådd 50°C (bruk termometer)

Serveres med en god salat og poteter.

Knollselleri og stangselleri. Foto: Lise von Krogh ©

Forskjeller og likheter mellom knoll og stilk.

Det er noe eget å følge en matvare fra frø til gaffel. Å dyrke maten selv gjør meg mer nysgjerrig på den. Hvorfor ble den slik, hva skiller den fra andre matvarer og hvordan kan du best bruke den og samtidig ta vare på både smak og næringsstoffer. Dette er slike ting som kverner oppi hodet på en ernæringsbiolog.

Akkurat nå kverner hodet omkring selleri …

selleristilk, stangselleri, sellerirot og knollselleri

Kjært barn har mange navn! Og kjær er sellerien for de fleste, skjønt noen synes den smaker for mye. Jeg husker barndommens Bergenske fiskesuppe hvor min far fisket opp knollselleriskivene som hadde kokt med suppen, før noen andre fikk sjans til å smake på dem. Bitene var på en måte hans, fordi som småjente var ikke undertegnede så begeistret for smaken. Det har endret seg. Selleri smaker fantastisk enten det er rot eller stilk.

I fjor hadde jeg stangselleri i åkeren. Herre Gud for en smak! Den knallgrønne grønnsaken ble spist med både stilk og blader. Jeg husker jeg hadde noen kurdere som kom hele turen fra Oslo noen ganger og kjøpte litt grønnsaker av meg og fortalte at hjemme i Kurdistan, så brukte de stangselleribladene i matlaging i stedet for persille på grunn av smaken.

I år skal jeg ha stangselleri, men også prøve meg på knollselleri. Jeg har blitt fortalt at sistnevnte er vanskelig å få til i småkalde strøk med sen vår, slik som Skrukkelia. Men det stopper meg ikke fra å prøve og å kverne selleritanker.

Men hva er egentlig forskjellen på knoll og stang som begge bærer navnet selleri?

Ernæringsmessige forskjeller?

Som ernæringsbiolog er de ernæringsmessige forskjellene kanskje det som opptar meg mest. Både knollen og stangen har svært få kalorier og bra med kostfiber. Knollen er ikke stivelsesholdig i motsetning til poteter. Til tross for at roten har litt mer sukker enn stilken, så er dette en karbohydratfattig matvare.

Det er først når vi ser på vitaminer og mineraler vi ser de største forskjellene. Stangen er rik på vitamin K og en kilde til B-vitaminet folat, vitamin C og mineralet kalium. Knollen er derimot rikere på folat og en kilde til vitamin C, kalium, mangan og kobber. Men å si at den ene er sunnere enn den andre er umulig. Dette er to flotte og sunne grønnsaker du bør nyte både for ganen og helsen.

Botaniske forskjeller?

Stangselleri (Apium graveolens var. rapaceum) og knollselleri (Apium graveolens var.dulce) er nært beslektet og kom opprinnelig fra den samme plante. Begge tilhører skjermplantefamilien som også inkluderer persille, gulrot, fennikel og pastinakk. Mens stangen mangler knoll, så mangler knollen stang. Begge har selvsagt både røtter og blader, men vi spiser kun den ene delen hos hver av plantene. Selleri var opprinnelig en kystplante i Vest-Asia. Både knoll og stang har vært brukt som medisinplante i folkemedisinen.

Den spiseferdige grønnsaken er svært forskjellig, men ser du på småplantene så er de kliss like. Jeg var innom grønnsaksbøndene Per Odd og Petter Gjestvang på Vang Gård her om dagen. Der er økologisk sellerirot og selleristilk akkurat kommet i gang med spiringen i veksthusene. Et hav av små selleriplanter. Og hadde det ikke vært for de gule navneskiltene, så hadde det vært umulig å skille småplantene fra hverandre. Men om noen måneder vil forskjellene være åpenbare!

Skunda på!

Om du skal så knollselleri og stangselleri selv, må du skylde deg. Plantene trenger nemlig 8-12 ukers forkultur og plantes ut når sjansen siste nattefrost er over. Begge varianter krever mye næring og tre måneders kultivering før du kan høste dem. Les mer om dyrking av stangselleri og knollselleri på Runåbergsfröer.

Mindre matsvinn med selvdyrket selleri

Det fine med å dyrke sellerien selv er at du kan utnytte den bedre sammenlignet med de avstumpede variantene du får i butikken. Når du dyrker stangselleri kan du bruke både bladene og stilken i matlaging. Stangselleri er fantastisk i supper, gryter, kraft og til steking. Jeg pleier å ta mandolinen og finsnitte den og surre den lett før servering. Bladene finhakker jeg og bruker i stedet for (eller i tillegg til) persille eller annen urt. Bladene smaker kanskje enda mer enn stilken. En av mine favoritter er å blande finsnittet stilkselleri i en salat av valnøtter, pære og parmesan. Og hva hadde Waldorfsalat vært uten stangselleri? Selleri er også godt i minestronesuppe, fiskepakke, kyllingsuppe,

Knollsellerien har et fantastisk rotsystem. Visste du at røttene faktisk kan spises? De kan f.eks. friteres. Selve roten har en mildere smak enn stangsellerien. Den kan spises rå, men er like god kokt. Den tåler også koking godt uten å gå i oppløsning. Knollselleri er godt i fiskesuppe, frikasé, rotpuré, ragu, grønnsaksuppe med pølse og kjøtt i kjøttsuppe. Og har du en knollselleri med stilk og blader, så kan du bruke disse på samme måte som stangselleri.

Spis selleri!

Proffe råd til deg som skal klargjøre jorden i kjøkkenhagen.

Jeg gleder meg like mye hvert år til å starte arbeidet i kjøkkenhagen. Jeg elsker å jobbe med jorden, gjerne på kvelden etter jobb og middag. Som med det meste jeg gjør i kjøkkenhagen, så bærer det preg av litt prøving og feiling. Derfor har jeg i år søkt kunnskap hos andre.

Agronomene Birgitte og Arvid Udo de Haes som driver de Haes Gartneri på Jevnaker. Kan dette til fingerspissene. De driver produksjon av økologiske grønnsakplanter for salg til forbruker, har et økologisk andelslag og i tillegg sitt eget private drivhus og kjøkkenhagen. Og det var nettopp i drivhuset vi tok oss en kaffe og en prat om våronna.

I denne artikkelen får du vite det du trenger for å klargjøre jorden til utplanting av grønnsakplanter og frøsetting. Er du klar for våronna? Det er jeg!

Saken er opprinnelig skrevet for økologisk.no.

Nybegynner? Dette bør du vite!

Når du skal anlegge en kjøkkenhage for første gang, så bør du velge et egnet område. Er det for eksempel mye rotugress der, så bør du helst styre unna, med mindre du er villig til å renske jorden fri for rotugress i noen år. Om du er villig til å ofre litt av plenen, så vil dette være et område som er fri for rotugress og det kan spare deg for ekstra arbeid og frustrasjon.

Hvis du er villig til å ta på deg litt ekstra jobb, så kan du velge et område hvor det vokser brennesle. Der er det nemlig veldig god jord, du må bare jobbe litt ekstra i starten med den. Da får du virkelig lønn for strevet (og så kan du lage brenneslesuppe etterpå).

Du bør ikke legge kjøkkenhagen i nordskråningen, råder agronom Birgitte Udo de Haes, du er jo interessert i mest mulig lys og varme slik at grønnsakene vokser best mulig. Velg et område med mest mulig sol. Gjerne en sørvendt helling, og det må ikke være et tre som skygger for solen.

Da jeg startet opp, valgte jeg nettopp et område med mye rotugress, men også med mye sol. Og nå etter 4-5 år, har jeg endelig kontroll på den hardføre kveken. Jorden jeg har nå begynner å bli veldig fin og kjøkkenhagen har sol fra tidlig morgen til sent på kvelden.

Skal du kjøpe jord?

Det virker kanskje lettvint å kjøpe jord på hagesentre. Mange tror nemlig de har dårligere jord enn hva de faktisk har.

Bruker du egen jord, så må du selvsagt renske den for store steiner og ev. rotugress, men den vil trolig være mer enn god nok til å plante grønnsaker i –  og antagelig mye bedre enn kjøpejord.

Vent til jorden er laglig!

Å behandle jorden godt betyr også at du ikke skal trampe rundt på jorden. Det pakker jorden og klemmer ut oksygen. Jorden skal være porøs og smuldre lett mellom hendene. Klem jorden godt sammen i hånden og det pipler ut vann, så er den fremdeles for våt.

Dersom du i all iver begynner å jobbe med jorden før den har tørket opp etter vinteren, så kan du rett og slett ødelegge jordstrukturen. Vår jord pakker seg lett og gjør at mikroorganismene kveles. Hvis jorden begynner å lukte fosfor fra forråtningsprosesser, så kan det være tegn på at den har pakket seg.

Et tips er å legge ut planker du kan trø på når du skal jobbe i kjøkkenhagen i løpet av sesongen.

Ikke fjern næringen!

Når du gjør klar jorden, så skal du ikke kaste rusk og rask. Løv, torv, rester av plen, småkvister o.l. kan du bare frese opp med en jordfreser eller bruke et greip til å vende det inn i jorden.

Ikke fjern torven på toppen, den inneholder masse næring, oppmoder agronom Arvid Udo de Haes. Snu den rundt, få den ned i jorden og legg mer jord oppå. Hvis du rister jorden ut av torven og kaster den, ja da kaster du også bort næringen.

Det du skal fjerne er rotugress, altså flerårige ugress og annet som har overlevd vinteren, f.eks. tistel, brennesle, kveke, løvetann, soleie og lignende, når du gjør klar jorden.

Det beste er å fjerne disse før de begynner å vokse for mye, fordi da tærer de på næringen i jorden, forklarer Arvid. Først tærer rotugresset på næringen det har i røttene sine, deretter så begynner det å ta næring fra jorden. Det er smart å ta rotugresset akkurat i det det har fått 3-4 blader, fordi da er det mest sårbart og har tappet næringen i røttene. Etter hvert så får du bukt med disse.

Du skal behandle jorden godt!

Du skal være snill mot jorden og organismene som levere der. Arvid forklarer at hvis du pløyer jorden så snur du den helt rundt og forstyrrer mikrolivet mye mer enn ved fresing. Fresing blander jorden fremfor å snu den. Det er mye bedre.

Første året må du kanskje gå litt hardere til verks for å få bort plenen, men etter hvert når du har holdt på et par år i kjøkkenhagen så skal det ikke mye bearbeid til av jorden før den er klar, forklarer Birgitte.

Det ser jeg godt på min egen åker. De to første årene fikk jeg naboen til å både pløye og harve jorden for meg med traktor. De to neste årene trengte jeg kun hjelp til harving. Og i år så trenger jeg kun å bruke håndredskap som spade og greip for å klargjøre jorden.

Arvid forklarer at torven (den gamle gressplenen) som nå ligger nedi jorden, kompost og planterester (løv, rester fra plenklipp o.l.) gir næring til plantene og da trenger du knapt å gjødsle med hønsegjødsel. Kompost tilfører også bakterier og organismer til jorden.

Klem på jorden!

Hvilken jord du har kan variere fra sted til sted. Dersom du klarer å rulle jorden til en tynn, tynn pølse, da har du mye leire i jorden. Desto tynnere pølse, desto mer leire.

Du kan også ta en jordprøve for å få målt næringsinnholdet i jorden og hva slags type jord du har. Men det å kjenne på jorden og klemme på den kan faktisk gi deg en pekepinn på kvaliteten.

Er det nødvendig å kalke?

En god pH gir et godt grunnlag for god avling. Harde bergarter kan gi sur jord, mens kalkgrunn gir mer basisk jord.

I prinsippet så trenger du ikke sende jordprøve inn til laboratorium for pH-måling. Sjekk hva som er i nærområdet av vann, sier Arvid. Da kan du ta et pH-papir og dyppe det ned i bekken eller et vassdrag i nærheten. Det gir en god pekepinn. Har du en pH på 5,6-6 så er det bra nok. Da trives alt noen lunde bra, sier Arvid.

Jeg fikk målt pH-en i kjøkkenhagen min og fikk vite at jeg hadde sur jord. Derfor kalker jeg nå to år på rad slik at pH-en heves. Deretter skal det ikke være nødvendig å kalke de neste ti årene minst –  om jeg gjør ting riktig.

Et lite varsko: Der du skal plante poteter, så bør du ikke kalke. Poteter trives godt i sur jord. Kalker du samme året poteten skal plantes kan dette føre til skurv ved høy pH. Kalk heller der du planter kål, forklarer Arvid. Du kan kalke på høsten eller du kalker før du begynner å bearbeide jorden.

Jeg brukte halvbrent kalk i fjor for å få effekt allerede samme år samtidig som jeg får en langtidsvirkning. Bruker du brent kalk så er denne svært sterk og gir rask, men kortvarig effekt. Steinmel og skjellsand gir derimot langvarig, men hever ikke pH-en så rask. Men kan i tillegg tilføre mineraler til jorden.

Forskning gir grunnlag for å anbefale ei mer sparsom kalking i økologisk drift sammenliknet med konvensjonell. Årsaken er at i jord som får organisk gjødsel, skjer det ingen drastisk nedgang i pH slik tilfellet er ved bruk av lettløselig handelsgjødsel. Tilførsel av organisk materiale reduserer også risikoen for næringsstoffmangel eller -forgiftning, som ellers kan være et problem ved for lav pH. Kilde: Agropub.no

Skal du gjødsle eller ikke gjødsle?

Både Birgitte og Arvid anbefaler kompost, men hva gjør du hvis du ikke har kompost?

Da kan du kjøpe en sekk hønsegjødsel forteller Arvid, og passe på å ha jorddekke i tillegg – altså du legger på alt du finner av rusk og rask på toppen av jorden. Det gir liv til jorden. Mange mikroorganismer tåler ikke UV-lys. Ulempen med hønsegjødsel er at den ikke bygger opp jorden så mye, gir ikke mikroorganismene så mye mat og er først og fremst næring for plantene. Derfor må du ha jorddekke og tilføre ekstra organisk materiale i tillegg. Etter hvert så skal det ikke være nødvendig med ekstra gjødsel. Bare pass på at nå du legger på jorddekke at denne ikke inneholder frø i tillegg, fordi da får du en ekstra lukejobb.

Jorddekke kan være gressklipp, flis, løv, planterester fra året før, halm. Gjør du dette år for år, så blir jorden bedre og bedre. Og behovet for ekstra gjødsel minsker tilsvarende.

Du kan også se på plantene om de trenger mer næring. Planter som krever en del næring, f.eks. kål, selleri og purre, men som vokser dårlig, kan ha behov for ekstra næringstilførsel.

Kull er gull!

Har du kullrester kan du også ha dette i jorden. Arvid tipser om å slukke bålet før veden har brent helt opp. Da får du biokull som tilfører viktig karbon til jorden. Du kan også bruke kull fra grillen og peisen. Knus gjerne kullet litt før du har det i jorden slik at karbonet blir lettere tilgjengelig.

Det andre året?

Det andre året du har kjøkkenhage, bør du jobbe med strukturen i jorden. Det vil si at jorden skal gryne seg og lett la seg smuldre opp og ikke være hard. Du vil se en god jordstruktur dersom den har små klumper, dvs. aggregater, som danner seg ved hjelp av livet i jorden som meitemark, bakterier og andre organismer i jorden.

Å jobbe med jordstrukturen, betyr ikke at du skal sitte og smuldre den opp med hendene. Det betyr at du skal tilføre kompost og faktisk jobbe minst mulig fysisk med jorden og legge forholdene til rette for mikroorganismer. Det er nemlig de som skal gjøre jobben, ikke du!

Du gjødsler ikke plantene, du gjødsler jorden og livet i jorden, forklarer Birgitte. Å legge på jorddekke, dvs. organisk materiale, øker trivselen til livet i jorden. Det beste du kan gjøre er å legge på jorddekke før vinteren. På våren vil da jorden nærmest være klar til bruk, fordi da har mikroorganismene jobbet med jorden gjennom hele vinteren, sier Birgitte. Og da er det bare å rake bort jorddekke og begynne å plante, legger Arvid til, og dandere jorddekket rundt grønnsakplantene.

Har du jordfreser er dette fint å bruke på jorden før du planter. Det vil rive opp planterester slik at næringen blir lettere tilgjengelig for mikroorganismene.

Jo mer organisk materiale, desto bedre, sier Birgitte.

Når kan du begynne å plante ut?

Bortsett fra gulrøtter som du kan så når jorden er gjort klar etter våronna, så må jorden bli varm før du kan så andre frø og sette ut småplanter. For kald jord kan føre til at frøene råtner før de rekker å spire.

Du kan rett og slett stikke et termometer i jorden og sjekke om den er varm nok. Birgitte forteller at den bør minst være 8°C før du starter. Rødbeter trenger å ha det enda varmere, minst 12°C. Du tjener rett og slett ikke noe på å starte for tidlig.

Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet til jorden er tørr nok!

God våronn!

Når en ikke får tak i norsk asparges på bygda, må en ta skjeen i en annen hånd. 

Hver vår blir jeg litt frustrert. Ikke mye, bare litt! Frustrasjonen skyldes at alle skriver om den deilige norske aspargesen, mens jeg kun få tak i utenlandsk asparges her i bygda. De to små butikkene står åpenbart ikke øverst på aspargeslisten. Og midt i den norske aspargessesongen, så spiser jeg omtrent ikke asparges fordi jeg synes det blir å gå over bekken etter vann å spise utenlandsk asparges når jeg faktisk kunne ha spist norsk. Men om tre år er denne frustrasjonen en saga blott, fordi nå har jeg bestilt meg aspargesplanter!

Asparges er næringsrik

Asparges er både en sunn og næringsrik grønnsak som vi burde spise mer av. Asparges er rik på vitamin K og en kilde til jern, kobber og folat.

Vitamin K er et vitamin som blant annet sørger for normal blodlevring og som vi trolig bør øke inntaket av. Jern og folat er er begge viktig for de røde blodcellene våre. Mens jernet sørger for at blodcellene kan transportere oksygen, sørger folat for at blodcellene faktisk blir modne. I tillegg er folat nødvendig for normal fosterutvikling. Mens kobber fungerer som bl.a. en antioksidant i kroppens celler og den inneholder også mange andre antioksidanter. Asparges er også en fin fiberkilde og inneholder litt protein.

Prøv en deilig salat med asparges.

Hæ, kan jeg dyrke asparges?

Da jeg var innom de Haes Gartneri i vår, som du kanskje har lest om i sakene Skikk og bruk med vekstskifte, En liten ABC i oppal av grønnsaksplanter! og Dette bør du vite før du starter våronna, så oppdaget jeg at de dyrker økologiske aspargesplanter i drivhuset til salgs.

Den er opprinnelig en strandplante, forteller agronom Arvid Udo de Haes, men det er jo kål også. Den er nemlig mer hardfør enn den ser ut til, men den trenger mye varme for å gi god avling og skuddene tåler dårlig frost.

Når jeg tenker på asparges, så tenker jeg varme kyststrøk, sanddyner og åpne landskap. Og slettes ikke skog, lange vintre eller mørk jord – som her i Skrukkelia. Men så feil kan man ta. Arvid forteller, til min store overraskelse, at det er ingen grunn til at jeg ikke skal kunne dyrke asparges inni skogen.

de Haes dyrker asparges i sin egen kjøkkenhage. I Langdalen som både ligger høyt, inni en skog på samme måte som Skrukkelia, stortrives aspargesen.

Når den først har etablert seg, så har du den i mange, mange år forklarer agronom Birgitte Udo de Haes – akkurat som rabarbraen.

Be om en avlegger

Kjenner du noen som har asparges i kjøkkenhagen sin, kan du kanskje be om en avlegger. På samme måte som rabarbra, skal ikke asparges høstes første sesongen. Næringen skal få lov til å gå tilbake i røttene. Andre sesongen kan du høste den litt forsiktig. Først den tredje sesongen kan du høste den fullt ut. Regelen er at du kan høste alle skudd fram til St. Hans, så må du la planta få vokse opp for å samle krefter til neste års aspargessesong.

Glad i asparges, men liker ikke lukten?

Omlag halvparten av oss får illeluktende urin når vi har spist asparges, men det er ikke sikkert at vi klarer å lukte det selv. En regner nemlig med at 76-90 % av oss ikke er i stand til å kjenne den svovelaktige lukten som kan oppstå fra urinen etter at vi har spist asparges. Hvis du synes urinen lukter råtten kål etter et deilig aspargesmåltid, er du en av få uheldige som klarer å lukte noen partikler som trolig dannes etter at du spist asparges. Selv om det lukter vondt, så er det helt ufarlig og asparges er fremdeles sunt for deg.

Les mer på bramat.no

Jeg besøkte Hurdal økolandsby andelslandbruk for å lære mer.

Jeg er nå på femte året i min egen kjøkkenhage på 1/4 dekar. Akkurat passe stor til å dyrke både det ene og det andre. Men du som kanskje har lest mine tidligere saker, vet at det er mange skjær i sjøen jeg har støtt på underveis. Noen av de skjærene er utfordringer med hensyn tid, kunnskap, vær og klima, jordsmonn, oppal, luking og høsting.

Så hvorfor holder jeg på slik, kunne jeg ikke heller blitt med i et andelslandbruk?

Hva er et andelslandbruk?

Mange som driver andelslandbruk er med i nettverket av andelslandbruk i Norge. Nettsiden Andelslandbruk.no driftes av andelslandbruksprosjektet i Oikos Økologisk Norge som er finansiert av Landbruksdirektoratet.

Andelslandbruk er et samarbeid mellom bønder og forbrukere, der ansvaret og avlingene deles. Omsetningsformen etterstreber bærekraft i alle ledd; både for jorda, planter, dyr bonden og forbrukere. 

Et andelslandbruk står på tre pilarer:

• Dialog mellom gartner og forbruker
• Gjennomsiktig økonomi, dvs. full åpenhet om hva ting koster, og hva pengene går til.
• Delt avling, delt risiko.

andelslandbruk.no inneholder mye god informasjon om hva det vil si å starte, drive og være medlem i et andelslandbruk.

Hurdal økolandsby andelslandbruk 

Hurdal økolandsby andelslandbruk ligger bare 15 km unna meg. På lørdag, 6. mai, hadde de årets første dugnad. Jeg tok turen for å lære mer.

I dag har vi 100 andelsbønder, men fremdeles plass til 50 nye, forteller Roswitha Rosner, som sitter i styret i Hurdal økolandsby andelslandbruk. Folk bør ikke la seg skremme av ti timer med dugnad. Jeg håper på at flere vil melde seg på for denne sesongen. Får vi ikke fylt opp med andelsbønder så må vi innskrenke det planlagte arealet litt.

Med 100 andelsbønder som bidrar med 10 timer hver fordel på tre til fire dugnadsdager, vil andelslandbruket få 1000 timers arbeid. I tillegg har de egen gartner, Piet Vijverberg, som jobber minst like mye. Tilsammen tilsvarer det ca. to ansatte.

Hurdal økolandsby andelslandbruk har som formål å gi andelshaverne mest mulig fersk, kortreist, ren, økologisk mat med høy kvalitet. Medlemsprisen er 3200 kr pr. voksen og 1600 kr pr barn 12-17 (barn under 12 år er gratis). For den summen får du hhv. 100 og 50 kg, mens de minste barna kan man hente det de trenger. Hver andelshaver henter selv på gården fra juni og frem til lageret er tomt på vinteren.

Da jeg kom på dugnadsdagen, hadde Piet gjort klar jorden slik at andelsbøndene kunne gå rett i gang med dagens arbeid, nemlig å sette setteløk, plante pastinakkfrø, flytte jordbærplanter og gressløk, høste jordskokk og vårløk, samt nedsetting av solbærstiklinger.

Dette andelslandbruket er helt nytt. 2017 er den første sesongen, skjønt Piet har dyrket der allerede i flere år.

– Det er utrolig flott å ha Piet her, han er så utrolig engasjert og dyktig, forteller Roswitha som har blitt pensjonist og flyttet fra Oslo til Hurdal for et par år siden.

Hurdal økolandsby andelslandbruk har i år fått økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus for oppstart av driften. I vår kom fylkesmannen Valgerd Svarstad Haugland og andre representanter faktisk på besøk.

Hvorfor bli med?

Jeg tok meg en runde på jordet og slo av en prat med dugnadsgjengen.

– For meg er det tilgangen på lokale grønnsaker viktigst, forteller Nicoline Nørgaard i styret. Det betyr næringsrike norske økologiske råvarer av gourmetkvalitet på middagsbordet hver dag og null-reist transport som er bra for klimaet. Og så er andelslandbruk en sosial plattform hvor alle kan møtes og lære og være ute sammen, inklusiv barna. Her er medlemmene med å bestemme og har direkte kontakt med bonden.

Hun vektlegger også betydningen av laveste pris en bonde kan produsere øko-grønnsaker for nå alle kostnader er inkludert, også gartnerlønn, men uten profitt så andelshavere får en skikkelig billig pris, samt drift av små jordbruk og arbeidsplass(er).

– Jeg er med fordi på grunn av det sosiale og plukke det jeg trenger gjennom sesongen. Det er jo mye jobb med egen kjøkkenhage, forteller andelsbonde og forfatter Eva Fjeldstad, ti timers dugnad i andelslandbruket er ingenting i forhold. Dette er jo en mye mer effektiv måte å gjøre det på. Dessuten kan jeg hente noe av lagringsgrønnsakene gjennom vinteren og ikke ha så mye hjemme.

– Å lære av andre er også en viktig faktor, forteller Eva, som hadde blitt satt til å plukke opp tuster av gressløk sammen med et knippe andre medlemmer. I dag har jeg lært at gressløken har godt av å bli delt opp og flyttet. Så nå skal jeg hjem og gjøre det samme i min egen kjøkkenhage, legger hun til.

Medlemmene i dette andelslandbrukslaget består av beboere i Hurdal økolandsby, folk fra Hurdal kommune og tilreisende fra Eidsvoll, Jessheim og Oslo.

– Jeg er med for å lære, men også fordi det er hyggelig å bli kjent med folk, forteller en annen dame fra bygda, som satt og plantet pastinakkfrø.

I åkeren satt også økogründer av Hurdals økolandsby, Simen Torp, og plantet setteløk. Han fortalte at de hadde vurdert ulike driftsformer, men falt ned på andelslandbruksformen. Andelslandbruk er også med på å tydeliggjøre filosofien bak landsbyen, som gjør det lettere for beboerne å engasjere seg.

– Kunsten i prosjektet bak selve økolandsbyen er å ha mest mulig mangfold. Noen synes det er flott å være med i andelslandbruket, noen vil helst ha sin egen parsell og andre vil kanskje ikke i det hele tatt. Det bør være rom for alt og alle, sier Simen.

Alle jeg snakket med var svært positive til andelslandbruk, men Simen gikk også inn på “ulempene” med å være med.

– Du vet jo aldri hvor mye avling du får, forteller Simen. Du forplikter deg til en sum. Så hvis sesongen går dårlig, så blir det jo mindre avling til å fordele. Potensielt kan det jo derfor bli en høy kilopris på grønnsakene. Men et dårlig år vil jo også påvirke prisene i butikken. Dessuten kan det jo variere hvor mye ansvar den enkelte selv tar.

Andelslandbrukslaget ønsker seg også flere medlemmer som bor i Hurdal eller utenfor kommunen. Selv om du har egen hage, så er det jo ikke sikkert at du dyrker selv. Når du er med i andelslandbrukslaget, så har du også en profesjonell gartner som tar ansvar, bestiller inn riktige frø og legger gode planer for sesongen. Og når våronna kommer så er det lettere å få den unna når det er flere som hjelper til. Du vil trolig få gjort mer på dugnad sammen med andre enn hva du rekker over selv.

– Det er ikke bare snakk om mat, men også en opplevelse hvor vi står sammen om ting, forteller Simen. Etter på dugnaden blir det varm mat til alle.

Finn deg et andelslandbruk

Hvis du vil finne et andelslandbruk i nærheten av deg så kan du se på dette kartet. I Oslo og Akershus er det åtte andelslandbruk, men bare fire av dem har ledige plasser står det i en e-post fra Oslo og omegn økologiske hagebrukslag i Lokallag OIKOS:

• Sø-Strøm gård i Nittedal, grønnsaker, kontakt annesprestvik@gmail.com
• Dysterjordet andelslandbruk SA i Ås, grønnsaker, kontakt andelslandbruk@dysterjordet.no
• Husebyjordet andelslandbruk, Skedsmokorset, grønnsaker, urter, kontakt husebyjordet.andel@gmail.com
• Hurdal økolandsby andelslandbruk, Hurdal, grønnsaker, litt kjøtt og ved, kontakt hurdalandel@gmail.com

Blir jeg medlem?

Svaret i år blir nok nei i første omgang. Men jeg utelukker ikke at jeg kan bli medlem på et senere tidspunkt. Jeg har egentlig ikke noen god grunn til å ikke bli med. Men noen av årsaken ligger nok litt i min introverte natur, hvor jeg helst vil gjøre alt selv og synes det er veldig deilig å stå og grave i jorden mutters alene.

Egentlig burde jeg blitt med for sønnen min sin skyld. Han er 7 år synes det er kjekt å bli med i åkeren litt av og til. Da jeg besøkte andelslandbrukslaget var det mange glade barn som var med og hjalp til. Jeg tror at hadde jeg tatt ham med på dette, så hadde kan kanskje blitt enda mer entusiastisk for det å dyrke mat og lære hvor maten vår kommer i fra.

Men det er ikke for seint enda, jeg kan bli med i år eller neste år, hvis de fremdeles har plass til meg da. Jeg tar sjansen!

Jordskokk. Foto: Lise von Krogh ©

Godt å ha en jordskokkvenn når egen avling svikter.

I helgen ble jeg skuffet. Jeg skulle nemlig ta opp jordskokk, men fant kun et knippe ørsmå knoller. Og jeg som trodde det var umulig å mislykkes med jordskokk. Det ble ikke suppe på fruen den dagen for å si det slik.

I stedet spurte jeg økobonden Piet Vijverberg i Hurdal Økolandsby om han kunne avse noen knoller til meg. Så i her om dagen tok jeg med meg greipet og spadde opp noen knoller der i stedet. Flotte jordskokk, som ble til deilig suppe og som skal bli ny avling.

Godt å ha en jordskokkvenn!

Litt om jordskokken

Jordskokk (Helianthus tuberosus) kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og er en nær slektning av solsikke. Den ble innført til Europa på 1600-tallet, hvor den fra tid til annen har hatt betydning både som fôrplante og menneskeføde, særlig før poteten ble introdusert.

Ernæringsmessig er artiskokken interessant. Den er en knoll som er rik på et helt spesielt kostfiber, nemlig inulin. Dersom du spiser 5 jordskokk, f.eks. i form av suppe, så får du dekket 1/10 av behovet ditt for kostfiber.

Inulin er et såkalt fruktan som består av en kjede med fruktosemolekyler. Det har søtlig smak og tilsettes gjerne i matvarer slik at smaken bedres uten at sukkerinnholdet øker.

Inulin er også et prebiotika som man mener kan fremme en gunstig sammensetning av tarmfloraen, f.eks. slik at bifidobakterier og laktobasiller trives bedre. Inulinet fordøyes ikke i tynntarmen, slik stivelsen gjør, men fortsetter videre ned til tykktarmen hvor den blir næring for tarmfloraen. Inulin som fiber motvirke forstoppelse. Les mer om inulin på bramat.no

Ulempen er at dersom du spiser mye mat med inulin, f.eks. jordskokk, løk eller skorsonnerot, så kan du oppleve å få litt mer flatulens (altså du promper mer). Dette er en helt ufarlig tilstand, men dersom du er følsom for FODMAPs, dvs. fermenterbare oligosakkarider,disakkarider, monosakkarider og polyoler, og har irritabel tarm syndrom, så bør du ikke overdrive inntaket av jordskokk.

Jordskokken har ca. 10 % karbohydrater hvorav halvparten av disse er sukkerarter. Dessuten er jordskokk en kilde til B-vitaminet folat, mineralet kalium og sporstoffet krom. Inneholder av andre vitaminer og mineraler er minimalt. Knollen gir lavt utslag på blodsukkeret.

Du må faktisk stelle med jordskokken

De første jordskokkene mine fikk jeg for noen år tilbake av bacon-entusiasten Kim Ordrerud. Han sendte dem i posten til meg. Disse plantet jeg og samme året og fikk jeg noen flotte knoller. Året etter flyttet jeg knollene til en område i kjøkkenhagen jeg ikke brukte. Ikke lurt. Her trives den slettes ikke. Planen nå er å finne et nytt sted til jordskokken.

Dessuten har jeg lest meg opp på jordskokkdyrkning:

• Jordskokk krever mye plass, derfor bør den stå i ytterkanten av kjøkkenhagen. Plant den med 75-85 cm radavstand og 35-40 cm planteavstand på våren (etter at telen har gått). Hver knoll settes omlag 10-12 cm dypt.
• Jordskokk trives best i næringsrik og lett jord. Gjerne jord med mye kalk og kompost.
• Stell den som poteten og hypp den et par ganger igjennom vekst sesongen.
• Planten over jorden kan bli svært høy (1-2 meter) og kan med fordel bindes opp slik at den ikke brekker i sterk vind.
• Du bør høste den så seint som mulig fordi den vokster mest på høsten.
• Noen anbefaler at du tar opp alle knollene hvert år og planter den på nytt sted neste år.

Når jordskokken først trives så tåler den mye, til og med vinter. Jordskokken du ikke høster før vinteren, kan ligge i jorden og høstes på våren. Planten er flerårig og kan være vanskelig å bli kvitt når du først ha fått etablert den. Men hvorfor skal man kvitte seg med den. Den har nydelige gule blomster og knollene smaker utmerket.

Jordskokk blir det første jeg setter i jorden i år.

På nettsiden jordskokk.no kan du lese mer og finne ut hvor du selv får tak i setteknoller av jordskokk.

Kilder:

• jordskokk.no
• (2015, 31. desember). I Store norske leksikon. Hentet 9. mai 2017 fra https://snl.no/jordskokk.
• Ramnani P, et al. Prebiotic effect of fruit and vegetable shots containing Jerusalem artichoke inulin: a human intervention study. British Journal of Nutrition (2010), 104, 233–240. doi:10.1017/S000711451000036X
• Granberg I. Kjøkkenhagen. Cappelen, 1976. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012806011
• Seddon G. Hageselskapets store bok om grønnsaker frukt og bær. Gyldendal, 1976.http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020548023
• Wickers D. By-bondens håndbok. Det Norske hageselskap : i samarbeid med Aschehoug, 1979. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062805089

Jordskokksuppe. Foto: Lise von Krogh ©

Lag suppe på denne underlige, smakfulle og sunne knollen.

Jordskokken ser kanskje litt rar ut, men den smaker fantastisk. Her får du en lettlaget oppskrift på jordskokksuppe.

I åkeren dyrker jeg masse jordskokk i år og til høsten blir det enda mer jordskokkmat her i huset.

Oppskrift: Jordskokksuppe

Du trenger følgende til 2-3 middagsporsjoner:

• 2 ss matolje
• 1-2 sjalottløk, hakket
• 2 hvitløksfedd, hakket
• 8-10 skrelte jordskokk (ca. 150 gram)
• 2½ dl helmelk
• 2½ dl fløte
• 2½ dl vann
• ½ terning grønnsaksbuljong
• 1-2 ss lys eddik
• Pepper og salt

Slik gjør du: 

Surr løken blank i oljen. Ha i melk, fløte, vann og buljong. Mens suppen koker opp, skreller du jordskokkene og deler dem opp i noen lunde like store biter. Ha disse i gryten og la den småkoke til jordskokkene er møre. Kjør suppen glatt med blender eller stavmikser. Smak til med eddik, pepper og salt.

Server suppen med et dryss av timian og gjerne et par søte bjørkeblader. Litt olje på toppen blir lekkert. Smaker godt med brød eller flatbrød til.

Kilder:

• Jordskokk.no 
• Jordskokk. (2015, 31. desember). I Store norske leksikon. Hentet 9. mai 2017 fra https://snl.no/jordskokk.
• Ramnani P, et al. Prebiotic effect of fruit and vegetable shots containing Jerusalem artichoke inulin: a human intervention study. British Journal of Nutrition (2010), 104, 233–240. doi:10.1017/S000711451000036X
• Granberg I. Kjøkkenhagen. Cappelen, 1976. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012806011
• Seddon G. Hageselskapets store bok om grønnsaker frukt og bær. Gyldendal, 1976.http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020548023
• Wickers D. By-bondens håndbok. Det Norske hageselskap : i samarbeid med Aschehoug, 1979. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062805089

Humler bestøver kålen. Foto: Lise von Krogh ©

Økologisk frøproduksjon krever kunnskap, tålmodighet og en liten porsjon idealisme.

Frøavl høres kanskje enkelt ut. Du kan jo bare la grønnsaken gå i blomst og deretter høste frøene, eller?

I fjor ble jeg så begeistret over den feilslåtte brokkolien min som slo ut i full blomst og biene som fikk fulle hyre med å sanke pollen fra dem. Disse frøene må jeg jo ta vare på tenkte jeg. Men rakk jeg ikke å ta vare på frøene likevel og det var kanskje like greit. Dette var nemlig et kroneksempel på grønnsaker jeg ikke ville ha igjen neste år.

I stedet ble det til at jeg har bestilt frø på solhatt.no nok en gang. Lett vint og greit, og utrolig rask levering. Det lønner seg å være lat skjønner jeg nå.

Frøproduksjon er ikke for hvem som helst

Frøproduksjon til salg krever kunnskap. Denne kunnskapen har firmaet Solhatt økologisk hagebruk AS. Firmaet drives av hollenderne og økogartnerne Jasper Kroon og Tom Boersma tillegg til nyansatte Loes van Alphen (som også er fra Nederland).  Solhatt er faktisk de eneste som driver profesjonelt med økologisk frøavl av grønnsaker i Norge.

Du må nemlig høste frø fra de beste plantene, ikke de som som går først i blomst, men sist i blomst. Grunnen til dette er at tar du frø fra den som går først i blomst, dvs. i stokk, så får du også grønnsaker som går raskt i blomst neste år og dermed mindre spiselig utbytte.

Frøene må også høstes fra en plante som tåler klimaet vårt godt, er konkurransedyktig mot ugress, lar seg reprodusere, gir god og jevn avling, har gode lagringsegenskaper og selvsagt som smaker godt og gjerne er mest mulig næringsrik, forklarer frøekspertene i Solhatt.

Alle disse faktorene tas hensyn til når Solhatt avler frø. Det er viktig å ta vare på de gode genetiske egenskapene til plantene.

Lite areal gir mye frø

Frøproduksjon krever ikke store arealet sammenlignet med grønnsaksproduksjon. En plante kan gi mange tusen frø. Det som er viktig er at plantene som det avles på er gode. 40-50 m² grønnkål kan gi mellom to og fem kilo frø. Det rekker til et par salgsesonger hos Solhatt.

Solhatt selger økologiske frø som er fremstill i økologiske omgivelser og dermed tilpasset økologisk dyrkning.

Mangfold er verdsatt

Solhatt selger først og fremst til hobbygartnere, andelslandbruk og småskala grønnsaksprodusenter. Noen av disse dyrker grønnsaker som selges til Maaemo, Kontrast og andre restauranter.

Frøkundene verdsetter at grønnsakene kan se litt forskjellig ut, f.eks. har ulik farge og størrelse. Solhatt skiller ikke på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker, de tilbyr de samme frøene av like god kvalitet enten du dyrker på balkong eller er profesjonell.

Fordi Solhatt ikke lager hybridsorter eller bruker monokulturer, så vil det genetiske mangfoldet bli større. Dette skyldes at plantene har åpen pollinering vha. vind og insekter.

Nødvendig import og norsk plantearv

Firmaet importerer både frø fra tyske Bingenheimer Saatgut og fremstiller egne frø, fra norske grønnsaker som bør tas vare på eller som lar seg dyrke til frøproduksjon her til lands. Det kan være forskjellige norske sukkerter-, bønner-, kålrot- og hodekålsorter, forklarer Jasper, og legger til at det er er ikke så veldig mange norske sorter igjen.

Ikke alle frø kan vi fremstille i Norge, men vi prøver stadig å utvide med egenproduserte frø, forklarer Tom Boersma. Mange grønnsaker er toåring, det vil si at de danner blomst først andre året. Her i Norge betyr det at vi må dyrke dem på vanlig måte første året, høste og lagre grønnsakene gjennom vinteren, for så å plante dem ut igjen på våren før frøene kan høstes. Mens lengre sør i Europa kan de bare la grønnsakene stå uten gjennom vinteren.

I dag importerer Solhatt 85 % av frøene de tilbyr, resten produseres i Norge. Solhatt finner blant annet norsk og nordisk materiale i genbanken.

Jasper og Tom forklarer at det er viktig at de norske frøene ikke bare ligger på frys i årevis, de må også brukes. Årsaken til dette er at spireevnen avtar med tiden, også mens den er fryst ned. Det tar noen sesonger før planten henter seg inn igjen.

Samtidig forandrer miljøet seg hele tiden og skal frøet ivareta sin produksjon så må det få lovt til å vokse og formere seg i takt med omgivelsene. Får naturen et for langt “forsprang”, kan det bli vanskelig å ta opp igjen frøproduksjon av gamle norske sorter.

Miljøet setter visse begrensinger, men det handler også om økonomisk lønnsomhet. En del vekster må vi dyrke i drivhus her i Norge. Noen vekster lønner det rett og slett ikke å produsere frø fra, det er mye rimeligere å drive frøproduksjon av sorter som kan stå på friland i Italia, sier Jasper Kroon. Vi prøver hvert år noe nytt og må også finne ut om kunden er villig til å betale mer for norskproduserte frø. Det handler også om geografisk avstand, da visse sorter krysser med hverandre og kan derfor ikke stå for nære. Dette er typisk for noen kålsorter, derfor må vi spre dyrkningen utover. Det setter også visse begrensinger for hvor mange sorter vi kan produsere her.

Akkurat nå vokser et par sorter løk på friland hos Solhatt. Dette er løk som ikke lenger er i produksjon i Norge. Nå skal disse vokse til vanlig løk, høstes, lagres og plantes i drivhuset neste år hvor høstingen av frø vil finne sted. Den ene sorten, Laskala, har blant annet god lagringsevne på grunn av skallet, mens Lafort vokser fort.

Formell godkjennelse og anerkjennelse

Det er ikke bare å fremstille frø og så selge dem. Frøene må disse stå på en sortliste til Mattilsynet eller i EU. Dette er en form for registrering for så sikrer at sorten er godt beskrevet og at du får det produktet du har bestilt.

På friland dyrker Solhatt også sukkererter, blant annet Engelsk Sabel som ble godkjent som bevaringsverdig sort i 2016.

Tidlig grønn sabel er en annen kulturarvsort som Solhatt fikk registrert som tradisjonssort i 2014 og som Mattilsynet mener er viktig å ta vare på, forteller Jasper Kroon. Det betyr at vi kan merke ertene våre med «Plantearven».

Plantearven-konseptet forvaltes av Norsk genressurssenter og omfatter planter som ble brukt tidligere, men som ikke lenger er i vanlig bruk. Norsk genressurssenter arbeider for å kartlegge, bevare og bruke plantegenetiske ressurser i Norge.

Et drivhus i vill vekst

I drivhuset dyrker Solhatt.no grønnsakplanter som skal gi frø. For en som ikke selv driver med frøproduksjon, så ser drivhuset ut som en grønnsakshage “gone bad”.

Til venstre vokser lange stilker av gulrøtter med en grønn, bustete blomst på toppen. Lilla stilker med knall gule blomster som skal gi rødkålfrø. Blomstrende nepe på en mannshøye. På høyre siden ser vi gulbete blomster og lengre bak rader med tomater og salat.

Det er vanskelig å få tak i frø av gulbete, forteller Jasper. Frøene som importeres fra USA og Europa har vist seg å ha dårlig spireevne. Derfor prøver vi nå å dyrke den selv i drivhuset.

Forskjeller på gulrotfrø og fødselshjelp til kålhoder

Frøpakker med flerfargede gulrøtter har blitt svært populært i de seneste årene.

Alt som har farge vil kundene gjerne ha, sier Jasper. De fleste ikke-økologiske frøposer du får kjøpt er fra hybridgulrøtter. Lang tilbake i tid, var ikke gulroten oransje, men lilla. Nå er det lilla nesten borte. Det som er fordelen med hybridavl er at du kan kartlegge hvilke gener som gir den lilla fargen og styre krysningsarbeidet. Frøene vi selger på solhatt er derimot ikke fra hybridplanter, men fra åpenpollinerte sorter.

I bedet i drivhuset vokser for øyeblikket lilla gulrøtter med oransje marg. Stilken på gulrøttene er rundt 60 cm høy og har en bustete blomst på toppen som Solhatt skal hente ut frø av til lilla gulrøtter. Deretter blander de frø fra denne med gulrotfrø som gir andre farger slik at forbrukeren får flerfargede gulrøtter i sitt eget bed.

I drivhuset vokser også rødkål.

Utfordringen for kålhoder er selve hodet, forklarer Japser. Fordi vi har avlet frem kål med faste hoder, får blomsten i midten problemer å komme seg ut. For å hjelpe dem, så snitter vi i kålhodet slik at blomsten lettere kommer seg ut.

Humlehjelp

Pollineringen gjøres av humler som bor i drivhuset og ville insekter som kommer inn døren. Humlene har Jasper kjøpt inn for å være sikker på pollineringen og frøproduksjonen blir god.

Mange av humlene er for tiden opptatt med den blomstrende nepen i drivhuset. Langs stilkene har det allerede begynt å danne seg frøbelger. Jasper viser meg forskjellen på vellykket og mislykket pollinering. Blomster som ikke har blitt pollinert visner og etterlater seg en tynn stilk, mens ved vellykket pollinering så blir stilken større, tykk og klumpete. Klumpene er frøene inni belgen.

Slik oppbevarer du dine egne frø

Oppbevar frøene tørt, mørkt og kjøling. Tørt er det aller viktigste, f.eks. under sengen på soverommet, tipser Jasper. På frøpakken står det en holdbarhetsdato som er omlag to sesonger. Men frø er litt som egg. De er holdbare godt ut over denne merkepliktige datoen.

For pastinakk er det smart med ferske frø hvert år, mens kålfrø holder seg i 10 til 15 år uten problemer, forklarer Tom. Er du usikker på om frøene dine er spiredyktige, så kan du faktisk testspire dem selv før du setter i gang med oppal og planting.

Tom fraråder å oppbevare frøene i kjøleskap fordi det kan være for fuktig der, mens i frysen kan opptining blir en utfordring for frøet.

Hvorfor kjøpe øk0logiske frø?

Det brukes den del sprøytemidler i frøproduksjon for å holde soppsykdommer i sjakk og forhindre insektangrep.

Vi bruker kun frøsorter som er utviklet under økologiske forhold. Da kan du være sikker på at vekstene også tåler økologiske forhold, f.eks. lavere næringstilgang og fravær av sprøytemidler.

Du kjøper kanskje frø for å forsikre deg om at det ikke kommer sprøytemidler i din egen kjøkkenhage.

Men ved å kjøpe økologiske frø sørger du også for at ikke brukes sprøytemidler andre steder også, forklarer Jasper Kroon.

Jeg på min side kommer til å fortsette med å ligge på latsiden og kjøpe frø. Jeg ønsker en mest mulig problemfri grønnsakshage og frø som gir god avkastning. Derfor overlater jeg frøproduksjonen til frøekspertene!

Chips trippel av grønnkål, totenflak og reddiker. Foto: lise von Krogh ©

Når Toten byr på det beste de har, så står grønnsakene i sentrum.

Her i sommer ble jeg invitert til en hyggelig matkveld med god lokalmat i sentrum på restauranten Viken II ved Mjøsa. Fra Vaaghals i Oslo kom verdensmester i kokkekunst, Christer Rødseth, sammen med sin kollega Mikkel Husom og tilberedte maten til gjestene og underholdte fra scenen. De lokale bøndene i Mat fra Toten SA sto for de beste råvarene. Det ble en smakfull kveld!

Jeg har over en tid blitt kjent med Toten gjennom grønnsaksbøndene Per Odd Gjestvang og Petter Gjestvang på Vang Gård og blir stadig imponert over den store og varierte avlingen deres.

Toten er virkelig et fruktbart område for grønnsaksdyrking på grunn av den fantastisk, næringsrike jorden langs Mjøsa. Dessuten er Mjøsa en viktig og god vannkilde, fortalte Thor Johannes Rogneby som er styreleder i Mat fra Toten SA. Denne kvelden på Viken II i Evjua Strandpark avspeilet virkelig fruktbarheten til Mjøsgårdene.

Som ernæringsbiolog liker jeg at grønnsaker får større plass i kostholdet vårt. Og det trenger ikke bare være kokte gulrøtter og råkost. Gode, ferske og næringsrike grønnsaker som tilberedes riktig kan få hovedrollen i måltidet. Derfor var det virkelig kjekt å se at det var nettopp det Rødseth og Husom gjorde – nemlig å sette grønnsakene i sentrum for kvelden.

Grønn forrett a la Vaaghals

Vaaghals har de alltid en grønnsaksrett på menyen. Inspirert av egen restaurant disket Rødseth og Husom opp men den deiligste forrett av helbakt blomkål, bakt og grillet nykål servert med jordskokkchips og Hollandaise-saus med estragon. Den var en full suksess på vårt bord og er en rett jeg har lyst å prøve å lage selv. Råvarene har jeg jo i åkeren.

Rødseth demonstrerte hvordan han lagde en god Hollandaise-saus. «Pisk den så lenge du tror og litt til», var Rødseths beste råd for en god saus. Da blir den lufting og fin og du kan spe i godvarmt smør i en tynn stråle. Bare tull å bruke klarnet smør, sa han, fordi melkeproteinene i smøret stabiliserer sausen.

Grønn buffet

Hovedretten besto av en grønn buffet. Med deilig grillet hjertesalat. Christer beregner et halvt hjerte per person. Grønnkålchipsen tilberedt i steinovn og servert med Totenchips og skiver av reddiker. Neper, brokkoli også med totenflak ved siden av bakt gulrot. Enda mer bakt blomkål. Samt deilig hjort og svinebog av utegris. Litt kjøtt ble det jo denne kvelden, men jeg tror gjestene spiste langt mer grønnsaker enn kjøtt den kvelden. Det ble rett og slett en sunn og god middag.

Minioppskrift på trippelsalat:

Bland sammen grønnkålchips, tynne skiver av reddiker og potetchips og server den til middagen.

Nydelig utegris

Svinebogen som ble servert denne kvelden er kanskje noe av det beste jeg har smakt. Denne lokale grisen har virkelig hatt det godt hos Lie gård. Det forteller kjøttet alt om. Grisen har levd ute i naturen så og si hele livet sitt hvor den spiser det den vil på beite og får kun norske råvarer, kunne Anners Lie fortelle. Dessuten har den fått kokte poteter, rødbeter, Totenegg og deilige epler på høsten.

Mildt, aromatisk og mørt. En sjelden nytelse som ikke kan sammenlignes med svinenakken du får i butikken. Sjekk ut Toten Utegris!

Herlig øl

Noe av det jeg vil huske fra denne kvelden er Mikkel Husoms øl. Et øl han laget hjemme «på hybelen» i Oslo. Et nydelig hveteøl i tysk til med løpestikke. Jeg elsker både hveteøl og løpestikke. Løpestikke virker som en smaksforsterker uten at ølet smaker direkte løpestikke, kunne Husom fortelle. Komboen her var helt fantastisk. Takk Mikkel!

Mjøsgårdene

Denne kvelden var i regi av Sommer på Mjøsgårdene. Selv om sommerferien er over for de fleste, så er det fremdeles verdt  ta turen til Toten. Mjøsgårdene har fremdeles åpent. Restauranten Viken II i Evjua  ble startet av Ola Reinsby drives i dag av sønnene Mats og Kjetil Reinsby.

Takk for invitasjonen og inspirasjonen!

Grønnkålsmoothie. Foto: Lise von Krogh.

Denne smoothien er bokstavelig talt proppfull av næringsstoffer.

Å bruke grønnkål i smoothie er både godt og sunt!Utover høsten blir grønnkålen bare bedre og bedre nå.

Jeg har masse grønnkål i åkeren nå, den kan brukes til mer enn suppe. Faktisk er den super i smoothie og bidrar med mange sunne næringsstoffer. Denne smoothien lagde jeg av grønnkålblader, banan, avokado og eplejuice. Den smakte utrolig godt – frisk og søt. Konsistensen var glass og deilig.

Dersom du drikker hele porsjonen selv, får du i deg like mange kalorier som en vanlig middag. Men i denne smoothien er det verken tilsatt salt eller sukker. Kun fire ingredienser og den er full av næringsstoffer. Banan, avokado og eplemost bidrar med energigivende næringsstoffer og grønnkålen er den viktigste kilden til fiber, vitaminer og mineraler.

Drikker du hele porsjonen selv så får du nesten dekket hele dagsbehovet for fiber og dagbehovet for svært mange vitaminer og mineraler dekkes også. Faktisk er de flere vitaminer og mineraler over  100 % av det daglige referanseinntaket for voksne. De eneste næringsstoffene du ikke finner her er vitamin D og vitamin B12. Det er fordi denne smoothien er 100 % vegetarisk, dvs. vegan. Det er heller ikke transfett og kolesterol i den.

Næringsinnholdet i hele smoothien (hvis du drikker opp alt selv) ble følgende:

Oppskrift: Grønnkålsmoothie

Du trenger følgende:

• 3 store grønnkålblader, stilken fjernet
• 1 banan
• 1 avokado
• 2,5 dl eplemost

Slik gjør du:

Kjør alt i en blender til smoothien er glatt og uten klumper.

Smaker ekstra godt avkjølet.

Foto: Lise von Krogh ©

Å bli kjent med en ny, næringsrik matvare er både gøy og lærerikt. 

Bladbete eller mangold som den også kalles er en grønnsak jeg forbinder med fargesprakende bilder fra en grønnsaksdisk eller et marked i utlandet. Der ligger bladbeten i bunter på rekke og rad og lyser opp med sine regnbuefarger. Jeg husker jeg så den i grønnsaksdisken da jeg var på Whole Foods marked i Oregon for mange år tilbake. Jeg så på den – og gikk forbi. Jeg visste nemlig ikke hvordan jeg skulle bruke den.

Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no

I våre såkalte storbyer så får du sikkert kjøpt den, men ikke her på bygda hos meg. Så derfor bestilte jeg i år økologiske småplanter av bladbete fra de Haes Gartneri som jeg plantet i begynnelsen av juni. Nå er plantene store og flotte og jeg plukker daglig noen blader til maten – og da må jeg bli kjent med den.

Møt bladbeten!

Jeg har prøvd å dyrke spinat flere ganger uten å lykkes. Bladbete derimot er en sikker vinner her i Skrukkelia. Det fine er at jeg kan hele tiden høste av den. Jeg plukker bra av de ytterste bladene og så fortsetter den å vokse. Hvor lenge den vil holde på slik utover høste vil derimot vise seg. Akkurat nå stortrives den og ingen skadedyr ser ut til å interessere seg for den nevneverdig.

Selve bladene på bladbeten kan du bruke i stedet for spinat både kokt og rå, for eksempel i en salat, mens den kraftige stengelen kan du bruke i stedet for stilkselleri. Bladbete er nærmest to grønnsaker i ett. I en hver rett hvor det skal brukes bladgrønnsaker, så kan du bruke bladbete. Den er god strimlet og rå i en salat, den er veldig godt egnet sautert i en god olje eller smør, i omelett eller frittata, i supper, i couscous og risotto, wok og gryter. Når du skal bruke hele grønnsaken, kan du sautere stilken et par minutter før du har i bladene.

Bladbete er virkelig en næringsrik grønnsak. Den er en kilde til mineralene kalium, magnesium, kobber og mangan, men ikke minst så er den svært rik på vitamin K og en god kilde til vitamin C og A fra betakaroten. Sammenligner vi bladbete med spinat, så kommer de ganske jevnt ut bortsett fra at spinat er en mye bedre kilde til folat og bladbete har dobbelt så mye vitamin K. Med sine sterke farger er den også en god antioksidantkilde og desto mørkere og med rød den er, desto høyere antioksidantnivå har den – både i bladene og stilken. Først og fremst er det bladene som har høyest antioksidantinnhold.

Oksalsyrenivået er noe lavere enn spinat og rabarbra, men den er likevel en oksalsyrerik grønnsak. Det er bladene som inneholder mest oksalsyre. Når bladbete stekes (sauteres), reduseres innholdet med ca. 37 %. Om den kokes i vann før den stekes, så vil nivået reduseres med 44 %. Lar du den ligge i bløt en halvtime før koking og deretter steking så vil nivået totalt reduseres med 52 %.

Vanligvis er ikke oksalsyre et problem med mindre du spiser mye oksalsyrerik mat. Oksalsyre kan binde kalsium og jern til et uløselig salt som gjør at verken oksalsyren eller mineralene tas opp av kroppen. Hos noen mennesker kan inntak av oksalsyre føre til dannelse av nyrestein. Oksalsyre er giftig i store mengder, men matvarer med mye oksalsyre inntas sjelden i slike mengder at det har noen praktisk betydning for verken giftvirkning eller kalsiumtilførselen.

For øvrig er oksalsyre vanlig i mat. Selleri, sjokolade, grønnkål, persille, blåbær, grønn paprika, rips, squash og søtpotet i tillegg til spinat, rabarbra og bladbete gir mye oksalsyre pr. porsjon.

En grønnsak som som regel flere sider når det kommer til sunnhet og bruksområde. Jeg gleder meg over denne spennende og næringsrike råvaren i åkeren min. Den skal brukes for det den er verdt og jeg kommer også til å forvelle den slik at jeg har den i frysen!

Månedens utfordring

Bete er også månedens utfordring blant flere matbloggere i september. Sjekk ut Green Bonanza Rødbeteburger med dill på toppen, Et kjøkken i Istanbul Krydrede rødbeter og kikerter med harissayoghurt, Idéfull Rødmende Betefruer, Mias mat ovnsbakt rødbethummus, My Nordic Kitchen Beet & Berry Bowl, Kvardagsmat Kvit pizza med beter, Entusiastisk mat sin pizza med beter og chèvre, Kjøkkenmagi Rødbetemuffins, Maj-Britt & Spiselandslaget Fløyelsmyk rødbetsuppe med kjøttboller, karve og dill, Siv baker og steike Rødbetsalat med ostekrem og rugsmuler, Mat på bordet Ovnsbakte betechips, Basilico Rødbetesuppe med vodka og rømme, Alt godt Andebryst med betechips og plommesaus, Greta G Coleslaw med rødbeter, Matmagi Rødbete-salat med mangold og gresskarkjernolje, Enestående mat Terte med rødbete og søtpotet, the Norwegian Hausfrau Beetroot & Cheese filling for Pasta, Sunnere Alternativ Brownies med rødbeter og dadler, Godt og sunt Sjokoladekake med karameliserte Rødbeter, Alt godt Lun høstsalat med beter og kyllinghjerter og Aichas mat Oksekjøtt og rødbet tagine

Kilder:

• Matvaretabellen 2015. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo.
• Oksalsyre. (2015, 24. mai). I Store norske leksikon. Hentet 25. juli 2016 fra https://snl.no/oksalsyre.
• Omoloja A. Oxalate content of foods. The Children’s Medical Center.
• Pyo YH, Lee TC, Logendra L, Rosen RT. Antioxidant activity and phenolic compounds of Swiss chard (Beta vulgaris subspecies cycla) extracts. Food Chemistry 2004;85(1):19-26.
• Simpson TS, Savage GP, Sherlock R, Vanhanen LP. Oxalate content of silver beet leaves (Beta vulgaris var. cicla) at different stages of maturation and the effect of cooking with different milk sources. J Agric Food Chem. 2009 Nov 25;57(22):10804-8. doi: 10.1021/jf902124w.
• Waters A. The Art of Simple Food II: Recipes, Flavor, and Inspiration from the New Kitchen Garden. A.  Clarkson Potter 2013; 1. utg.

Oppskrift: Marinert økologisk bladbete på smørstekt torsk

Hvis du ikke har bladbete, så kan du bruke spinat og grønnkål til denne retten også. Oppskriften er tilpasset fra The Art of Simple Food av Alice Waters.

Du trenger følgende til 1 porsjon:

• 4-6 blader økologisk bladbete
• 1 ss olivenolje til steking
• 1/2-1 skivet hvitløk
• 1 båt sitron
• Litt chiliflak
• En klype salt
• 1 ss god oljeolje med mye smak
• 1 filet, torsk eller skrei
• Rørossmør til steking

Slik gjør du: 

Vask bladbeten godt. Skjær stilken av den og kutt bladene i store biter. Skyll dem godt, men ikke rist av alt vannet.

Varm opp olivenoljen i en liten stekepanne. La bladbeten steke i ca. 5 minutter på middels varme. Rør om ofte. Ikke la den tørke ut under steking, ha heller i ørlite vann hvis den blir for tørr.

Ta den stekte bladbeten av stekepannen og legg den til avkjøling på en fjøl. Klem lett av overflødig væske.

I en skål blander du stekt bladbete, hvitløk, chiliflak, salt og olivenolje. Klem over sitron til slutt.

Stek fisken på begge sider i brunet smør. Den skal få en fin stekeskorpe.

Legg fisken på en tallerken. Dander bladbeten på toppen, husk å få med all væske i skålen. Har du litt smør igjen på stekepannen, så kan du helle dette forsiktig rundt fisken.

Server med en sitronbåt. Andre ingredienser er i grunnen overflødige, men nykokte poteter vil sikkert passe fint om du vil ha mer tilbehør. 

Godsaker fra kjøkkenhagen blir til deilig gryte på primusen når vi pusser opp. Se video!

Vi pusser opp stuen og kjøkkenet og har laget oss et eget campkjøkken på verandaen. Du kommer langt med en induksjonsplate og en primus når du skal lage god mat. Selv om jeg drømmer om mitt nye kjøkken som skal ha en fancy komfyr, så er den enkle matlagingen også sjarmerende. Alt i ett-gryter er helt supre å lage og du kan lage middag for et par dager om gangen. Se selv:

Matlaging uten kjøleskap

Det sjarmerende feltkjøkkenet har likevel flere mangler. Det har verken stekeovn, oppvaskmaskin eller kjøleskap. Vi har fire store plastkasser med lokk hvor vi har sortert maten i. En til brød, mel og kornvarer, en til krydder (jeg har mye) og tørrvarer, en til sauser og hermetikk og den siste hvor vi har ferskmaten.

Ferskmatkassen er det litt viktig å passe på. Siden utendørstemperaturen svinger fra minusgrader om natten til flere plussgrader om dagen, så kan vi ikke ha det store utvalget etter som holdbarheten er kortere. Vi har færre pålegg, melkekartonger og middagsmat. Middagsmat som kjøpes inn må spises opp i løpet av 1-3 dager eller legges i frysen. Spesielt merker jeg at melken blir fortere sur, men jeg har også lagt merke til at melk som såvidt begynner å bli sur, smaker like godt i kaffen. Når melken eller fløten blir sur så går den i vaffelrøre som kan stå seg i et par dager. Sur melk i vaffelrøre blir enda bedre enn søt melk.

Jeg lar det også gå litt sport i å bruke av ingredienser jeg allerede har i stedet for å kjøpe mer inn. Som en forlengelse av kjøkkenet og som gjør det lettere å overleve uten kjøleskap er kjøkkenhagen.

Matforåd i kjøkkenhagen

I mangel på kjøleskap så er det virkelig fint å ha en kjøkkenhage. Det holder nemlig maten seg fersk lenge! Her henter vi gulrøtter, løk, kål og bladkål, sellerirot og stilkselleri, bladbete, poteter, rødbeter, purre og krydderurter når vi trenger det. Frem til nylig kunne vi også hente oss squash og salat, men nå har frostnettene tatt knekken på squashen og det er tomt for salat.

Det er veldig hyggelig å kunne hente seg litt mat til gryten i åkeren. Junior har også hatt med seg squash på SFO som de lagde squashmuffins av.

Nå i oktober kommer frostnettene på rad og rekke og mat som ikke tåler frost må tas inn. Jeg har tatt inn gresskar og halvparten av potetene. Resten av potetene ligger under halm og er beskyttet mot den første frosten. Gresskar blir ødelagt av frost og frosten gjør poteten for søt. I dag skal jeg også ta inn løken til tørking.  Jordskokken blomstrer nå, og snart er også den klar for innhøsting.

Tett på maten!

Oppussingen pågår nok noen uker til og matlagingen skjer i stadig friskere temperatur. Forhåpentligvis flytter vi kjøkkenet innendørs før snøen legger seg. For meg er dette en veldig fin periode. Jeg blir mer økonomisk når jeg kjøper inn, oppbevarer og lager mat. Jeg må også lukte, smake og se på maten om den er spiselig ettersom holdbarhetsdatoen er laget for oppbevaring i kjøleskap som jeg ikke har. Til tross for at jeg ikke har kjøleskap, så kaster jeg mindre mat nå.

Kanskje vi alle burde hatt et campkjøkken i en periode for å kvitte oss med overflodsvaner? Jeg har i allefall hatt godt av det.

Oppskrift: Alt i ett-innhøstingsgryte

I denne gryten har jeg brukt grytekjøtt av skotsk høylandsfe, men du kan også bruke hvitt kjøtt, lam, vanlig storfe eller kikerter i denne gryten.

Ingredienser til én stor gryte:

• 1-1,5 kg assorterte grønnsaker av løk, pastinakk, gulrot og poteter
• 2 ss rapsolje
• 450 gram storfekjøtt (eller kikerter)
• 1 boks passata (finknuste tomater)
• 1 lite beger fløte
• ca. 2 dl vann
• 2 ss eddik
• 1 ss spisskummen
• 1 ss paprika
• 1 ss gurkemeie
• 1 ts kajennepepper
• 1/4 hodekål
• 1 kvast persille
• Litt pepper og salt

Slik gjør du: 

Surr løken myk i olje. Ha i biter av storekjøtt og brun det på medium varme. Ha i biter av alle grønnsakene unntatt hodekål. Tilsett passata, fløte, vann og krydder (ikke salt).

Kok under lokk til grønnsakene er nesten møre. Legg kålen på toppen og la den dampe med til grønn- sakene er helt møre. Smak til med salt og pepper. Serveres med et dryss av persille.

Vel bekomme!

Pastinakksuppe. Foto: Lise von Krogh.

Suppe av pastinakk med garnityr av valnøtter, olivenolje og salvie. Full av smak og næringsstoffer!

Kjenner du pastinakken?

Pastinakk blir ofte solgt i små pakker i butikken med en eller to røtter. Hvorfor det? Kanskje fordi vi forbrukere bare bruker litt pastinakk i maten sammen med andre ingredienser – eller fordi vi ikke helt vet hvordan vi bruker den?

I år fikk jeg virkelig til pastinakk i åkeren. Så nå har jeg deilig pastinakk lagret på låven. Det skal det bli god mat av.

Pastinakk kan brukes som hovedingrediens også – og det fortjener denne deilige grønnsaken. Snubler du over pastinakk i løsvekt er det bare å raske den med seg. Den kan stekes i stekepanne og bakes i ovnen og passer til de fleste hovedretter. Her er noen retter jeg har brukt pastinakk i:

• Kje fra kjentfolk – eirgrytestekt kjelår med rørte tranebær og grønnsaker
• Ren nytelse [Dagen derpå] – Ovnsbakt høyrygg med rotfrukter og hvitløk
• Spis grønn fisk – Kamskjell med sitron og pastinakk

Søt og sunn rot

Pastinakk var en vanlig rotgrønnsak og en viktig stivelseskilde i Europa før poteten kom. I dag har poteten overtatt rollen som den viktigste stivelsesholdige ingrediensen på middagstallerkenen.

Pastinakk er en rotgrønnsak. Sammenligner vi den med potet, søtpotet og gulrot så ser vi at den utmerker seg på visse næringsstoffer. Det totale karbohydratinnholdet er på linje med vanlig potet og søtpotet, men andel sukker er høyere og derfor har roten en naturlig søtsmak. Før i tiden brukte man faktisk pastinakk til å lage sirup.

Den er en utmerket fiberkilder og inneholder mer fiber enn potet, søtpotet og gulrot. Innholdet av B-vitaminer er også høyre og innholdet av folat er 5-7 ganger høyere enn i de andre røttene. Den bleke fargen avslører at den ikke inneholder de samme antioksidantene som søtpotet og gulrot, derimot viser analyser at den inneholder andre gunstige antioksidanter.

I år har jeg kjøpt inn pastinakkfrø og krysser fingrene for at jeg klarer å dyrke frem denne deilige roten!

Oppskrift: Kremet pastinakksuppe med valnøtt-, olivenolje- og salviegarnityr

Oppskriften er inspirert av Alice Wates oppskrift i boken The Art of Simple Food II.

Du trenger følgende:

•  2 gode spiseskjeer økologisk smør
• 1 rødløk
• Det hvite av 1 purre, skivet
• 1 salviestilk
• 4 skrellede pastinakker, kutter i biter
• 8 dl kylling- eller grønnsakskraft
• 100 gram valnøtter
• 2 ss olivenolje
• 15 salvieblader
• 2 små hvitløksfedd
• 2 ss creme fraîche
• litt sitronjuice
• Flaksalt og nykvernet pepper

Slik gjør du: 

Varm opp smøret i en gryte. Stek løken myk og blank, men du rører i ca. 10 minutter. Ha i purre og salviestilken. La det surre videre i 5 minutter. Hell i kraft og la suppen koke til pastinakken er mør. Det tar omlag et kvarter. Mens suppen koker …

Rist valnøtter på en tørr stekepanne. La dem brune seg uten at de blir svartsvidde. Ha dem over på en tallerken og gni dem mellom hendene slik at du får av noe av den bitre hinnen.

Varm opp olivenolje i en smørsmelter på medium varme. Ha salviebladene og la dem surre litt i oljen i noen minutter. Knus valnøttene mellom fingrene og bland dem inn i salvieoljen. Smak til med salt og pepper

Knus hvitløken i en morter til den får purékonsistens. Ha i valnøtter med salvieolje og bland godt. Ha i litt ekstra olivenolje.

Når suppen er ferdigkokt, kjører du den til en krem med en stavmikser eller blender. Ha i creme fraîche og bland godt. Er suppen altfor tykk (den skal være litt tykk) ha i litt kokende vann. Smak til med sitronjuice, salt og pepper.

Server suppen med garnityr. Det smaker også veldig godt med valnøttbrød til.

Energisnack laget med gode råvarer, men er de sunnere enn sjokolade?

Hjemmelaget snacks og godteri smaker godt og mange vil gjerne ha det til at det også er sunnere enn det du får i butikken. Dette stemmer noen ganger, men ikke alltid.

På nyåret ble jeg intervjuet av Coop-magasinet om hvor sunt det er med nøtter og tørket frukt. Begge deler er energirike og næringstette råvarer som kan øke inntaket av kostfiber, vitaminer og mineraler. Men spiser du for mye, så kan du fort få i deg litt mer  energi enn hva du trenger. Men dette er mat som er supert å spise når du trenger litt ekstra energi.

I samme intervju var Julie Balas’ fristende Energikuler med dadler, fiken og nøtter. Inspirert av oppskriften hennes, lagde jeg min egen variant i dag. Siden jeg ikke hadde kokos, så rullet jeg dem i kakao.

Dette er nærmest for konfekt å regne. Myke og fulle av smak, men hvordan er egentlig næringsinnholdet?

Farlig gode – nesten som sjokolade, men er de sunne?

Disse nøttekulene kan fint tilfredsstille sjokoladehungeren, derfor sammenlignet jeg dem med mørk sjokolade (70 % kakao) som mange regner som sunt og med snickers som er en sjokolade med nøtter.

Nøttekuler er vinneren!

Det er for så vidt ikke enorme forskjeller i næringsinnhold mellom nøttekulene mine og sjokoladene, men noen næringsstoffer utmerker seg. Nøttekuler og sjokolade er svært energitett, men nøttekulene inneholder minst energi. Likevel skal det ikke mye til før du har fått et kaloriinntak tilsvarende ett måltid. Du trenger bare spise 3-4 stykker:

1 nøttekule (25 g) gir ca. 100 kcal.

Nøttekulene har mindre fett og mettet fett, samt høyere innhold av flerumettet fett. Kostfiberinnholdet er mer enn dobbelt så høyt. Proteininnholdet er ganske likt (og lavt), men de er ikke sunnere når det kommer til sukker og karbohydrater.

Jeg hadde faktisk trodd at nøttekulene skulle ha høyere innhold av en rekke vitaminer og mineraler, men det var kun noen næringsstoffer som de kan skryte av. Nøttekuler inneholder like mye vitamin E som snicker, men har det beste innholdet av kalium og kobber. Øvrige vitaminer og mineraler er ikke så høyt.

Jeg har ikke innholdet av antioksidanter, men her tipper jeg den mørke sjokoladen kommer best ut.

Altså …

Forskjellene i energi, kostfibrer og fett er likevel en god grunn til å lage nøttekuler flere ganger fremfor å kjøpe sjokolade og snacks. Og med det påstå at dette er et passe sunt energipåfyll – om du ikke sitter på rumpa hele dagen vel og merke.

I morgen skal jeg ta meg en skitur, med nøttekuler i sekken (om de varer så lenge da).

Oppskrift: Daddel- og nøttekuler med kakao

Du trenger følgende:

• 50 g hasselnøtter
• 50 g mandler
• 50 g valnøtter
• 300 g myke dadler
• 2 ss smør
• 1 ts kanel
• 1/2 ts havsalt
• 3 ss kakaopulver
• 1 ss honning
• kakao til å rulle i

Slik gjør du:

Ha nøttene i en blender og knus dem i en blender til du får en grovtmalt nøttemasse. Ha nøttemassen i en bakebolle.

Fjern steinen i dadlene. Ha dadlene i blenderen og kjør dem til de blir finmalte. Ha i resten av ingrediensene, utenom nøttene, og bland godt. Bland daddelmiksen med nøttene – enten med blender eller med en sleiv.

Rull sammen små nøtteboller som du ruller i kakao.

Smaker best når de har fått stått i kjøleskapet en stund.

Ikke kast overmodne bananer, selv bananer med svart skall kan bli til deilig mat.

Modne bananer er fullt ut spiselige. Personlig liker jeg helst gule bananer med grønnskjær. Men i kaker kan de godt være godt modne. Til og med bananer med svart skinn kan brukes, så lenge innmaten er gul og fin.

Bananforbruket varierer her i huset. Noen ganger spises de fort opp, andre ganger blir de bare liggende. Uansett modning, bananer kan spises i alle faser. Først når de får flere mørke flekker i fruktkjøttet, så dropper jeg dem.

Modne bananer er et sunnere alternativ til sukker og supert å lage cookies av. Når bananen modnes fra grønn til gul og brun øker innholdet av vann og sukker i fruktkjøttet. Vann trekker fra skallet og inn i fruktkjøttet. Skallet blir tynnere, og fruktkjøttet svulmer. Det øker vanninnholdet rundt stivelsen slik at enzymer kommer til begynner å bryte denne  ned (hydrolyseres) til sukker. Sukkeret består av glukose, fruktose og mest sukrose (forhold 20:15:65).

Prøv også en sunnere banankake for litt bedre samvittighet.

Næringsrikt og energitett bananbrød

To skiver bananbrød med hasselnøtter (til sammen ca. 100 gram) gir et energiinntak tilsvarende et lite måltid. Dette måltidet har et høyt innhold av umettede fettsyrer og er en kilde til kostfiber og protein. I tillegg er brødet en kilde til mineralene fosfor, kalium og kobber og vitamin E, B1 og B6. Det inneholder også mindre mengder av de aller fleste andre vitaminer og mineraler fordi jeg har brukt næringsrike ingredienser som mel, sammalt mel, egg og nøtter.

Dette er med andre ord mat med både næring og sunn energi!

Oppskrift: Grovt bananbrød med hasselnøtter

Denne gangen brukte jeg bananer i en banankake som jeg hentet inspirasjonen fra hos Mat på bordet.

Du trenger følgende: 

• 3 godt modne bananer
• 1 egg
• 1,5 dl helmelk
• 50 ml rapsolje
• 2 ss lunken honning
• ½ ts havsalt
• 250 g grovt sammalt hvetemel
• 50 g siktet hvetemel
• 2 ts bakepulver
• 1 dl grovhakkede hasselnøtter
• Smør til å smøre brødformen

Slik gjør du: 

Grovmos bananene med gaffel i en bakebolle. Bland inn egg, melk, olje, honning og salt. Bland godt inn mel og bakepulver. Til slutt vender du inn hasselnøttene.

Hell røren i en smurt brødform.

Stekes på 180°C i 40-50 minutter. Brødet er ferdigstekt når en metallpinne kommer ren ut.

Smaker godt alene eller med syltetøy på.

Vintermat laget av sommerens grønnsaker og lever fra egen kanin.

Det er noe eget over å lage egen mat. Både det å stå på kjøkkenet å kose seg med matlaging, men også det å produsere maten selv.

For all del, jeg kjøper det aller meste i butikken, jeg som alle andre. Men jeg er selvforsynt med poteter. I kjelleren har jeg fremdeles løk fra kjøkkenhagen og på låven har jeg litt pastinakk og sellerirot igjen. Og så har jeg jo kaniner da. Ikke mange, men nok til eget bruk. Kaninkjøtt er lyst og magert. Av innmaten så kan nyrer, lever, hjerte og lunger spises.

Kaninlever er utrolig godt. Den er ikke særlig stor og når du steker den, så blir det ikke mange munnfuller. Så da gjelder det å utnytte innmaten til det fulle. I en enkel rett som dette, kommer leveren godt til rette.

Jeg har også laget leverpostei av kanin. Om det var leveren eller cognac-en som smake best, er ikke godt å si, men godt var det!

Da jeg vokste opp spiste vi ofte kanin til middag, fordi min morfar drev med kaninavl. Da fikk jeg alltid leveren og nyrene som var i gryten. Barn liker jo gjerne mat som er farsebasert, fremfor kjøtt. Lever er like lett å tygge som pølser og kjøttboller. Mon tro det var derfor jeg likte det så godt. Jeg husker i alle fall at jeg syntes jeg var heldig som fikk velge først fra gryten. Som ernærinsbiolog vet jeg også at jeg fikk det mest næringrike i gryten.

Lever er næringsrik mat

Ikke mange matvarer er så næringstette som lever. Den er både mager og proteinrik, men er også utrolig en fin kilde til mineraler og vitaminer. Lever er spesielt rikt på vitamin A. Den er rik på folat og andre B-vitaminer, jern, fosfor sink og en kilde til selen. Rå lever er faktisk en kilde til vitamin C i motsetning til annen animalsk mat, men vitamin C-innholdet går ned når maten varmebehandles. På bramat.no har jeg skrevet mer om innmat som næringsrik mat.

Lever er altså næringsrik mat, men vitamin A-innholdet er såpass høyt at dette er ikke noe en bør storspise av hver eneste dag. Dessuten inneholder lever og annen innmat miljøgifter.

Innmat inneholder også tungmetallet kadmium og miljøgiftene dioksiner og PCB (polyklorerte bifenyl). Dette er også en grunn til ha et moderat inntak. Slik at gevinsten med å spise innmat oppveier ulempene.
Innmat mot mangelsykdommer, Lise von Krogh, Ernæringsbiolog, bramat.no.

Ettersom jeg ikke har mange kaniner og slakter sjeldent, så begrenser dette seg selv og jeg spiser lever med god samvittighet.

Oppskrift: Bakt potet med spicy kaninlever

I denne oppskriften kan du selvsagt bruke lever fra andre dyreslag. Tilbered leveren først når poteten er ferdig. Å steke lever går nemlig utrolig fort.

Du trenger følgende per porsjon:

• 1 stor potet
• 1 kaninlever (ca. 80 gram)
• 2 ts smør
• 1 liten løk, hakket
• 1 liten kvist rosmarin
• 1 ts sriracha-saus
• Salt og pepper

Pakk poteten i aluminiumsfolie og bak den i ovnen på 220°C til den er ferdig. Det tar ca. 1 time. Skjær et kryss i skallet og klem den litt opp slik at den åpner seg.

Skjær leveren i biter. Varm opp smøret og surr løken myk sammen med litt rosmarin. Ha i leverbitene og surr den på middels varme til den er gjennomkokt. Ha i sriracha-saus. Smak til med salt og pepper.

Legg leveren i poteten og hell over sausen, slik at sausen trekker ned i poteten.

Nyt! Smaker godt med litt parmesan på toppen.